Antonio Soler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Antonio Soler
Født1729[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Olot[5]Rediger på Wikidata
Død20. des. 1783[1][2][6][7]Rediger på Wikidata
El Escorial[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Hieronymite monk, komponist, organist, musikkteoretiker, filosof, presbyter, cembalist, musikkforskerRediger på Wikidata
Nasjonalitet SpaniaRediger på Wikidata

Antonio Francisco Javier José Soler Ramos (vanligvis Padre Antonio Soler, på katalansk Antoni Soler i Ramos; døpt 3. desember 1729 i Olot; død 20. desember 1783 i El Escorial) var en spansk komponist fra senbarokken og klassisismen.

Hans sonater for klaviaturinstrumenter utgjør et viktig bidrag til cembalo-, hammerklaver- og orgelrepertoaret.

Liv[rediger | rediger kilde]

Soler var sønn av en miltærkapellmester og fikk sin organist- og komposisjonsundervisning som korgutt i Escolania de Montserrat ved Barcelona. Rundt 1750 ble han kapellmester ved katedralen i Lleida, og fortsatte der sin geistlige løpebane. I 1752 gikk han inn i hieronittene i El Escorial hvor han i 1757 ble kapellmester. Soler gav daglig klaverundervisning til prins Don Gabriel og til undervisningen skrev han raffinerte sonater som med tanke på tekniske og musikalske utfordringer kan sammenlignes med Domenico Scarlattis cembalosonater. I 1762 publiserte Soler sitt store musikkteoretiske verk Llave de la modulación, som han senere måtte forsvare mot angrep fra andre musikere. Soler sto i kontakt med José de Nebra og Padre Martini og ble brukt som orgelssakyndig.

Jubileumsfeiring[rediger | rediger kilde]

I årene 1979 og 1980 ble det avholdt et internasjonalt jubileum i anledning Solers 250. fødselsdag. 55 kunstnere, delvis med kor, avholdt 80 konserter med 47 ulike programmer over hele verden.

Verk[rediger | rediger kilde]

Solers ry som komponist hviler på hans ca 120 sonater for klaviaturinstrumenter, ofte én eller tosatsige, men også noen med tre og fire satser. I stykkene viser han en oppfinnsomhet på linje med Domenico Scarlatti. De to komponistene ble kjent med hverandre i El Escorial og en gjensidig innflytelse er sannsynlig. Soler anvendte ofte flamenco-lignende effekter i sine sonater, og sparte ikke på ornamentikken.

Det er bevart tolv flersatsige sonater for to orgler eller cembali etter Soler. Dessuten skrev han over 200 kirkelige vokalverk, som messer, salmer, magnificats, motetter og annet, såvel som rundt 140 villancicos og noen kammermusikkverk.

Musikkeksempel: Konsert for to orgler nr. 1 i C-dur
Musikkeksempel: Sonate nr. 84 i D-dur

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Soler,_Antonio, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6ht2z4w, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119143550, besøkt 12. august 2015
  6. ^ Spansk biografisk leksikon, oppført som Antonio Soler Ramos, Spanish Biographical Dictionary ID 8344/antonio-soler-ramos, besøkt 9. oktober 2017
  7. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Antoni Soler i Ramos, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0063429

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]