As Tears Go By

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«As Tears Go By»
Singel med The Rolling Stones
AlbumDecember's Children
B-side«Gotta Get Away»
Format7"
Utgitt18. desember 1965 (USA)
Innspilt26. oktober 1965, IBC Studios, London
SjangerBarokk-pop
Lengde2:45
SpråkEngelsk
Komponist(er)Mick Jagger, Keith Richards, Andrew Loog Oldham
Låtskriver(e)Mick Jagger, Keith Richards og Andrew Loog Oldham
Produsent(er)Andrew Loog Oldham
Plass i kronologi
«Get Off of My Cloud»
(1965)
«As Tears Go By»
«19th Nervous Breakdown»
(1966)
«As Tears Go By»
Singel med Marianne Faithfull
A-side«As Tears Go By»
B-side«Greensleeves»
Format7"
UtgittJuni 1964
Innspilt1964
SjangerBarokk-pop
Lengde2:33
SpråkEngelsk
Komponist(er)Mick Jagger, Keith Richards, Andrew Loog Oldham
Låtskriver(e)Jagger, Richards, Oldham
Produsent(er)Andrew Loog Oldham
Plass i kronologi
«As Tears Go By»
«Blowin' in the Wind»
(1964)

«As Tears Go By» er en sang skrevet av The Rolling Stones' vokalist, Mick Jagger, gitarist Keith Richards samt deres manager, Andrew Loog Oldham, og var en storhit for både Marianne Faithfull i 1964 og for The Rolling Stones i 1966.

Sangen er én av de første originalkomposisjonene til Jagger og Richards. Inntil da hadde The Rolling Stones hovedsakelig fremført coverversjoner av Chuck Berry-låter. [1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Myten som omgir sangens tilblivelse, er at The Rolling Stones manager Andrew Loog Oldham låste Jagger og Richards inne på et kjøkken og tvang dem til å skrive en sang sammen.[2] Han foreslo til og med hva slags type sang han ønsket: «Jeg ønsker en sang med mursteinsvegger rundt hele seg, høye vinduer og ingen sex».

Resultatet ble i begynnelsen «As Time Goes By», tittelen på sangen som Dooley Wilson fremførte i filmen Casablanca.[2] Det var Oldham som forandret «time» til «tears». Oldham gav deretter balladen (et format som The Rolling Stones til da ikke var kjent for) til Marianne Faithfull, dengang 17 år gammel, for å spille den inn som en B-side. Suksessen til innspillingen tvang plateselskapet, Decca Records, til å bytte om sangen til A-siden.[2] Den ble en meget populær single og satte i gang Faithfulls karriere som en stor sanger.

Rolling Stones[rediger | rediger kilde]

The Rolling Stones spilte inn sin egen versjon 26. oktober 1965 i IBS Studios, London. Innspillingen er notabel for sitt tunge strykearrangement av Mike Leander.[2] Produsent var Andrew Loog Oldham. Den var én av tre sanger («(I Can't Get No) Satisfaction» og «19th Nervous Breakdown» var de andre to) som bandet fremførte live på Ed Sullivan Show i 1966.[2]

«As Tears Go By» ble utgitt på single 18. desember 1965 av deres amerikanske plateselskap, London Records, på grunn av folkelige krav etter at radiodisc jockeyer over hele landet begynte å spille sangen fra bandets nyligst utgitte album December's Children. Sangen ble senere utgitt i Storbritannia i februar 1966 kun som B-siden til singelen 19th Nervous Breakdown.[2]

Sporliste[rediger | rediger kilde]

  • A: «As Tears Go By»
  • B: «Gotta Get Away» (USA)

Personell[rediger | rediger kilde]

Den ble fremført live på turné for første gang i november 2005 på The Rolling Stones' A Bigger Bang-turné. En fremførelse fra 2006-etappen av turnéen ble foreviget på livealbumet Shine a Light fra 2008.

Coverversjoner[rediger | rediger kilde]

  • En annen liveversjon innbefatter en utførelse av den franske popstjernen Vanessa Paradis og Mariane Faithfull akkompagnert av gitaristen Johnny Marr under en tributtkonsert for Linda McCartneyRoyal Albert Hall i april 1999.
  • Den ble oversatt til italiensk («Con le mie lacrime») og utgitt i 1966 som bonusspor på singelalbumet As Tears Go By. Sangen ble også fremført live på den siste A Bigger Bang-turnéen i Milano juli 2006.
  • Nancy Sinatra utgav en cover-versjon på albumet Boots fra 1966 og P.P. Arnold i 1970, nok engang produsert av Andrew Loog Oldham.
  • Sangen finnes på Psychic TVs album med demoinnspillinger, A Pagan Day, fra 1984.
  • New Age-gruppen Angels of Venice gjorde en instrumental coverversjon på deres selvbetitlede album fra 1999.
  • Den har blitt spilt inn på katalansk av sangeren Maria del Mar Bonet fra Mallorca.
  • Det britiske indiepopbandet The Primitives utgav den på 12"-platen Sick of It og er en regulær del av deres liveshows.
  • Briget Boden utgav en coverversjon på albumet Chill Out in Paris Vol 2 (2002).

Norsk versjon[rediger | rediger kilde]

Jan Ø. Nielsen har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Jeg sitter her og gråter». Småfolk har spilt inn sangen. Den ble utgitt på LP-platen Småfolk (Talent TLS 2042) i 1981.[3]

På TV[rediger | rediger kilde]

The Rolling Stones versjon ble fremført i sluttscenen i sesong fem-finalen, Both Sides Now, i den amerikanske TV-serien House[4] under bryllupet til Cameron og Chase og innleggelsen av House på et psykiatrisk sykehus.

Listeplasseringer[rediger | rediger kilde]

Artist Liste Høyeste
plassering
Uker på listen Dato for listeplassering
Marianne Faithful Storbritannias flagg Storbritannia[5] 9 13 15. august 1964
Marianne Faithfull USAs flagg Billboard Hot 100-listen[6] 22 1964
The Rolling Stones USAs flagg Billboard Hot 100-listen[7] 6 1966

Referanser[rediger | rediger kilde]