Asian Infrastructure Investment Bank

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Den asiatiske infrastrukturbanken eller Asian Infrastructure Investment Bank (AIIB) (kinesisk: 亚洲基础设施投资银行, pinyin: Yàzhōu jīchǔ shèshī tóuzī yínháng, kinesisk korttegnsform: 亚投行, Yà tóuxíng) er en multilateral utviklingsbank som ble grunnlagt av en rekke stater i juni 2015 på initiativ fra Folkerepublikken Kina, og som fremstår som et alternativ og mulig konkurrerent til Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den asiatiske utviklingsbanken (ADB). Banken ble grunnlagt av 57 stater, med åpning for signering av nye medgrunnleggere fram til 31. desember 2015. AIIB har sitt hovedkontor i Beijing.

Bak initiativet til grunnleggelsen av denne utviklingsbanken var særlig en kinesisk utilfredshet med amerikansk dominans i Det internasjonale pengefondet, som fra kinesisk synsvinkel ikke rimelig gjenspeilet de globale maktforhold[1]. Idet amerikanerne vegret seg mot å implementere en endring av stemmevektingen i fondet, lanserte Kina initiativet i 2013.

Konkret har de kinesiske initiativtakerne tilbudt at lån skal kunne gis til asiatiske regjeringer med «null rente» - og uten å knytte lån og kreditter til reformer, strukturtilpasning, langsiktige garantier eller andre politiske motytelser fra lånetaker.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

AIIB opplyser at kinesksiek myndigheter tok initiativ til opprettelse av investeringsbanken etter Kinas omfattende runde av statsbesøk i Sentral-Asia i 2014. I alt 22 asiatiske stater signerte et intensjonsdokument (MOU) i oktober 2014, med kinesiske Jin Liqun som AIIBs første generalsekretær. Nye stater ble invitert til medlemskap i AIIB med innmeldingsfrist 31. mars 2015.[2]

De fleste asiatiske land og de fleste større ikke-asiatiske land har sluttet opp om AIIB, med unntak av blant annet Japan og USA. Blant landene som signerte stiftelsesprotokollen i Beijing den 29. juni 2015 inngår økonomiske stormakter som Kina, Vietnam, Sør-Korea, Australia, Brasil, Russland, Tyrkia, Iran, Saudi Arabia, Sveits, Tyskland, Italia, Frankrike, Storbritannia, Spania og Nederland, samt Gulfstatene, New Zealand, Israel, Finland, Island, Sverige og Norge.[3] Før utløpet av 2015 signerte også Thailand, Sør-Afrika, Polen og Danmark.[4]

Medlemsstatene er representert gjennom et regelmessig forhandlingsmøte (Chief Negotiators' Meeting, CNM) som fatter beslutninger om investeringsbankens utvikling. Disse møtene har vært avholdt i:

  • Kunming, Kina, november 2014 (1. CNM)
  • Mumbai, India, januar 2015 (2. CNM)
  • Almaty, Kasakhstan, mars 2015 (3. CNM)
  • Beijing, Kina, april 205 (4. CNM)
  • Singapore, mai 2015 (5. CNM)
  • Beijing, Kina, 29. juni 2015 (stiftelsesmøte)
  • Frankfurt, Tyskland, september 2015 (7. CNM)
  • Jakarta, Indonesia, november 2015 (8. CNM)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]