Apollos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Epaphroditus, Sosthenes, Apollos, Cephas og Caesar

Apollos (gresk: Απολλως, kortere form av navnet Apollonios) var en tidlig jødisk kristen fra Alexandria som levde i det første hundreåre etter Kristus.

Apollos i Det nye testamente[rediger | rediger kilde]

Apollos blir nevnt i Det nye testamentet første gangen i Apostlenes gjerninger da han kom til Efesos og fikk rettledning av Akvilas og Priskilla. Han dro senere derifra til Korint for å forkynne om Jesus, og samarbeidet ellers med apostelen Paulus.

I Paulus' første brev til korinterne kommenterte Paulus at de kristne i Korint skilte seg i forskjellige grupper. Noen holdt seg til Paulus, og andre til Apollos, eller Apostelen Peter, trolig fordi de la vekt på forskjellige ting i sin forkynnelse. Paulus illustrerte at han og de andre spilte på samme lag, ved å seia: «Jeg plantet, Apollos vannet; men Gud gav veksten.» [1]

Apollos i den kirkelige tradisjon[rediger | rediger kilde]

I følge gammelkirkelig tradisjon skal Apollos ha blitt den første biskop av Durrës i Illyria.

Apollos er hedret som helgen av flere kristne kirker.

Martin Luther foreslo at Apollos kunne være forfatteren av det anonyme Hebreerbrevet, men bortsett fra dette finnes det ingen tekster i dag som er skrevne av Apollos. I tillegg til Apostelgjerningene og korinterbrevet er Apollos også nevnt i Paulus' brev til Titus.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]