Artemisia II av Karia
Artemisia II av Karia (gresk: Ἀρτεμισία; død 350 f.kr) var søster, hustru og etterfølger av kong Maussolos av Halikarnassos. Hun var datter av Hekatomnos og etter sin broren og ektefellens død, styrte hun selv fra 353 til 351 f.Kr. Hennes styre var utført etter de samme prinsipper som hennes ektemann (se definisjonen av «satrap» og dens opprinnelse). Hun støttet således det oligarkiske partiet på øya Rhodos.[1][2]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Hun er kjent i historien for sin ekstraordinære sorg etter at hennes mann (og bror) Maussolos hadde gått bort. Hun skal ha blandet hans aske i sin daglige drikke, og for gradvis å ha pint seg til døde i løpet av de to årene hun overlevde ham. Hun benyttet seg av de mest framstående greske retorikere til hylle hans pris i sine taler. For å bevare hans minne bygget hun i Halikarnassos et mektig og majestetisk monument, listet av Antipatros av Sidon som et av de syv underverkene av den antikke verden og hvis navn senere ble fellesbetegnelse for alle strålende gravmonumenter (mausoleum, μαυσωλεῖον).[3][4][5][6][7][8]
Mausoleum[rediger | rediger kilde]
Mausoleet i Halikarnassos var ca 140 meter i høyde og omgitt på alle fire hjørnene av 36 marmorsøyler, ni på hver av de fire sidene. Disse ble prydet med skulpturelle relieffer gjort på hvert hjørne av fire kjente greske skulptører. Vestsiden ble gjort av Leochares, nordsiden ble gjort av Bryaxis, østsiden av Skopas fra Paros, og det gjenværende hjørnet ble gjort av Timotheus. En femte kunstner ved navn Pteron ble innkalt etter Artemisias død. Han kronet den eksisterende storslåtte monumentet med en pyramideformet kuppel som var like høy og som inneholdt 24 trinn. En sjette skulptur ved navn Pythios la til det samlede kunstverket på toppen av monumentet en skulpturgruppe i marmor bestående av stridsvogn trukket av fire hester. Artemisia elv rakk aldri å se fullførelsen av det mektige monumentet.
Andre monumenter[rediger | rediger kilde]
Et annet berømt monumentet som ble reist av henne på Rhodos for å feire hennes erobring av øya. De rhodesiske innbyggerne, etter at de gjenvant deres frihet, gjorde den utilgjengelig, og av den grunn ble senere kalt for Abaton (gresk: άβατον; fra α - ikke + βαίνω - å trå), et generelt begrep for hva som er utilgjengelig.[9]
Senere i populærkulturen[rediger | rediger kilde]
Artemisia er referert i 12 Days, en amerikansk tegneserien i mangastil, gjort av June Kim. Den handler om en kvinne som sørger over sin tidligere jentekjæreste ved å drikke hennes aske i fruktdrikk.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Diodorus Siculus: Bibliotheca, xvi. 36, 45
- ^ Demosthenes: Taler, «Om friheten til rhodesierne», 11, 27 (engelsk)
- ^ Cicero: Tusculanae Disputationes, iii. 31
- ^ Strabon: Geografi, xiv. 2
- ^ Aulus Gellius: Noctes Atticæ, x. 18
- ^ Plinius den eldre: Naturalis Historia, xxv. 36, xxxvi. 4
- ^ Valerius Maximus: Facta et dicta memorabilia, iv. 6
- ^ Suda: oppslagsord «Artemisia» Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., «Mausolos» Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine.
- ^ Vitruvius: De architectura, ii. 8
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Smith, William (red.) (1867): «Artemisia (2)» Arkivert 11. mai 2006 hos Wayback Machine., Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, Boston
- Boccaccio, Giovanni (2001): Famous Women, oversatt til engelsk av Virginia Brown, Harvard University Press; ISBN 0-674-01130-9. s. 115–118
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Artemisia II – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Artemisia av Jona Lendering, Livius
