Hopp til innhold

Arne Haugestad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arne Haugestad
Haugestad (t.v.), daglig leder i Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC, taler til et folkemøte i 1972
Født19. juni 1935Rediger på Wikidata
Horten (Norge)
Død23. sep. 2008[1]Rediger på Wikidata (73 år)
Horten (Norge)
BeskjeftigelseAdvokat, advokat, forsvarer, forsvarer Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradCand.jur. (1960) (deles ut av: Universitetet i Oslo)
Utdannet vedDet juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
NasjonalitetNorge
Medlem avFolkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC

Arne Haugestad (1935–2008) var en norsk jurist. Han var høyesterettsadvokat, ekspedisjonssjef i Justisdepartementet, sjef for Fengselsstyret og sorenskriverLillehammer.[2] Haugestad var daglig leder for Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC fra 1970 til 1973 og forsvarer for Arne Treholt fra 1985 til 1992.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]
Haugestad, da som daglig leder i Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC, taler til et folkemøte i juni 1972.

Arne Haugestad var sønn av høyesterettsadvokat Einar Haugestad (1903–84) og Ellen Margareta Thelin (1908–99). Han flyttet til Oslo som tolvåring og tok examen artium der i 1954. 1960 avla han juridisk embetseksamen. Han var formann i Det Norske Studentersamfund i 1961 og leder av Norsk Studentunion i 1958. Han ble gift i 1959 med Anne Lise Jahr (1936–2006), datter av handelsmann Erling Jahr (1901–57) og Olaug Hestnæs (1907–86).

Haugestad var daglig leder for Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC fra 1970 til 1973 og forsvarer for Arne Treholt fra 1985 til 1992.

Mens han var ekspedisjonssjef i Justisdepartementet og sjef for Fengselsstyret i perioden fra 1975 til 1980, hadde han ansvaret for kriminalmeldingen under justisminister Inger Louise Valle fra Arbeiderpartiet. Der ble det foreslått tiltak som ville ha ført til atskillig reduksjon i bruk av fengselsstraff. Meldingen nedtonet det individuelle ansvaret og den allmennpreventive begrunnelsen for straff. I stedet la den større vekt på sosiale årsaker til lovbrudd.

Lekkasjesaken

[rediger | rediger kilde]

Haugestad forbindes spesielt med lekkasjesaken som førte til at Per Borten måtte gå av som statsminister. Det var under en flyreise i 1971 at Borten ba Haugestad om å lese et notat der det framgikk at et fransk kommisjonsmedlem mente Norge ikke burde søke om medlemskap da motstanden i folket var meget sterk. Innholdet i notatet ble slått stort opp i Dagbladet, og det førte til en intens kildejakt. Flere mente at Haugestad måtte være kilden. Det ble senere klarlagt at det ikke var Haugestad, men Ole N. Hoemsnes som var Dagbladets kilde.[3]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.dagbladet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ VG:Arne Haugestad er død
  3. ^ Ole N. Hoemsnes (1986). Skjebnedøgn : om Borten-regjeringens fall. Gyldendal. ISBN 8205169217. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]