Arthur Conolly

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arthur Conolly
ArthurConolly.jpg
Født2. juli 1807
London
Død17. juni 1842 (34 år)
Bukhara
Far Valentine Conolly
Søsken John Conolly, Henry Valentine Conolly, Edward Conolly
Beskjeftigelse Oppdagelsesreisende, skribent, diplomat
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Medlem av Royal Society
Utmerkelser Fellow of the Royal Society

Arthur Conolly

Arthur Conolly (født 2. juli 1807 i London; halshugget 17. juni 1842 i Bukhara) var en britisk reisende, militær og diplomat. Conolly utmyntet i et brev til en venn begrepet «The Great Game».[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Arthur Conolly var den tredje av de seks sønner av Valentine Conolly, som var blitt rik i India. Han ble foreldreløs ssom tolvåring - foreldrene døde da med få dagers mellomrom.

Virke i Sør- og Sentral-Asia (The Great Game)[rediger | rediger kilde]

I januar 1823 ble han cornet i 6th Bengal Native Light Cavalry. Den 13. mai 1825 ble han forfremmet til løytnant, og 30. juli 1838 til kaptein.

Etter at han hadde vært i England for å komme seg etter en sykdom, fikk han tillatelse til å vende tilbake til Østen landeveien. Den 10. august 1829 reiste han via Hamburg, St. Petersburg, Tbilisi og Teheran til Astrabad. Der forkledte han seg som en innfødt handelsmann og forlot byen den 26. april 1830 med kurs mot Khiva.

Underveis ble han tatt til fange og ranet, men unnfikk å bli solgt som slave, og ble sluppet fri.[trenger referanse] Han vendte tilbake til Astrabad og reiste nå via Mashhad, Herat og Kandahar til India, hvor han ankom 14. januar 1831. I 1834 ble han assistent fot regjeringsagenten i Rajputana.

I 1838 var han på hjemlov i London.

På denne tiden ble russiske og persiske borgere solgt som slaver i de sentralasiatiske stater Khiva, Khokand og Bukhara, bestemte Russland seg for å sende straffekspedisjoner til regionen, og var dermed i begrep med å kunne utvide sitt innflytelsesområde i Sentral-Asia. Dette utløste i sin tur bektyring i London i henblikk på India, som var dominert av Det britiske ostindiske kompani. Conolly foreslo da at man skulle innlede forhandlinger med regionens makthavere og slik bygge allianser med deres stater mot den russiske maktutberedelse.[2]

Conolly forlot London 11. februar 1839, utstyrt med anbefalelsesskriv fra Lord Auckland. Etter et opphold i India kom han våren 1840 til Kabul, der han ble engasjert i den britiske sendemann William Hay Macnaghtens stab og tok del i erobringen av Afghanistan under den første anglo-afghanske krig.

Han forlot Afghanistan mot slutten av september, og reiste om Merv til Khiva og Kokand. Han ankom Bukhara i oktober 1841 og ville der bevirke løslatelsen av Charles Stoddart, som hadde sittet fengslet der siden desember 1838. Til å begynne med ble Conolly tatt vennlig imot. Men da emiren ikke fikk noe svar på et brev han hadde sendt til dronning dronning Victoria, følte han seg ført ved nesten og så på Conolly som en bedrager. Da Storbritannia så under første anglo-afghanske krig ble tilføyet en militær katastrofe og fornedrelse ved generalmajor William Elphinstones tilbaketog gjennom Khyberpasset, bestemte emiren seg for å la henrette begge sine britiske fanger for spionasje.[3]

Den 17. juni 1842 ble Stoddart og Conolly henrettet på plassen foran Ark-citadellet.

I 1845 foretok pastoren Joseph Wolff en reise for å finne ut hva som var skjedd med de to offiserene. Han og hans hustru kom så vidt fra det med livet, og skrev om omfattende skildring av sine reiser i Sentral-Asia, som gjorde Conolly og Stoddart til velkjente navn i Storbritannia for lange tider.

Skrifter[rediger | rediger kilde]

  • A Journey to the North of India. To bind. London 1834.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John Grover: The Bokhara Victims. London 1845.
  • Peter Hopkirk: The Great Game. On Secret Service in High Asia. London 1990.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Peter Hopkirk: The Great Game. On Secret Service in High Asia. London 1990, s. 123.
  2. ^ Peter Hopkirk: The Great Game. On Secret Service in High Asia. London 1990. s 233-234.
  3. ^ Peter Hopkirk: The Great Game. On Secret Service in High Asia. London 1990. s 236, 278.