Arne Haugestad
| Arne Haugestad | |||
|---|---|---|---|
_(DEX_PR_021639).jpg) | |||
| Født | 19. juni 1935 Horten (Norge) | ||
| Død | 23. sep. 2008[1] (73 år) Horten (Norge) | ||
| Beskjeftigelse | Jurist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Arne Haugestad (1935–2008) var en norsk jurist. Han var høyesterettsadvokat, ekspedisjonssjef i Justisdepartementet, sjef for Fengselsstyret og sorenskriver på Lillehammer.[2] Haugestad var daglig leder for Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC fra 1970 til 1973 og forsvarer for Arne Treholt fra 1985 til 1992.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Arne Haugestad var sønn av høyesterettsadvokat Einar Haugestad (1903–84) og Ellen Margareta Thelin (1908–99). Han flyttet til Oslo som tolvåring og tok examen artium der i 1954. 1960 avla han juridisk embetseksamen. Han var formann i Det Norske Studentersamfund i 1961 og leder av Norsk Studentunion i 1958. Han ble gift i 1959 med Anne Lise Jahr (1936–2006), datter av handelsmann Erling Jahr (1901–57) og Olaug Hestnæs (1907–86).
Haugestad var daglig leder for Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC fra 1970 til 1973 og forsvarer for Arne Treholt fra 1985 til 1992.
Mens han var ekspedisjonssjef i Justisdepartementet og sjef for Fengselsstyret i perioden fra 1975 til 1980, hadde han ansvaret for kriminalmeldingen under justisminister Inger Louise Valle fra Arbeiderpartiet. Der ble det foreslått tiltak som ville ha ført til atskillig reduksjon i bruk av fengselsstraff. Meldingen nedtonet det individuelle ansvaret og den allmennpreventive begrunnelsen for straff. I stedet la den større vekt på sosiale årsaker til lovbrudd.
Lekkasjesaken[rediger | rediger kilde]
Haugestad forbindes spesielt med lekkasjesaken som førte til at Per Borten måtte gå av som statsminister. Det var under en flyreise i 1971 at Borten ba Haugestad om å lese et notat der det framgikk at et fransk kommisjonsmedlem mente Norge ikke burde søke om medlemskap da motstanden i folket var meget sterk. Innholdet i notatet ble slått stort opp i Dagbladet, og det førte til en intens kildejakt. Flere mente at Haugestad måtte være kilden. Det ble senere klarlagt at det ikke var Haugestad, men Ole N. Hoemsnes som var Dagbladets kilde.[3]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1970 ABC om EEC
- 2004 Kappefall : et varslet justismord – ISBN 82-03-18219-4
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.dagbladet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ VG:Arne Haugestad er død
- ^ Ole N. Hoemsnes (1986). Skjebnedøgn : om Borten-regjeringens fall. Gyldendal. ISBN 8205169217.