Arne Dørumsgaard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arne Dørumsgaard
Født7. des. 1921[1][2]Rediger på Wikidata
Stavanger
Død13. mars 2006[1][2]Rediger på Wikidata (84 år)
Marzio
BeskjeftigelseLingvist, sanger, komponist, oversetter Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserBastianprisen

Arne Dørumsgaard (født 7. desember 1921 i Fredrikstad, død 13. mars 2006 i Varese i Italia) var en norsk komponist, gjendikter og samler. Han var meget av sitt liv bosatt i Marzio i Italia.

Han er mest kjent som gjendikter av over 20 bind poesi fra Kina, Japan og Korea, og som samler av musikk. Dørumsgaard var statsstipendiat fra 1975.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Hans virke som komponist utspant seg i perioden 1941-1951. Dørumsgaard flyttet fra Norge til Paris i 1950 i et «selvpålagt eksil», i protest mot norske myndigheters behandling av Kirsten Flagstad. I Paris studerte han sang, og arbeidet som akkompagnør, plateprodusent og sanger. Dørumsgaard ble medlem i Norsk Komponistforening i 1943, men meldte seg ut av foreningen i 1953.

Etter at han i 1968 bosatte seg i Marzio begynte han en omfattende samling av musikk. Det lydfestede materialet omfatter foruten noen sylinderopptak, ca. 40 000 78-plater, ca. 30 000 LP-plater, ca. 10 000 spolebånd og ca. 2 000 lydkassetter og CD-plater. Samlingen er enestående i sin profil (interpretasjonshistorie) og blant de største private samlingene i verden. Dørumsgaard var blant initiativtakerne til opprettelsen av Norsk Lydarkiv i Oslo i 1965 og tilbød sin musikksamling til den norske stat i 1982, uten å møte en positiv respons. I 1984 overdro Dørumsgaard sin samling til Stavanger kommune under forutsetning av at samlingen skulle forbli og videreutvikles i Italia til hans død og at Stavanger opprettet forskningsstiftelsen Norsk Lydinstitutt Stavanger som skulle overta samlingen ved hans bortgang.[3]

Han begynte arbeidet med gjendiktninger i 1949, og utga i 1951 Blomster fra de keiserlige haver : Kinesisk lyrikk i norsk gjendiktning. Arbeidet ble avsluttet i 1985, med det tyvende bindet. I 1970 utga han essayet Om å gjendikte kinesisk poesi. Gjendiktningene har i noen grad vært karakterisert[av hvem?] som ordrik og siselerende, men det er ingen tvil[av hvem?] om innsiktsfullheten og kunnskapene.

Våren 1976 var Dørumsgaard vert for Dalai Lama og hans følge i ca to uker i Marzio.

Fra 1975 var Dørumsgaard statsstipendiat. For sitt arbeid med gjendiktningene av Østens gamle poesi har Dørumsgaard mottatt tidsskriftet Ordets pris i 1971, Bastianprisen i 1979 og han ble utnevnt til æresdoktor i litteratur ved universitetet i Taipei, Kina i 1982. For sitt samlede virke innen musikk og litteratur ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1994. I 1942 giftet han seg med pianisten Tora Øwre; de fikk to barn. I april 1950 giftet han seg med Louise Montagne i Antibes i Frankrike De fikk en sønn; Claude Francoise Pierre Dørumsgaard. Skilt i 1964. I 1971 giftet han seg med lyrikeren og maleren Nella Valenza i Marzio i Nord-Italia.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Deltar på[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 123098699[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w64q7vgk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Espeland, Anett Johansen (9. november 2020). «Fikk musikk verdt millioner for én krone – kan ende i retten». NRK. Besøkt 13. november 2020. «Dørumsgaards gave besto av 80.000 plateinnspillinger, 10.000 spolebånd, 5000 kassetter og 3000 musikkbøker.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arne_Dørumsgaard&oldid=20907582»