Asker sentrum
| Asker sentrum | |||
|---|---|---|---|
_2010_05.jpg) Strøket - en av hovedgatene i Asker sentrum | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Akershus | ||
| Kommune | Asker | ||
| Postnummer | 1383 Asker | ||
| Befolkning | 2966[a] (2021) | ||
| Preposisjon | i Asker sentrum | ||
| Annet | Del av tettstedet Oslo | ||
 Asker sentrum 59°50′07″N 10°26′06″Ø | |||
Asker sentrum er handels- og administrasjonssentrum i Askerbygda og i Asker kommune. Det er også et delområde i kommunen. Asker sentrum avgrenses av Asker stasjon, Asker stadion Føyka og Asker rådhus. Sentrum lå opprinnelig nærmere Asker kirke og Askergårdene noen få hundre meter lengre nord, og fikk sin nåværende beliggenhet etter etableringen av jernbanen i 1872. Dagens Asker sentrum kan derfor regnes som en stasjonsby.
Asker sentrum i dag[rediger | rediger kilde]
Kommunesenteret er i dag et velfungerende sentrum med en god miks av moderne bygninger og eldre trehus. Det er en god balanse mellom de utendørs handlegatene og kjøpesenteret Trekanten, og nærhet mellom handel, tjenester, opplevelser og transport. I tilknytning til senteret, ved Bakerløkka, ligger også Asker kulturhus og Asker bibliotek.
I de gamle lokalene til Østre Asker gård, like ovenfor rådhuset, holder Asker kulturskole til. På den andre siden, nedfor rådhuset, ligger kultur- og selskapslokalet Venskaben og det historiske kunsterhjemmet Hasselbakken. På østsiden av togstasjonen ligger Trafo Kunsthall. Asker sentrum har hyggelige møteplasser og et godt utvalg av serveringssteder.
Stedsutvikling og utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Statens bymiljøpris[rediger | rediger kilde]
Asker sentrum fikk Statens bymiljøpris av Miljøverndepartementet for 2007, hvor temaet var «Uten handel dør sentrum». I juryens begrunnelse het det:
Asker har gjennom de siste 20 årene arbeidet bevisst og kontinuerlig med å finne strategier for å styrke Asker sentrum som handelssted. Dette fordi kommunen erkjenner at handel er viktig for et levende by- og tettstedssentrum.
Wesselkvartalet[rediger | rediger kilde]
I 2022 åpnet Wesselkvartalet i sentrum, tegnet av Vigsnæs+Kosberg++ Arkitekter. Kvartalet er på 20 800 kvadratmeter, fordelt på tre bygg som går i hverandre, med høyder på mellom fire og syv etasjer. Fasadene er i lys teglstein, med kurver i fasadene – beskrevet som bånd som ligger på høykant.[1]
I den norske arkitekturdebatten har kvartalet fra flere hold blitt trukket frem som et eksempel til etterfølgelse.[2][3][4] I 2021 fikk ble arkitektene tildelt Murverksprisen for Wesselkvartalet. I 2022 ble det tildelt utmerkelsen DOGA-merket for design og arkitektur. Juryen legger vekt på at teglfasadene i Wesselkvartalet er tilpasset trehusbebyggelsen og de omkringliggende bygårdene nær jernbanestasjonen, og at prosjektet med sine buede, middelhavsinspirerte former har gitt Asker sentrum et løft.[5][6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Wesselkvartalet». Vigsnæs+Kosberg++ Arkitekter. Besøkt 16. desember 2023.
- ^ «Direktør for Oslos arkitekturfestival: – Norsk boligarkitektur er i kvalitetskrise». Dagsavisen Demokraten. NTB. 17. januar 2022. Besøkt 16. desember 2023.
- ^ «– Vi vil bare si, med forsiktig innestemme, at det som bygges er dritdårlig». arkitektur.no. 6. desember 2023. Besøkt 16. desember 2023.
- ^ Holm, Erling Dokk (14. desember 2023). «Hvorfor blir noen hus så fine? Det handler om kvalitet, ikke om stil.». Aftenposten (Kommentar). Besøkt 16. desember 2023.
- ^ «Sympatisk fortetting viser vei i Asker». doga.no. Besøkt 16. desember 2023.
- ^ Johansen, Dag Otter (4. mars 2023). «Et sted Asker kan være stolte av». Budstikka (Kommentar). Besøkt 16. desember 2023.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Per Otto Borgen, red. (2006). Asker og Bærum leksikon. Drammen: Forlaget for by- og bygdehistorie. ISBN 82-91649-10-3.
- Tor Chr. Bakken (red.): Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon. Kunnskapsforlaget Oslo 2008. ISBN 978-82-573-1534-4
- «Bymiljøprisen til Asker sentrum». Arkitektnytt. 3. juli 2007. Arkivert fra originalen 28. september 2022. Besøkt 16. august 2022.
- Aud Tennøy, Odd Midtskog, Kjersti Visnes Øksenholt, Njål Nore (2014). Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service?. TØI-rapport 1334/2014. Transportøkonomisk institutt. s. 35–43. ISBN 978-82-480-1541-3.
- Perann Sylvia Stokke, Lise Larstuvold, red. (2022). Attraktiv by. Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling. Forbilder fra 2015-2021 (PDF). På oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet. Norske arkitekters landsforbund. s. 26–29.
- SSB: Standard for delområde- og grunnkretsinndeling – Delområde- og grunnkretsinndeling 2020