Antonio Bacci
| Antonio Bacci | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. sep. 1885[1] Italia | ||
| Død | 20. jan. 1971[1] (85 år) Vatikanstaten | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1909–), latinist, katolsk biskop (1962–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1971) Kongedømmet Italia (1885–1946) | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Antonio Bacci (født 4. september 1885 i Giugnola ved Firenze i Italia, død 20. januar 1971 i Vatikanet) var en av den katolske kirkes kardinaler, og tilknyttet Den romerske kurie.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Etter katolske prestestudier ved seminaret i Firenze ble han presteviet den 9. august 1909. Deretter var han spiritual ved det samme presteseminar fra 1910 til 1922.
Fra 1922 til 1931 var han medarbeider ved det vatikanske statssekretariatet. Fra 1931 var han sekretæt ved den (i 1967 avskaffede) avdeling av skrivelser til fyrstene - en avdeling som far ansvarlig for utarbeidelsen av Vatikanets latinske korrespondanse og øvrige tekster.
Kardinal[rediger | rediger kilde]
Han ble kreert til kardinal i 1960 av pave Johannes XXIII, og var da prest.
Titolærerkebiskop[rediger | rediger kilde]
Han ble bispeviet 19. april 1962 av paven; medkonsekrerende var kuriekardinalene Giuseppe Pizzardo og Benedetto Aloisi Masella.
Han deltok ved konklavet 1963 som valgte pave Paul VI, og var også med under Annet Vatikankonsil 1962–1965. Han ble kjent blant tilhengerne av den katolske tradisjonalisme for den kritikk han fremsatte kort før sin død mot den da ganske ferske liturgireform.
Kardinal Bacci hadde til Vatikanets store forundre allerede i 1967 skrevet et forord til en bok av reformkritikeren Tito Casini (La tunica stracciata). Bacci mislikte nedvurderingen av det latinske språk i reformen, og kritiserte bruken av folkespråket og ikke minst den nye messeliturgi. I dette samarbeidet han med den italienske kardinal Alfredo Ottaviani og den franske erkebiskop Marcel Lefebvre, som hadde vært erkebiskop av Dakar.
Noen grunn til forundring var det kanskje strengt tatt ikke; hans standpunkt var kjent helt fra tidlig under Annet Vatikankonsil. Den 24. oktober 1962, under konsilets første sesjon, hadde han forsvart latinen som den katolske liturgis språk.[2]
Han hadde selv engasjert seg for bedre forståelse av dette språks bevarelse, også med et leksikon som omfattet en rekke nyere begreper.
Leksikonet het Lexicon Eorum Vocabulorum Quae Difficilius Latine Redduntur, som utmeislet latinske gloser for fenomener som ikke tidligere var kjente; han skapte ord som for eksempel gummis salivaria («tyggegummi»), barbara saltatio («twist») og diurnarius scriptor («avisjournalist»).[3][4] Denne ble standard referanseverk i Vatikanet, helt til den ble erstattet av Lexicon Recentis Latinitatis.
Han var kompromissløs i sin poengterte holdning mot kommunismen.
Han døde i Vatikanet, og ble begravet i sin fødeby Giugnola.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1777
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Filippo de Angelis (1792-1877) *1826
- Kardinal Amilcare Malagola (1840-1895) *1876
- Kardinal Giovanni Tacci Porcelli (1840-1895) *1876
- Pave Johannes XXIII (1881-1963) *1924
- Kardinal Antonio Bacci (1885-1971) *1962[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roberto de Mattei: Il Concilio Vaticano II. Una storia mai scritta, Torino 2010, s. 243
- ^ «Milestones». TIME Magazine. 1. februar 1971. Arkivert fra originalen 21. desember 2008. Besøkt 5. august 2019.
- ^ «Ad Cultores Optimos». TIME Magazine. 16. februar 1953. Arkivert fra originalen 22. desember 2008. Besøkt 5. august 2019.
- ^ www.catholic-hierarchy.org bacci, lest 1. desember 2021