Svartburkne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Asplenium trichomanes»)
Svartburkne
Svartburkne er vanlig på berg og i fjellsprekker nord til Troms. Her fra Sørkedalen sent i august.
Nomenklatur
Asplenium trichomanes
L.
Populærnavn
Svartburkne
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBregner
OrdenPolypodiales
FamilieSmåburknefamilien
SlektAsplenium

Svartburkne (latin: Asplenium trichomanes) er en art av klatrende og nøysomme bregner innenfor småburkneslekten i småburknefamilien. Den har to underarter i Norge – vanlig svartburkne (Asplenium trichomanes ssp. trichomanes) og kalksvartburkne (Asplenium trichomanes ssp. quadrivalens).

Svartburkne, etter Moore (1857).

Vanlig svartburkne (Asplenium trichomanes ssp. trichomanes) er 10-20 cm høy, og kjennes på slanke og smale bladplater som er enkelt finnet. Bladstilken kan oppleves å ha mange, parallellstilte småblader snarere enn én, enkeltfliket bladplate. Bladene er grønne vinteren over, og mangler omtrent totalt behåring. Bladskaftene er stive og blanke, enten mørke eller svarte. Midtribben har antydning til vingekanter.

Sporehushopene (sori) er linjeformede med slør (indusium) langs den ene kanten. Sporehushopene framstår som brunrøde og sitter tett i tett under bladet hvor de danner mønstre. Kromosomtallet (n) er 36.

Arten har kort jordstengel, og er ofte klatrende på grunnfjell, i bergsprekker og i ur. Den opptrer i tette tuer eller «buketter». Den foretrekker basefattig berg (basefattig grunn).

Den er vanlig i lavlandet nord til Lavangen i Troms. I Rauma går den opp til 900 moh. Ellers vokser den i skogbeltet på hele den nordlige halvkule.

Kalksvartburkne (Asplenium trichomanes ssp. quadrivalens) er også 10-20 cm høy, og foretrekker baserikt berg (basisik grunn), gjerne kalkstein. Den skilles fra vanlig svartburkne ved at den har enda lengre avstand mellom finnene. Nederst mot bakken er det meget betydelig avstand mellom dem, ofte 3-5 ganger flikenes bredde. Kalksvartburkne vokser i lavlandet og dalstrøk nord til Harstad i Troms, samt i Alta i Finnmark. I Folldal går den opp til 900 moh.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]