Arathorn II

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arathorn II
Høvding av Dúnedain
Rasemann, Dúnedain
Originalt navnArathorn II
Født2873 tredje tideverv
Død2933 T.T.
IntrodusertRingenes herre

Arathorn II, sønn av Arador av Valandils hus, er en fiktiv karakter fra J.R.R. Tolkiens fiktive verden Midgard. Han var den femtende Høvdingen av Dúnedain.

Som sine forfedre før han, var han blitt oppfostret av Elrond i Kløvendal mens hans far Arador holdt til i villmarken. Arathorn ba om Gilraens hånd i en svært ung alder. Og selv om hennes far, Dírhael, satte seg imot dette giftermålet til å begynne med, fordi han forutså at Arathorn kom til å få et kort liv, men hans kone Ivorwen fikk overtalt han til å gå med på giftet likevel. De giftet seg i 2929, og i 2931 fikk de sønnen Aragorn.

Arathorn ble Høvding av Nordens Dúnedain i år 2930 T.T., da hans far ble fanget av troll. Han styrte i bare tre år, fram til 2933, da han selv ble drept av en pil mens han jaktet på orker. Arathorn II ble ikke mer enn 60 år gammel (noe som er svært lit for en av Dúnedain). Han ble etterfulgt av sin sønn, Aragorn II, som da ennå bare var et spedbarn, som også var kjent som Elessar Telcontar, og som tok opp igjen Gondors krone.

Forgjenger:
 Arador 
Høvdinger av Dúnedain
(2930–2933 A.T.)
Etterfølger:
 Aragorn II, Kong Elessar av Gondor og Arnor