Antrakinon
Utseende
Antrakinon | |||
---|---|---|---|
Andre navn | |||
9,10-dioksoantracen | |||
Identifikatorer | |||
CAS-nummer | |||
SMILES | O=C1c2ccccc2C(=O)c3ccccc13 | ||
Kjemiske egenskaper | |||
Formel | C14H8O2 | ||
Molar masse | 208,216 g/mol | ||
Utseende | Gult fast stoff | ||
Tetthet | 1308 kg/m3 | ||
Smeltepunkt | 286 °C | ||
Kokepunkt | 379,8 °C | ||
Løselighet | Uløselig i vann | ||
Farer | |||
Flammepunkt | 185 °C | ||
Relatert | |||
Andre lignende forbindelser | Kinon, Antracen |
Antrakinon (9,10-dioksoantracen) er en aromatisk hydrokarbon organisk forbindelse. Det er et derivat av antracen. Det ser ut som gul eller lys grå til grå-grønn fast krystallint pulver.
Andre navn er 9,10-antracenedion, antradion, 9,10-antrakinon, antracen-9,10-kinon, 9,10-dihydro-9,10-dioksoantracen og handelsnavnene Hoelite, Morkit, Corbit med flere.
Antrakinoner er en gruppe stoffer som brukes som avføringsmiddel.
Sennosider (type A-D) fra senna-planten er mest kjent. Cascara sagrada, helligbark/frangulabark, fra Frangula purshiana i trollheggfamilien, inneholder antraquinonene barbaloin og chrysaloin. Barbaloin finnes også i aloe. Rabarbra og noen arter i slørsoppslekta inneholder antraquinoner.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Dewick, Paul M. (2009). Medicinal Natural Products : A Biosynthetic Approach. (3 utg.). Chichester. John Wiley & Sons, Ltd. ISBN 978-0-470-74168-9.
- Samuelsson, Gunnar; Bohlin, Lars (2009). Drugs of natural origin : a treatise of pharmacognosy (6 utg.). Stockholm. Apotekarsocieteten. ISBN 978-91-976510-5-9.
- Heinrich, Michael; Barnes, Joanne; Gibbons, Simon; Williamson, Elizabeth M. (2012). Drugs of natural origin : a treatise of pharmacognosy (2 utg.). Edinburgh. Elsevier, Churchill Livingstone. ISBN 978-0-7020-3388-9.
- Paulsen, Berit Smestad; Ringertz, Signe Holta; Ekeli, Hege (2014). Medisinplanter. Trondheim. Museumsforl. ISBN 9788283050097.