Asia (band)

Asia
	Steve Howe og Carl Palmer under konsert i Norwalk i 2006.
Opphav	England
Periode	1981–1986 og 1989–
Sjanger	Rock, progressiv rock
Aktive år	1981–
Plateselskap	Geffen, WEA Japan, Resurgence, Snapper, InsideOut, Frontiers, EMI America, King
Nettsted	www.OriginalAsia.com
	Medlemmer
	Geoff Downes; Carl Palmer; Billy Sherwood; Marc Bonilla
	Tidligere medlemmer
	Steve Howe; John Wetton; Mandy Meyer; Pat Thrall; Al Pitrelli; Michael Sturgis; John Payne; Aziz Ibrahim; Tomoyasu Hotei; Elliott Randall; Luis Jardim; Guthrie Govan; Chris Slade; Ian Crichton; Vinny Burns; Sam Coulson; Ron «Bumblefoot» Thal; Jay Schellen
	Notable verk
	Don't Cry, Heat of the Moment
	Logo
	Andre forhold
	Asia på Commons

Asia er et progressiv rock-band som ble grunnlagt i 1981 som en supergruppe med tidligere medlemmer av Yes, King Crimson, Emerson, Lake & Palmer, The Buggles, Uriah Heep, UK, Roxy Music og Wishbone Ash. Gruppa hadde flere singler på hitlisten i løpet av 1980-tallet, med blant andre «Heat of the Moment», «Only Time Will Tell» og «Wildest Dreams».

Historie[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Asia begynte som en tilsynelatende død av gruppene Yes og Emerson, Lake & Palmer, som var to flaggsskip til britisk progrock. Etter bruddet av King Crimson i 1974 ble det lagt flere planer om en supergruppe med bassisten John Wetton inkludert det avbrutte «British Bulldog»-prosjektet til Bill Bruford og Rick Wakeman i 1976.

I 1978 ble Bruford og Wetton ført sammen i bandet UK som etter Brufords avgang utviklet et mer dominerende lydbilde, som ble en forløper til Asias stil. I løpet av 1980, etter at UK brøt opp, ble en ny supergruppeprosjekt bestående av John Wetton, Rick Wakeman, trommeslager Carl Palmer og gitaristen Trevor Rabin foreslått, men Wakeman gikk fra prosjektet før de skrev platekontrakt og i det hele tatt hadde spilt sammen. Noen få år senere startet John Wetton og gitaristen Steve Howe å jobbe sammen. Howe kom fra bruddet til Yes tidlig i 1981.

Howe og Wetton ble så forent med The Buggles/Yes-keyboardist Geoff Downes. Carl Palmer ble senere i prosessen medlem av bandet. (Trevor Rabin ble vurdert som en del av gruppen og «demotape» ble tatt opp, men han forlot prosjektet og takket ja til å slutte seg til Chris Squire og Alan White i det som ble det «nye» Yes).

Bandets tidlige bidrag ble sett på som skuffende av musikkritikere og fans av tradisjonell progrock så på musikken som nærmere radiovennlig og albumorientert pop. Bandet ble likevel godt mottatt av fans som likte Journey, Boston og Electric Light Orchestra. Magasinet Rolling Stone ga Asia en middelmådig anmeldelse, men erkjente at bandets musikk var over vanlig albumorientert standard.

1982–1987[rediger | rediger kilde]

Asias endelige debutalbum (med samme navn) ble en betydelig kommersiell suksess, og ble på de amerikanske albumlistene i 9 uker. Singlene «Only Time Will Tell» og «Heat of the Moment» ble store Top 40-hits mens de var store stadionfavoritter på amerikanske sportsbegivenheter. Begge sangene var sterkt preget av Geoffrey Downes' keyboard og John Wettons stemme i front. En kritikk som gikk igjen var at Wetton og Downes låtskriving var tungt basert på kjærlighetsballader og keyboards. Men i sammenligning til deres 2 neste klassiske album, gikk debutalbumet i retning progrock med hymnen «Wildest Dreams», som viste Carl Palmers fremragende trommespill. «Soul Survivor» er også en minneverdig låt som vekker minner til Yes. Turneen i USA gikk over all forventning og MTV spilte musikkvideoene deres veldig ofte.

Deres neste album Alpha, eller dens singler klarte ikke å repetere listeplasseringene til det første albumet. «Power-balladen» «Don't Cry» kom nesten inn på Top 10 i 1983 mens «The Smile Has Left Your Eyes», en behagelig vokalopptreden av John Wetton, kom bare så vidt inn på spillelistene i USA. Rolling Stone plasserte albumet som et overprodusert kommersielt album, mens andre klaget over at Howe og Palmer var effektivt redusert til «session-musikere».

Ikke overraskende kranglet John Wetton og Steve Howe over retningen til Asia, så i 1984 dro Wetton for en kort periode mens Emerson, Lake & Palmer frontmann Greg Lake erstattet ham før den kjente «Asia in Asia»-turneen i Japan. Etter dette ble Asia startet opp på nytt uten Steve Howe, som fortvilet måtte innse at Yes hadde fått et suksessfull gjenoppstandelse med gitaristen Trevor Rabin. Howe skulle likevel nyte en kort tid med det suksessfulle prosjektet GTR, en annen supergruppe grunnlagt med Steve Hackett fra Genesis.

Det tredje albumet til Asia var Astra, et kommersielt feilgrep, stort sett på grunn av at Geffen Records kansellerte turneen grunnet laber interesse. Mandy Meyer fra Krokus sørget for å tilføre en mer hardrockpreget innfallsvinkel, som med trenden på denne tiden. Bandet nøt en beskjeden «hit single» med Go, med Mayer's heroiske gitar midt på scenen. Denne 1985-besetningen døde ut, selv om Wetton dukket opp igjen i 1987 med et soloalbum, Wetton-Manzanera, med Asia-materiale. Asia bidro også med et soundtrack til Over the Top, en Sylvester Stallone-film.

1988–1996[rediger | rediger kilde]

Geoffrey Downes gjennopplivet Asia i 1989, til en lunken mottagelse fra gamle fans. De turnerte i det tidligere Sovjetunionen i 1990, mens samlealbumet Then And Now presenterte deres gamle hits og nye singler. Albumet Days Like These var på listene i 1991 og frembringet en liten mengde spilletid på MTV. Pat Thrall sluttet seg til Downes, Palmer, Wetton og fremførte klassisk materiale og King Crimson-sanger. John Wetton forlot gruppen for godt i 1992 med fokus på å lage egne album.

Men, Downes fant en ny vei for Asia ved å kontakte vokalisten og bassisten John Payne. Ved å skaffe nye musikere, ledet han Asia gjennom 1990-tallet med en rekke velproduserte, men dårlig solgte album. Comeback-albumet Aqua fra 1992 hadde deler fra Steve Howe og Carl Palmer. Downes' miljøforkjempede single «Who Will Stop The Rain?» fikk mye spilletid på radio, men den tungt promoterte Aqua-turneen med Howe ble dårlig mottatt av bandets fans, spesielt fordi Howe først kom på scenen etter at halve konserten ble spilt. Likevel ble turneen suksessfull nok til å garantere bandets langlivhet.

Geoff Downes gruppe skulle så utgi Aria i 1994 og Arena i 1996. Aria fremstod med tidligere Danger Danger- og den fremtidige Megadeth-gitaristen Al Pitrelli, som senere forlot Asia etter deres korte Aria-turné. Dette underbygger påstanden om at et keyboard-drevet band ofte har trøbbel med å ha en fast gitarist. Videre så fremsto albumet "Arena" med tre forskjellige gitarister, inkludert Ian Crichton fra Saga. «Only Time Will Tell» fra Arena hadde også Paynes vokaler i stedet for Wettons. Sent på 1990-tallet åpnet Downes og Payne hvelvet sitt for å gi ut dobbeltdisken Archiva, en samling av konsertopptak fra både Wetton- og Payne-epoken.

1999–2005[rediger | rediger kilde]

I 1999 ble det, til ekstase blant Asia-fans, ført samtaler mellom Downes og Wetton for å gjennomføre en original Asia-turné med Wetton, Downes og Palmer og en gitarist, siden Howe ikke ville forlate Yes. Dessverre førte ikke forhandlingene frem.

Albumet Aura fra 2001 returnerte til progrock-røttene, men uten å gjenta den kommersielle suksessen til det første albumet. Likevel turnerte gruppen på små arrangement i USA, og red alene på en nostalgibølge. På en konsert i Detroit i oktober 2004 innrømmet Payne og Downes fiaskoen med den kommersielle delen til albumet Aura, og spøkte med at Asia ville starte med hiphop og R&B.

I 2004 ble albumet Silent Nation gjenstand for overraskende god markedsføring på internett. Bandet hadde nå en mer stabil medlemsrekke bestående av Geoff Downes, John Payne, trommeslager Chris Slade og gitaristen Guthrie Govan. Dette albumet klarte å få en bedre listeplassering enn 1992-albumet Aqua. Bandet begynte en akustisk turné med bare Downes og Payne.

Tidlig i 2005 startet hele bandet en turné i Europa og USA, hvor de spilte på små klubber og middels store arenaer. I august 2005 forlot Chris Slade gruppen og ble erstattet av Jay Schellen. Wetton og Downes har i mellomtiden sluttet seg sammen for å spille inn et nytt studioalbum under navnet "Wetton/Downes". "Icon" ble utgitt i 2005. Downes og Wetton uttalte at det ville komme et nytt studioalbum i løpet av 2006.

2006–[rediger | rediger kilde]

Tidlig i 2006 møttes de fire originalmedlemmene Downes, Howe, Wetton og Palmer for å diskutere Asias framtid. De ble enige om å spille inn et nytt studioalbum senere, men de ville reise ut på turné igjen på høsten 2006. I august 2006 startet «gjenforenings-turneen», som fortsatte inn i 2007. Konsertalbumet og DVD-en Fantasia: Live in Tokyo dokumenterer denne turneen.

Sommeren 2007 ble de enige om å samles i studio for å spille inn et nytt album, samtidig fortsatte de å turnere. John Wetton ble syk, og måtte gjennomgå en hjerteoperasjon. Dette gjorde at de gjenstående konsertene måtte utsettes til 2008. I april 2008 kom albumet Phoenix og da Wetton ble frisk igjen, var Asia ute og ga nye konserter. Asia spilte i 2009 flere konserter med originalbesetningen, som også ga ut albumet Omega i 2010.

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Nåværende

Geoff Downes – keyboards og vokal (også medlem av Yes, tidligere i The Buggles)
Carl Palmer – trommer (tidligere i Emerson, Lake & Palmer)
Billy Sherwood – bass
Marc Bonilla – gitar

Tidligere

John Wetton – bass og vokal (tidligere i King Crimson, Wishbone Ash og UK)
Steve Howe – gitar og vokal (nå i Yes)
Mandy Meyer – gitar og vokal
Pat Thrall – gitar og bakgrunnsvokal
Al Pitrelli – gitar
Mike Sturgis – trommer
John Payne – bass og vokal
Aziz Ibrahim – gitar
Ron «Bumblefoot» Thal – gitar og vokal

Tomoyasu Hotei – gitar
Elliott Randall – gitar
Luís Jardim – perkusjon
Guthrie Govan – gitar
Chris Slade – trommer
Ian Crichton – gitarist (fra den canadiske progrockgruppen Saga).
Vinny Burns – turnerende gitarist for 'Aqua.'
Sam Coulson – gitar
Jay Schellen – trommer

Andre musikere som har vært innom bandet som gjesteartist eller liknende en kort periode uten å være medlem:

Greg Lake – bass og vokal, midlertidig erstatning til Asia-turneen i 1983. (tidligere i Emerson, Lake and Palmer)
Simon Phillips
Steve Lukather
Ant Glynne
Scott Gorham
Tony Levin

Diskografi[rediger | rediger kilde]

1982 Asia (Downes, Wetton, Howe, Palmer)
1983 Alpha (Downes, Wetton, Howe, Palmer)
1985 Astra (Downes, Wetton, Meyer, Palmer)
1990 Then & Now (Downes, Wetton)
1992 Aqua (Downes, Payne, Howe, Pitrelli, Palmer)
1994 Aria (Downes, Payne, Pitrelli, Sturgis)
1996 Arena (Downes, Payne, Sturgis, Ibrahim, Randall, Hotei, Jardim)
1996 Archiva 1 (Downes, Payne, Glynne)
1996 Archiva 2 (Downes, Payne, Glynne)
1999 Rare (Downes, Payne)
2000 Aura (Payne, Downes, Howe, Crichton, Randall, Thrall, Govan, Slade, Sturgis, Colaiuta, Jardim, Levin)
2004 Silent Nation (Downes, Payne, Govan, Slade)
2008 Phoenix (Downes, Wetton, Howe, Palmer)
2010 Omega (Downes, Wetton, Howe, Palmer)
2012 XXX (Downes, Wetton, Howe, Palmer)
2014 Gravitas (Downes, Wetton, Coulson, Palmer)