Aonio Paleario
| Aonio Paleario | |||
|---|---|---|---|
_-_Foto_Giovanni_Dall%27Orto,_6-Apr-2008.jpg) | |||
| Født | 1503[1][2][3][4] Veroli | ||
| Død | 3. juli 1570[2][3][5][6] Roma | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, skribent, filosof | ||
Aonio Paleario, Antonio Della Paglia eller Antonio Degli Pagliaricci (født ca. 1503 i Veroli i Italia, henrettet 3. juli 1570 i Roma) var en italiensk humanist og reformator.
Han inngikk i 1520, da han reiste til Roma, i den fremstående litterære krets rundt pave Leo X. Etter "Sacco di Roma" dro han først til Perugia og senere til Siena, der han ble lærer.
I 1536 ble han bemerket for det didaktiske latinske diktet De immortalitate animarum, som var delt i tre bøker. Den første inneholder gudsbeviser, og de neste to kommer med henholdsvis teologiske og filosofiske argumenter for sjelens udødelighet.
I 1542 ble hans traktat Della Pienezza, sufficienza, et satisfazione della passione di Christo (også kjent som Libellus de morte Christi) gjenstand for anklager om heresi, men han forsvarte seg med fremgang mot anklagene overfor inkvisisjonen. Hans karriere utviklet seg visere med professorater i Lucca og senere i Milano. Men her fornyet hans motstandere sine angrep mot ham, og i 1567 ble han formelt anklaget for heresi i Milano. Han ble stilt for retten i Roma og dømt til døden i oktober 1569. Dommen ble fullbyrdet i juli det påfølgende år.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118925482, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Ökumenisches Heiligenlexikon, Ökumenisches Heiligenlexikon ID A/Aonio_Paleario.html[Hentet fra Wikidata]
- ^ opac.vatlib.it, VcBA-ID 495/17127[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id paleario-aonio[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6vh95t0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]