Antonino Zecchini
| Antonino Zecchini | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. des. 1864[1][2] Italia | ||
| Død | 17. mars 1935 (70 år) Riga | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1893–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia | ||
| Gravlagt | Riga | ||
Antonino Zecchini (født 7. desember 1864 i Visco i Kongedømmet Lombardia-Venetia i Det østerrikske keiserrike; død 17. mars 1935 i Riga i Latvia) var en jesuitt, titulærerkebiskop og apostolisk nuntius.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Antonino Zecchini gikk inn i diplomatisk tjeneste for Den hellige stol den 25. juni 1893 etter sin prestevielse. Den 10. april 1921 ble han utnevnt til apostolisk visitator til Estland.
Biskop[rediger | rediger kilde]
Ett år senere, den 20. oktober 1922, ble han utnevnt til titulærerkebiskop av Myra i forbindelse med samtidig utnevnelse til apostolisk delegat til Litauen, Latvia og Estland den 25. oktober 1922. Bispevielsen fant sted den 21. desember 1922. Hovedkonsekrerende var kardinal Andreas Franz Frühwirth, O.P., de medkonsekrerende var titulærerkebiskop Giovanni Maria Zonghi og titulærbiskop Luca Ermenegildo Pasetto, O.F.M. Cap. - alle tre kuriebiskoper i Roma.
Av de tre baltiske statene var det Litauen som hadde den største katolske befolkning og befolkningsandel. Erkebiskop bestemte seg for å residere i litauiske Kaunas til å begunne med. Mens hans relasjoner til regjeringen var alltid problematiske, og innet ett år dro han derfra. I den pågående konflikt mellom Litauen og Polen fant Den hellige stol det langt mer viktig å utvikle gode relasjoner med Polen, noe som fremproviserte fiendtlig innstilling til Roma i Litauen, og dette gjorde Zecchinis posisjon uholdbar. Etter år uten meningsfull fremgang i byggingen av relasjoner med de suksessive litauiske regjeringer, [3] ble han skiftet ut som delegat til Litauen den 10. mars 1927 med Lorenzo Schioppa.[4] Zecchini slo seg da ned i Riga.
Med opprettelsen av det apostoliske administratur for Estland den 1. november 1924, ble Antonino Zecchini betrodd ansvaret som apostolisk administrator for Estland, i tillegg til sine diplomatiske plikter, selv om han beholdt sin residens i Riga. Etter at de kirkelige forhold i Litauen ble omorganisert og et konkordat ble undertegnet mellom Den hellige stol og Republikken Latvia, ble Antonino Zecchini utnevnt til internuntius i Latvia.
Den 13. mai 1931 ba Antonino Zecchini pave Pius XI om å bli fritatt fra sine plikter som apostolisk administrator for Estland; hans etterfølger var sognepresten i Tallinn (Reval), fader Eduard Profittlich S.J. Imidlertid forble han nuntius i Latvia og apostolisk delegat til Estland til sin død 17. mars 1935 i Riga.
Hans begravelse i Riga, med en sørgeskare på mer enn 100.000 mennesker, regnes som den største og mest imponerende statsakt som noen gang har funnet sted i Latvia.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
- Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865-1930) *1900
- Kardinal Andreas Franz Frühwirth, O.P. (1845-1933) *1907
- Erkebiskop Antonino Zecchini (1864-1935) *1922[5]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Perna, Valerio (2010). Relazioni tra Santa Sede e Repubbliche baltiche (1918-1940): Monsignor Zecchini diplomatico. Udine: Forum. ISBN 978-8-884-20620-6.
- Santos Hernández, Angel (1998). Jesuitas y obispados: La Companía de Jesús y las dignidades eclesiásticas (spansk). Univ Pontifica Comillas. s. 506–7.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 16259788q[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 163055482, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Pease, Neal (2012). «Review of Perna Relazioni tra Santa Sede e Repubbliche baltiche». The Catholic Historical Review. 98 (2): 392-93. JSTOR 23240182.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). XIX. 1927. s. 164. Besøkt 30. mars 2020.
- ^ zecchini.html, lest 13. februar 2022