Antonio Veracini
| Antonio Veracini | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. jan. 1659[1][2] Firenze[3] | ||
| Død | 26. okt. 1733[1][2] (74 år) Firenze[4] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, fiolinist | ||
| Periode | Barokkmusikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Fiolin | ||
Antonio Veracini (1659–1733) var en italiensk komponist og en av sin tids mest aktede fiolinister.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Veracini var elev av sin far Francesco di Nicolo (1638–1720). Faren introduserte ham for det toskanske hoffet, og i 1682 gikk Antonio i tjeneste hos den toscanske storhertuginnen Vittoria delle Rovere, en post han beholdt til sin død i 1694. Han tilbrakte nesten hele livet i hjembyen, men foretok tre kjente reiser: to ganger var han i Roma hvor han ble kjent med Arcangelo Corelli og i 1720 var han en kort stund i Wien.
Veracini spilte leilighetsvis ved storhertugens hoff, men han ledet først og fremst familiens fiolinskole, som holdt til i Via di Pallazuolo, i en bygning faren hadde arvet. Etter at hans beste elev, nevøen Francesco Maria Veracini, reiste med sin bestefar til Roma, drev Antonio skolen alene.
Bortsett fra den publiserte kammermusikken er alle hans verker tapt, inkludert musikken til de fire kjente oratoriene han komponerte for forskjellige kirker. Familien rådde over en rik instrumentsamling, blant annet tallrike fioliner fra Amati-familien og av Jakob Stainer.
Musikk[rediger | rediger kilde]
Kammermusikk[rediger | rediger kilde]
- 1692, Sonate à tre, due Violino, e Violone ò Arcileuto col Basso per l'organo op. 1, Florenz, Navesi 1692
- Sonate da Chiesa à Violino, e Violoncello, ò Basso op. 2, Amsterdam, Estienne Roger
- 10 Sonate da camera, à Violino. e Violone, ò Arcileuto, col Basso per il Cemb. op. 3 (consacrate al Serenissimo Principe Gio: Gastone di Toscana), Modena 1696, Fortuniano Rosati
Oratorier[rediger | rediger kilde]
- Il figliuol prodigo, 1693
- La caduta de’ Filistei nella morte di Sansone (G.P. Berzini), 1695
- I trionfi di Giosuè (Berzini), 1703;
- Assalon punito (D. Canavese), 1708
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Willi Apel: Studien über die fruhe Violinmusik (IX) : Die italienischen Hauptquellen von 1690 bis 1730.
- Paul Brainard: Italienische Violinmusik der Barockzeit (I). Henle, München 1985
- John Walter Hill: Antonio Veracini in context: New perspectives from documents, analysis, and style. I: Early Music. 18. november 1990; Side 545-562.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]