Antonín Zápotocký
| Antonín Zápotocký | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. des. 1884[1][2][3][4] Zákolany[3][5] | ||
| Død | 13. nov. 1957[6][1][2][3] (72 år) Praha[7][3][5][8] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, politiker, fagforeningsperson, Kapo, lyriker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Marie Zápotocká (1910–1957) | ||
| Far | Ladislav Zápotocký | ||
| Parti | Česká strana sociálně demokratická Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet | ||
| Nasjonalitet | Østerrike-Ungarn Den første tsjekkoslovakiske republikk Den tsjekkoslovakiske sosialistrepublikk | ||
| Gravlagt | Strašnice Crematorium Vinohrady-gravlunden[9] | ||
| Utmerkelser | 39 oppføringer
Karl Marx-ordenen (1956)
Order of Building of the Socialist Homeland (1953) Klement Gottwald-ordenen (1955) Æresborger av Plzeň (1948)[10] Den hvite løves orden (1953) Kambodsjas orden (1956) Den rumenske folkerepublikks stjerneorden (1956)[11] Order of the National Flag, 1st class (1955)[11] 9. september 1944-ordenen (1948)[11] Folkerepublikken Ungarns fortjenstorden (1953)[11] Order of Liberation (1957)[11] Republikkens orden (1953)[11] Military Order of the White Lion (1953) Q2800725 (1953) Arbeidets orden (1953) Tsjekkoslovakisk miltærorden for friheten (1953) Řád Slovenského národního povstání (1953) Odznak Československého partyzána (1953) Q11949158 (1953) Q11949142 (1953) Medal "For Bravery Before the Enemy" (1953) Q55999763 (1953) Československá medaile za zásluhy I. stupně (1953) Bachmac Commemorative Medal (1953) Sokolovská minnesmedalje (1953) Den tsjekkoslovakiske armés minnesmedalje (1953) Den røde fanes orden (1955) Order of the Red Star (1955) Order of the Red Banner of Labour (1955) Order of the Red Star of Labour (1955) Q12036279 (1955) Den tsjekkoslovakiske medalje for tjenester til fedrelandet (1955) Decoration for Loyal Work (1955) Decoration for Devotion to Work (1955) Krigskorset (1947) Commemorative Decoration of the Second National Rising (1947) Order of February 25, 1st class (1949) Karl Troop Cross (1918) Ungarns fortjenstorden (1950) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Antonín Zápotocký (født 19. desember 1884 i Zákolany, død 13. november 1957 i Praha) var statsminister i Tsjekkoslovakia fra 1948 til 1953 og president fra 1953 til 1957.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var født i Zákolany, nær Kladno i Bøhmen, som da lå i Østerrike-Ungarn, nå i Tsjekkia. Hans far var Ladislav Zápotocký, en av grunnleggerne av det tsjekkiske sosialdemokrtiske partiet (ČSSD), sammen med Josef Boleslav Pecka-Strahovský og Josef Hybeš.
Politiker[rediger | rediger kilde]
Han var delegat for venstresiden i ČSSD under Kominterns andre kongress som ble holdt i Petrograd 19. juli til 7. august 1920. Sammen med Bohumír Šmeral grunnlag han Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet (KSČ) da det brøt ut av ČSSD i 1921. Han var generalsekretær i ČSSD fra 1922 til 1925.
I 1940 ble han sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen der han ble kapo. Han ble løslatt i 1945, men nederlandske myndigheter forlangte ham utlevert på grunn av mistanke om delaktighet i henrettelsen av nederlandske borgere.[12]
Fra 18. juni til 18. juli 1946 var han president i den konstituerende nasjonalforsamlingen.
Statsminister, så president[rediger | rediger kilde]
Han ble statsminister 15. juni 1948 og erstattet da Klement Gottwald som ble president. 14. mars 1953, kort etter at han vendte tilbake fra Stalins begravelse, døde Gottwald, og ble etterfulgt av som president av Zápotocký. Han holdt denne stillingen inntil han døde i Praha i 1957.
Da Zápotocký ble president ble han etterfulgt som statsminister av Viliam Široký, som ble sittende til 1963. De politiske skueprosessene fortsatte. 21./24. april 1954 ble det ført rettssak mot de såkalte «borgernlige nasjonalister» - en av de hovedanklageder var Gustáv Husák.[trenger referanse] Zápotocký gikk inn for en mykere form av statsstyre.[trenger referanse] Han fikk imidlertid motstand fra den stalinistiske partisjefen Antonín Novotný, som hadde Sovjetunionen i ryggen. Sporadiske opptøyer mot pengereformene gav Novotný sjansen til å vinne sitt overtak politisk.[13] Zápotocký måtte mye reell makt til ham.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Regional Database of the Central Bohemian Research Library in Kladno, SVKKL authority ID p0201738-Zapotocky-Antonin-18841957, besøkt 20. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Antonin Zapotocky, Munzinger IBA 00000001718, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 16459, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Antonin Zapotocky, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Antonin-Zapotocky, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jk01152141, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ BillionGraves, BillionGraves grave ID 16704326[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.plzen.eu[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f www.vyznamenani.net[Hentet fra Wikidata]
- ^ Drda, Adam (4. mai 2005). «Počet čs. obětí nacistického teroru nelze přesně určit». BBC Czech.
- ^ Czechoslovak history at Encyclopædia Britannica
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Biografi
- H. Gordon Skilling, "The Formation of a Communist Party in Czechoslovakia", American Slavic and East European Review, Vol. 14, No. 3 (Oct., 1955), p. 346-358 doi:10.2307/3000944
- H. Gordon Skilling, "The Comintern and Czechoslovak Communism: 1921-1929", American Slavic and East European Review, Vol. 19, No. 2 (Apr., 1960), p. 234-247 doi:10.2307/3004193
| Forgjenger: Klement Gottwald |
Tsjekkoslovakias president |
Etterfølger: Viliam Široký |
