Apollo 4
| Apollo 4 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Kallesignal | AS-501 | ||
| Oppskyting | 9. november 1967 12:00:01 UTC Kennedy Space Ctr Complex 39A | ||
| Bærerakett | Saturn V | ||
| Landing | 9. november 1967 ~20:37:00 UTC 30°06′N 172°32′V | ||
| Reiselengde | ~140,000 km | ||
| Nyttelast | 36,782 kg | ||
| Kommandomodul | 23,401 kg | ||
| Månemodul | 13,381 kg | ||
| Oppdragets lengde | 8 t 36 min 59 s | ||
| Kurs | |||
| Apogeum | 188 km | ||
| Perege | 183 km | ||
| Inklinasjon | 32,6 | ||
| Omløp | 3 | ||
| Omløpstid | 1t 28,3 min | ||
| Navigasjon | |||
| Forrige oppdrag | Apollo 1 | ||
| Neste oppdrag | Apollo 5 | ||
Apollo 4 var den første ubemannede romferden som brukte bæreraketten Saturn V. I tillegg var det første gang første og andre trinn på bæreraketten ble testet.
Mål[rediger | rediger kilde]
Dette var den første turen hvor bæreraketten Saturn V ble benyttet og første gang anlegget rundt rampe 39 ble brukt. Fordi mye utstyr ble benyttet for første gang på denne ferden, var hele 4098 instrumenter i bruk for å sjekke at ferden gikk som den skulle.
Dette var første gang alt ble testet samtidig. Tidligere var delene blitt testet hver for seg, men for å nå Kennedys mål om å nå månen før 1970 besluttet man å gjøre en samlet test. Enkelte av forskerne var imot dette, men innså at dette måtte skje dersom mennesket skulle kunne sette sin fot på månen før 1970.
Nyttelasten på ferden var en kopier av servicemodulen og månemodulen slik at systemene og varmeskjoldet kunne testes før gjennomføringen av en bemannet romferd.
Delene ankommer[rediger | rediger kilde]
Det tredje trinnet i raketten som ble bygget av Douglas Aircraft Company, kom først til Kennedy Space Centre i ett spesialbygget fly. Andre trinn som ble bygget av Boeing i Louisiana ble fraktet via en elv ned til anlegget. Kommando- og servicemodulen (KSM) var på plass 1. juledag 1966 og andre trinn 12. januar 1967. Ulykken med Apollo 1 to uker senere førte til omfattende kontroller av fartøyet og dette resulterte i at 1407 større og mindre problemer ble rettet.
20. februar var raketten ferdig kontrollert og klar til oppskyting. Den ble fraktet ut til rampen og ble skutt opp 26. februar 1967, seks måneder etter planen.
Oppskyting[rediger | rediger kilde]
Etter to måneder med testing var raketten endelig klar for oppskyting og 6. november var den klar for å fylle drivstoff. Totalt ble det fylt 89 lastebillass med flytende oksygen, 28 med flytende hydrogen og 27 jernbanevogner med raffinert parafin.
Oppskytingen gikk uten problemer og plasserte Apollo 4 i bane 185 km over jordoverflaten. Etter to omløp rundt Jorden tente det tredje trinnet på nytt og sendte romskipet i en ellipseformet bane med en apogeum på mer enn 17 000 km. Kommandomodulen tente da på nytt og sendte romskipet ytterligere 100 km ut i rommet før den tente motoren en siste gang og gikk inn i atmosfæren igjen med en hastighet på 40 000 km/t.
Den landet bare 16 km unna USS Bennington som skulle plukke opp fartøyet.
Bilder[rediger | rediger kilde]
Det ble brukt høyhastighetskamera på ferdene, derfor ser det ofte ut som separeringen av modulene skjer i sakte film. Kameraene fra begge sider av raketten overlevde turen og det finnes derfor bilder av delingen fra flere vinkler.
Bilder fra Apollo 4 ble benyttet i Star Trek episoden "Assignment: Earth."
Kommandomodulen etter ferden[rediger | rediger kilde]
Kommandomodulen ble etter ferden plassert på John C. Stennis Space Center i Bay St. Louis, Mississippi.