Arno Berg
| Arno Berg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. feb. 1890[1][2][2] Göteborg[1] | ||
| Død | 1. juni 1974[1][2][2] (84 år) Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Kungliga Tekniska högskolan | ||
| Barn | Knut Berg[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund (1974–) (Oslo)[3] | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Arno Berg (født 14. februar 1890 i Göteborg, død 1. juni 1974 i Oslo) var arkitekt og Oslos første byantikvar. Bergs navn er særlig knyttet til bevaringen av fortidsminner i Oslo hvor han var en pådriver. Han ga også ut flere bøker.
Berg var utdannet ved Chalmerska institutet i Göteborg og tok diplomeksamen i Stockholm i 1914. I studietiden kom han i kontakt med norske studenter. På denne tiden var mulighetene for arbeidsoppgaver for arkitekter små i Sverige, i motsetning til hva det var i Norge. Berg reiste derfor til Christiania i 1916. Han ble ansatt hos arkitektene Andreas Bjercke og Georg Eliassen, som på dette tidspunkt hadde vunnet en arkitektkonkurranse om oppføringen av nytt kontorbygg for hovedkontoret til Den norske Amerikalinje på Jernbanetorget 2.
I tillegg fikk Berg ansvar for oppmålingen og forberedelsene til flyttingen av Generalitetsgården fra Dronningens gate 15 til Norsk Folkemuseum. I 1918 ble han ansatt ved Folkemuseet som amanuensis og bygningshistoriker og var med på å bygge ut gamlebyen i museet. Stillingen ble inndratt i 1926, og Berg mistet dermed arbeidet. Allerede året etter ble han kontaktet av byarkitekt Harald Aars og bedt om å være sekretær for Selskabet for Oslo Byes Vel. Han fikk også ansvaret for tidsskriftet St. Hallvard. Som leder av Selskabet for Oslo Byes Vel fungerte han etter hvert i praksis som en antikvar. Da Oslo kommune opprettet en byantikvar-stilling i 1956, ble Berg ansatt som hovedstadens første byantikvar.
Bevaringen av Basarene ved Oslo domkirke, bebyggelsen i Homansbyen, Karl Johan-kvartalet og Regjeringskvartalet var saker Berg kjempet for og som han helt eller delvis lyktes med. I tillegg var restaureringen av Akershus slott, Rådmannsgården og Oslo ladegård for en stor del et resultat av Bergs innsats.
Arno Berg var gift med Signe Mowinckel Larsen (1887–1966). De fikk sønnen Knut Berg, senere kunsthistoriker og direktør for Nasjonalgalleriet.
Utmerkelser og heder[rediger | rediger kilde]
Berg var mottaker av St. Hallvard-medaljen[4] og fikk kommandørkorset av St. Olavs Orden. Arnold Haukeland utførte en byste av ham som ble avduket ved Oslo ladegård i 1972; dette minnesmerket ble i 2009 flyttet til Arno Bergs plass. Plassen hadde hett Gyldenløves plass frem til 1975. Arno Berg bodde i «Gyldenløves hus» i Gyldenløves gate 27 fra 1929. Huset ligger med fasade mot plassen.
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e nbl.snl.no, besøkt 6. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Arno_Berg[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 27. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- «(no) Arno Berg». Norsk biografisk leksikon.
- Byantikvaren – 50 år som "vaktbikkje" - fra Byarkivet
- Avduking av Arno Berg - fra Byantikvaren
- Arno Berg kom hjem til Frogner[død lenke] fra Lokalavisen Frogner med bilder av Arnold Haukelands byste