April i Paris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
April i Paris
orig. April in Paris
Fra traileren til April i Paris.
Generell informasjon
SjangerRomantisk musikalkomedie
Utgivelsesår
  • 24. desember 1952 (1952-12-24) (USA)
Prod.landUSA
Lengde101 min[1]
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiDavid Butler
ProdusentWilliam Jacobs
Manusforfatter
Musikk
SjeffotografWilfred M. Cline
KlippIrene Morra
Foran kamera
Medvirkende
Annen informasjon
Totalomsetning2,75 millioner dollar (USA)[2]
Prod.selskapWarner Bros.
Eksterne lenker

April i Paris (originaltittel: April in Paris) er en amerikansk romantisk musikalkomedie fra 1952, regissert av David Butler og produsert av Warner Bros. I hovedrollene spiller Doris Day og Ray Bolger. Filmen handler om en ukjent korpike som ved en feil blir invitert til å representere det amerikanske teateret under en kulturfestival i Paris. Manus er skrevet av Jack Rose og Melville Shavelson.

Handling[rediger | rediger kilde]

S. «Sam» Winthrop Putnam (Ray Bolger) er en lavtstående assistent i det amerikanske utenriksdepartementet. Han er forlovet med sjefens datter, Marcia Sherman (Eve Miller), som håper at han kommer til å bli landets neste president. Putnam sender ved en feil Ethel Barrymores invitasjon til å representere det amerikanske teateret under en kulturfestival i Paris til Ethel S. «Dynamite» Jackson (Doris Day), en ukjent korpike på Broadway. Han reiser til New York og forklarer henne hva som har hendt. Kort tid senere blir han imidlertid kalt inn på sjefens kontor, der han blir rost for det geniale påfunnet med å sende «en av folket» til den prestisjefylte festivalen. Putnam må derfor oppsøke Ethel på nytt. Etter mye overtalelse går hun til slutt med på å delta.

Båturen fra USA til Paris blir ikke slik Ethel hadde forestilt seg. Hun kjeder seg i selskapet med de andre deltakerne, en gruppe distingverte, eldre menn. Den siste kvelden blir hun invitert med på fest av den franske sangeren og kvinnebedåreren Philippe Fouquet (Claude Dauphin). Han jobber som kelner på båten for å komme seg hjem igjen, etter at pengene han tjente i USA er midlertidig frosset av de amerikanske skattemyndighetene. Ethel og Philippe drikker og danser på kjøkkenet sammen med de ansatte. Da den amerikanske delegasjonen finner ut hva hun driver med får Putnam beskjed om å informere henne om at hun skal sendes tilbake til USA. Han overtales imidlertid til å skåle litt med de ansatte, og ender opp så full at han selv blir med på festlighetene.

Putnam og Ethel innser at de er forelsket i hverandre, og ønsker å tilbringe natten sammen. Ved hjelp av Philippe blir de viet av kapteinen. Like etterpå finner Philippe ut at «kapteinen» som han hadde funnet i virkeligheten var François (George Givot), en ryddegutt hadde sneket seg inn på kapteinens lugar for å stjele drikkevarer. François overtaler Philippe til å vente til reisen er over før de sier noe, i frykt for konsekvensene av en slik bløff. De to sørger i stedet for nok forstyrrelser til å «ekteskapet» ikke kan fullbyrdes. Vel fremme i Paris blir Putnam overrasket av Marcia, som har flydd over for å holde øye med ham. Putnam overtaler Ethel til å holde det siste døgnets begivenheter hemmelig til etter festivalen. Han har også overtalt delegasjonen til å la Ethel blir værende, men det varer ikke lenge. Ethel og Marcia flyr raskt i tottene på hverandre, og Ethel blir kastet ut.

Ethel er opprørt over oppførselen til Putnam, og vandrer alene i en by som ikke var fullt så romantisk som hun hadde trodd. Hun møter Philippe, som informerer henne om at hun ikke er gift likevel. Han har også informert Putnam om dette. Philippe innser imidlertid hvor forelsket Ethel er, og bestemmer seg for å hjelpe henne med å vinne Putnam tilbake. Putnam er også ulykkelig. For å unngå å tilbringe kvelden alene på rommet med Marcia, blir han med henne og faren (Paul Harvey) på nattklubb i stedet. Det viser seg at nattklubben de går på eies av Philippe, og at Ethel har fått en sentral rolle i muskalnummeret. Putnam tror at de to har innledet et forhold, og bestemmer seg for å ta kontakt med Ethel etter forestillingen. Marcia protesterer, og truer med at han kommer til å få sparken. Putman påpeker at hun egentlig ikke er forelsket i ham, men bare interessert i det hun tror han kan oppnå i fremtiden, og forlater henne.

Ethel avviser Putnam da han forsøker å snakke med henne i garderoben. Hun lar ham fortsette å tro at hun og Philippe er i et forhold. Ethel vet at Putnam følger etter henne på vei hjem, og hun følger derfor etter Philippe. Vel hjemme hos Philippe er overraskelsen stor for både Ethel og Putnam da det viser seg at Philippe er en lykkelig gift fembarnsfar. Ethel og Putnam vandrer rundt i byen hele natten, mens de fortsetter å krangle. Da morgenen kommer, og de ser Eiffeltårnet i soloppgangen, legger de til slutt konflikten bak seg.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Musikk[rediger | rediger kilde]

  • «April in Paris» fremført av Doris Day
  • «It Must Be Good» fremført av Doris Day
  • «I'm Gonna Ring the Bell Tonight» fremført av Doris Day
  • «That's What Makes Paris Paree» fremført av Doris Day
  • «I'm Going to Rock the Boat» fremført av Doris Day
  • «Give Me Your Lips» fremført av Claude Dauphin
  • «I Ask You» fremført av Doris Day og Ray Bolger
  • «The Place You Hold in My Heart» fremført av Doris Day og Ray Bolger
  • «I Know a Place» fremført av Doris Day og Ray Bolger

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Bosley Crowther i The New York Times likte ikke filmen spesielt godt og mente særlig humoren i dialogene bare var «noe tull». Han syntes likevel danse- og musikalinnslagene var verdt å få med seg.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «APRIL IN PARIS (A)» (engelsk). British Board of Film Classification. 19. januar 1953. Arkivert fra originalen 17. desember 2016. 
  2. ^ «The Top Box Office Hits of 1953». Variety (engelsk). 13. januar 1954. 
  3. ^ Crowther, Bosley (25. desember 1952). «THREE NEW FILMS ARRIVE; ' April in Paris,' Starring Ray Bolger and Doris Day, Has Debut at the Paramount». The New York Times (engelsk). Arkivert fra originalen 22. november 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]