Arminianisme
Arminianisme er en soteriologisk lære innen den protestantiske kristendommen basert på de teologiske ideene til den reformerte hollandske teologen Jacobus Arminius (1560–1609) og hans etterfølgere remonstrantene. Doktrinene innen arminianismen er en del av læren i mange evangelisk-protestantiske trosretninger. Den anglikanske presten John Wesley var påvirket av læren og derfor er kanskje arminianismen mest tydelig i metodismen.
Historie
[rediger | rediger kilde]Arminius' lære stod i opposisjon till den kalvinistiske lære om dobbel predestinasjon, det vil si at det finnes en forutbestemt bestemmelse (skjebne) for hvert menneske som enten fører til frelse eller til evig død. I stedet anså Arminius at læren om menneskets fri vilje lar seg kombinere med troen på at Gud er allmektig og allvitaede, og la vekt på de tegn av kjærlighet som Gud står for. Han ville mildne Calvins strenge predestinasjonslære, som han anså å bygge på Guds vilkårlighet. Arminius mente at Gud utelukkende fordømmer dem som ikke vil omvende seg eller ikke tror på Kristi forsoningsoffer for våre synder.
Armininius' lære ble kort etter hand død formelt fordømt på den kalvinistiske Synoden i Dordrecht 1618-19.[1]
Men arminianismen ble ikke desto mindre en relativt innflytelserik strømning i Europa och inspirerte till en øket humanistisk kulturstrømning. Som religiøs innretning, i form av egne separate trossamfunn, er den i modernere tider relativt liten, men ettersom den influerte på Den engelske kirke (offisielt fra og med 1628), metodismens grunnlegger John Wesley samt reformerte vekkelsesbevegelser i USA på midten av 1800-tallet, lever dens lærestandpunkt videre i det anglikanske kirkefellesskap, metodismen og blant evangelikale samfunn i USA som Church of God, Church of God in Christ og Assemblies of God, og i de fleste amerikanske baptistiske samfunn.[2]
Begrepet arminianisme blir således mest brukt for å beskrive trosretninger som følger den opprinnelige læren til Arminius, men det blir også brukt som et samlebegrep for meningene til Hugo Grotius, John og Charles Wesley. Man kan dele arminianismen inn i to hovedgrupperinger: klassisk arminianisme som følger Armanius' lære og wesleyansk arminianisme som følger John Wesleys lære. Wesleyansk armanianisme er noen ganger synonymt med metodisme. Mange kritikere hevder at arminianismen inkluderer pelagianisme i sin lære, men tilhengere av begge hovedretningene er sterkt uenig i dette.
Forsøksvis presisering
[rediger | rediger kilde]Arminianismen bekjenner seg til disse prinsippene.
- Det er umulig for et menneske å forsøke å oppnå frelse i egen kraft.
- Frelsen er oppnåelig på grunn av Guds nåde og kan ikke bli nådd som følge av gode gjerninger.
- Menneskelig bestrebelse kan ikke føre til frelse.
- Guds utvelgelse blir gjort ut i fra om mennesket tror på Jesu Kristi offer og hans herredømme.
- Kristus forsonet seg på vegne av alle mennesker.
- Guds nåde gis ikke til dem som frivillig fornekter Kristus.
- Frelsen kan mistes dersom personen ikke lever i tro.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Engelsk
- Leroy F. Forlines: The Quest for Truth. Answering Life’s Inescapable Questions. Randall House Publications, Nashville TN 2001, ISBN 0-89265-962-9.
- Roger Forster, V. Paul Marston: God’s Strategy in Human History. Expanded new-millennium edition. Wipf and Stock Publishers, Eugene OR 2000, ISBN 1-57910-273-5.
- Herbert McGonigle: Sufficient Saving Grace. John Wesley’s evangelical Arminianism. Paternoster Press, Carlisle u. a. 2001, ISBN 1-84227-045-1 (Paternoster Biblical and Theological Monographs – Studies in Evangelical History and Thought).
- Roger E. Olson: Arminian Theology. Myths and Realities. Intervarsity Press, Downers Grove IL 2006, ISBN 0-8308-2841-9.
- David Pawson: Once Saved, Always Saved? A Study in Perseverance and Inheritance. Hodder & Staughton, London 1996, ISBN 0-340-61066-2.
- Robert Picirilli: Grace, Faith, Free Will. Contrasting Views of Salvation. Calvinism and Arminianism. Randall House Publications, Nashville TN 2002, ISBN 0-89265-648-4.
- J. Matthew Pinson u. a. (utg.): Four Views on Eternal Security. Zondervan, Grand Rapids MI 2002, ISBN 0-310-23439-5 (Counterpoints).
- Robert Shank: Elect in the Son. Bethany House Publishers, Minneapolis MI 1989, ISBN 1-55661-092-0.
- Jerry L. Walls, Joseph R. Dongell: Why I Am Not a Calvinist. InterVarsity Press, Downers Grove IL 2004, ISBN 0-8308-3249-1
- John Wesley: The Question: „What Is an Arminian?“ Answered by a Lover of Free Grace.
- Steve Witski: Free Grace or Forced Grace? I: The Arminian Magazine, 19, 1, Spring 2001.
Tysk
- Walter Klaiber, Manfred Marquardt: Gelebte Gnade. Grundriss einer Theologie der Evangelisch-methodistischen Kirche. 2. Auflage, Edition Ruprecht, Göttingen 2006, ISBN 3-7675-9497-8 (Veröffentlichungen der Evangelisch-methodistischen Kirche).
- Walter Klaiber, Wolfgang Thönissen (utg.): Rechtfertigung in freikirchlicher und römisch-katholischer Sicht. Edition Anker u. a., Stuttgart u. a. 2004, ISBN 3-7675-7071-8.
- Wilfried Plock: Warum ich weder Calvinist noch Arminianer bin. Verbindende Gedanken zu einem trennenden Thema. CMD, Hünfeld 2017, ISBN 978-3-945973-09-7.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (de) Wilhelm Gaß: «Arminius, Jakob». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 1, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 536–540.
- ^ S. Sweitzer: Christian Theology: 5 Christian Denominations That Follow Arminianism. In: Newsmax, 2016; newsmax.com