Armenske jøder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Topografisk og politisk kart over dagens Armenia.

Armenske jøder har en historie som går tilbake mer enn 2000 år. De 750 armenske jødene som i dag er i Armenia består av en meget liten levning av en befolkning fra oldtiden. En gang var det kanskje så mange som 100 000 mennesker.

Jødisk historie i Armenia[rediger | rediger kilde]

Mynt med avbildning av Tigranes

Den armenske historikeren Tournebize[1] hevder at assyrerne deporterte jøder direkte til Armenia, og ikke først til Khaburdalen i nordlige Syria. En annen historiker, Kevork Aslan, nevner at jøder fra Samaria, en fjellrik region i det nordlige Israel, ble deportert til Armenia. En by, Vartkesavan, ble et viktig handelssentrum.[2]

Den armenske kongen Tigranes den store (140 – 55 f.Kr.) invaderte Syria og antagelig nordlige Israel.[3] Da han trakk seg tilbake fra Israel skal han ha «oppmuntret» 10 000 jøder om å bli med ham tilbake til sitt kongedømme. Således skal det jødiske samfunnet i Armenia ha blitt etablert. Invitasjonen til tross, jødene var fanger som ble tvunget avgårde. Også perserne deporterte tusenvis av jødiske familier til Armenia og bosatte dem i Artasjat, Vaghasabat, Jervandasjat, Sarehavan, Sarisat, Nachdsavan og andre steder. Det var uansett jøder i hedenske Armenia før den kristne misjonæren Gregor Lusavorich («Gregor Lysbringeren») kom dit på slutten av 200-tallet e.Kr. Ved 360-370 e.Kr. var det en økende innvandring av hellenistiske jøder til Armenia og mange armenske byer ble i stor grad preget av jøder. I løpet av den samme tiden tvang Sjahpur II av Persia mange tusener av jøder fra Armenia til Iran.[4]

Som resten av befolkningen i Armenia måtte de lide under konsekvensene fra regionale makter som forsøkte å dele og erobre landet i årenes løp.[5]

Jødedommen og studier i Halakhá kom aldri til å blomstre i Armenia, skjønt det er noen få referanser til regionen i hellenistiske jødiske kilder. I løpet av middelalderen forsvant det meste av den armenske jødedommen som en særskilt enhet fra regionen, skjønt mange historikere har spekulert på om de ble en del av kurdisk jødedom.[4] Mellom 1200- og 1400-tallet var det minst ett jødisk samfunn igjen som blomstret i Armenia. Mange jøder bodde i byen Yeghegis.[6] Basert på analyser av gravsteiner var typiske mannsnavn Michael, Eli, David, Baba, Sharaf al-Din, og Zaki mens kvinner gjerne het Esther og Rachel.[7]

I 1999 ble levningene av gravlund fra middelalderen fra en tidligere ukjent middelaldersk jødisk samfunn oppdaget i landsbyen Yeghegis i den armenske regionen Vayotz Dzor oppdaget. Ved utgravningen ble det avdekket 64 fullstendige gravsteiner og fragmenter av en rekke andre. 20 av dem hadde inskripsjoner, alle på hebraisk, unntatt 2 som var på arameisk. Den eldste daterte steinen var fra 1266 og den yngste var 1336/7.[8][9]

Jøder fra Polen og Persia begynte først å komme til Armenia tidig på 1800-tallet. Siden 1840 har jødiske bosettere etablert seg både i både askenasiske og sefardiske jødiske samfunn i Jerevan, hovedstaden i Armenia. Fram til 1924 var den sefardiske synagogen Shiek Mordechai den ledende institusjonen i det jødiske samfunnet i Armenia.[4]

Under og etter den andre verdenskrig ble hundrevis av fortrengte jøder flyttet til sovjetiske Armenia og den jødiske befolkningen vokste til rundt 5000 mennesker. I 1959 nådde denne befolkningen sitt høyeste antall, rundt 10 000 mennesker. En ny bølge av jødiske innflyttere kom mellom 1965 og 1972 fra Sovjetunionen og Ukraina, tiltrukket av et mer liberalt samfunn. I dag er det rundt 750 jøder igjen i Armenia. Mellom 1992 og 1994 utvandret mer enn 6000 jøder til Israel grunnet Armenias politiske isolasjon og bedrøvelige økonomiske situasjon.[4]

Antisemittisme[rediger | rediger kilde]

Historisk har det vært et godt forhold mellom jøder og armenske kristne. Graden av innbyrdes giftemål mellom jøder og kristne har vært meget høyt. Begge grupper har gamle kulturelle og religiøse røtter i Armenia som hjulpet dem gjennom moderne forfølgelser. Likevel blir jøder, til tross for sin 2000 år lange historie, betraktet som fremmede i Armenia.

Antisemittisme skjer i Armenia i dag, om enn ikke hyppig, men så sent som i februar 2002 kunne Romen Yepiskoposyan utgi en primitiv antisemittisk bok hvor jøder ble framstilt som «nasjonsødeleggere», og media og lokale myndigheter innførte en boikott av et minnesmerke for Holocaust. En del av fiendskapen mot jødene har sin årsak til det dårlige forholdet mellom Armenia og Tyrkia, samtidig som Tyrkia og Israel har opprettholdt et relativt godt forhold. Armenere på høyresiden, særlig nyfascisten Armen Avetissian, betrakter seg selv som «ariere», og benekter eksempelvis at Holocaust er et historisk faktum.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tournebize, F. (1919): Political and Religious History of Armenia from the beginning to the death of its last King in 1393 in Paris, [Histoire politique et religieuse de l'Arménie depuis les origines des Arménies jusqu'à la mort de leur dernier roi (l'an 1393)] Paris.
  2. ^ Moses Xorenazi II, 65, jf. Neusner, Jacob (1969): A history of the Jews in Babylonia, bd 2, Brill Archive, s. 339-340
  3. ^ Retsö, Jan (2003): The Arabs in antiquity: their history from the Assyrians to the Umayyads, Routledge, s. 347
  4. ^ a b c d Scheib, Ariel: The Virtual Jewish History Tour: Armenia
  5. ^ Advocates on Behalf of Jews in Russia, Ukraine, the Baltic States, and Eurasia: Armenia and Jews Arkivert 22. mai 2012 hos Wayback Machine.
  6. ^ «Jews of Armenia», The Knowles Collection, 28. juni 2011
  7. ^ Jews in Medieval Armenia
  8. ^ Hagopian, Arthur (3. mai 2009): «Armenians Renovate Unknown Jewish Cemetery», Armenian News Network
  9. ^ Brook, Kevin Alan: The Unexpected Discovery of Vestiges of the Medieval Armenian Jews Arkivert 18. januar 2012 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Armenske_jøder&oldid=21763094»