Apollon Records

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Apollon Records
Etablert2. juli 2015[1]
StatusAktiv
LandNorge
LokasjonBergen
Nettstedhttps://www.apollonrecords.no

Apollon Records er et plateselskap fra Bergen med utspring i Apollon platebar, startet i 2013 som et underselskap av Karisma Records.[2] I 2015 ble selskapet utskilt som et eget aksjeselskap.[3]

1980-årene[rediger | rediger kilde]

Selskapet utgav LPer med artister som Elektrisk Regn og Alle Tiders Duster tidlig på 1980-tallet, men var uten aktivitet til det gjenoppstod i 2013.[4]

2010-årene[rediger | rediger kilde]

Apollon Records gjennoppstod i 2013 og har etter det gitt ut for strømming, på vinyl og CD musikk av en rekke band og artister.[4]

Plateselskapet har vunnet to Spellemannspriser for sine utgivelser. MK's Marvellous Medicine i 2016 og Jørgen Sandvik i 2018.[5] [6]

Apollon Records har reutgitt mange av bergen/oslorockens mest kjente artister som De Press[7]

I 2020 og utover har Apollon Records gitt ut album med en rekke artister som Silja Sol, Kryptograf (band), Slomosa og Pogo Pops.

Labelen har ekspandert porteføljen til å inkludere mer rock og metal som med Zeromancer, samtidig som den fortsetter å gi ut eldre innspillnger på ny fra band som Flying Norwegians og De Press[8]

I 2021 meldte Apollon Records på syv av utgivelsene sine til Spellemannprisen, i tillegg til at to av selskapets artister også meldte seg på selv.[9]

Apollon Records Prog[rediger | rediger kilde]

Plateselskapet er også kjent for sine utgivelser innen progressiv rock under labelen Apollo Records Prog. Artister som Arabs in Aspic, Ring Van Möbius, Major Parkinson, Windmill, Alwanzatar, Tronosonic Experience og Professor Tip Top er noen av artistene som gir ut plater på selskapet.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.proff.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Apollon». Apollon. Besøkt 14. juni 2019. 
  3. ^ «Emisjon». Apollon Records (engelsk). Besøkt 23. mars 2024. 
  4. ^ a b «Apollon Records». www.facebook.com. Besøkt 14. juni 2019. 
  5. ^ Rønning, Øyvind (26. februar 2016). «Anmeldelse: Blues-Norges nye medisin». Dagbladet.no. Besøkt 14. juni 2019. 
  6. ^ «Her er årets Spellemann-vinnere». nrk.no. 30. mars 2019. Besøkt 30. mars 2019. 
  7. ^ Sætre, Otto Egil (14. april 2021). «De Press re-issues! And new Alwanzatar!». apollonrecords (engelsk). Besøkt 13. mai 2021. 
  8. ^ «Apollon Records». Discogs (engelsk). Besøkt 16. juni 2022. 
  9. ^ Skancke-Knutsen, Arvid (15. februar 2021). «Spellemann 2020: – Vi faller mellom stolene • ballade.no». ballade.no. Besøkt 19. februar 2024. 
  10. ^ «apollonrecords». apollonrecords. Besøkt 7. november 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]