Antrakinon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Antrakinon
{{{navn}}}
{{{navn}}}
Andre navn
9,10-dioksoantracen
Identifikatorer
CAS-nummer84-65-1
SMILESO=C1c2ccccc2C(=O)c3ccccc13
Kjemiske egenskaper
FormelC14H8O2 
Molar masse208,216 g/mol
UtseendeGult fast stoff
Tetthet1308 kg/m3
Smeltepunkt286 °C
Kokepunkt379,8 °C
LøselighetUløselig i vann
Farer
Flammepunkt185 °C
Relatert
Andre lignende forbindelserKinon, Antracen

Antrakinon (9,10-dioksoantracen) er en aromatisk hydrokarbon organisk forbindelse. Det er et derivat av antracen. Det ser ut som gul eller lys grå til grå-grønn fast krystallint pulver.

Andre navn er 9,10-antracenedion, antradion, 9,10-antrakinon, antracen-9,10-kinon, 9,10-dihydro-9,10-dioksoantracen og handelsnavnene Hoelite, Morkit, Corbit med flere.

Antraquinoner er plantealkaloider som brukes som avføringsmiddel.

Sennosider (type A-D) fra senna-planten er mest kjent. Cascara sagrada, helligbark/frangulabark, fra Frangula purshiana i trollheggfamilien, inneholder antraquinonene barbaloin og chrysaloin. Barbaloin finnes også i aloe. Rabarbra inneholder antraquinoner.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dewick, Paul M. (2009). Medicinal Natural Products : A Biosynthetic Approach. (3 utg.). Chichester. John Wiley & Sons, Ltd. ISBN 978-0-470-74168-9. 
  • Samuelsson, Gunnar; Bohlin, Lars (2009). Drugs of natural origin : a treatise of pharmacognosy (6 utg.). Stockholm. Apotekarsocieteten. ISBN 978-91-976510-5-9. 
  • Heinrich, Michael; Barnes, Joanne; Gibbons, Simon; Williamson, Elizabeth M. (2012). Drugs of natural origin : a treatise of pharmacognosy (2 utg.). Edinburgh. Elsevier, Churchill Livingstone. ISBN 978-0-7020-3388-9. 
  • Paulsen, Berit Smestad; Ringertz, Signe Holta; Ekeli, Hege (2014). Medisinplanter. Trondheim. Museumsforl. ISBN 9788283050097.