Hopp til innhold

Antoine Camilleri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Antoine Camilleri
Født20. aug. 1965Rediger på Wikidata (60 år)
Sliema
BeskjeftigelseKatolsk prest (1991–), katolsk biskop (2019–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Apostolic nuncio to Ethiopia (2019–2024)
  • Apostolic Nuncio to Djibouti (2019–2024)
  • titulær erkebiskop (2019–)
  • katolsk erkebiskop (2019–)
  • Apostolisk delegat (2019–2024)
  • Apostolic Nuncio to Cuba (2024–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontificia Ecclesiastica Academia
Det pavelige lateranuniversitet
NasjonalitetMalta
Våpenskjold
Antoine Camilleris våpenskjold
Antoine Camilleri på Commons

Antoine Camilleri (født 20. august 1965 i Sliema på Malta) er en maltesisk prelat, katolsk erkebiskop og diplomat for Den hellige stol.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Antoine Camilleri ble døpt i sognekirken Stella Maris i Sliema. Han gikk på St. Joseph's School i Sliema og St. Aloysius' College i Birkirkara.[1] I 1988 oppnådde han en Doctor of Laws (LL.D.) fra University of Malta i Msida med en avhandling med tittelen The legal status of indigenous people in international law: a comparative study[2] Deretter studerte han filosofi og katolsk teologi. I 1991 oppnådde han lisensiat i katolsk teologi fra University of Malta med sin avhandling Religious freedom in international law.[3]

Prest

[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet for Maltas erkebispedømme den 5. juli 1991 i St. John's Co-Cathedral i Valletta av erkebiskopen av Malta, Joseph Mercieca.[1]

Etter sin ordinasjon virket Camilleri opprinnelig som sjelesørger i menigheten Vår Frue av Karmelfjellet i Gżira.[1] I 1992 ble han sendt til Roma for videre studier, hvor han tok doktorgraden i kanonisk rett i 1996 fra Lateranuniversitetet under Manuel Jesús Arroba Conde med sin avhandling Il diritto di difesa nei processi giudiziari e amministrativi («Retten til forsvar i rettslige og administrative prosedyrer»).[4] Fra 1996 til 1997 var han båndforsvarer ved den kirkelige domstol i erkebispedømmet Malta.[1] Camilleri fortsatte deretter studiene ved Det pavelige kirkelige akademi i Roma fra 1997 til 1999.[5]

Den 9. januar 1999 gikk han inn i Den hellige stols diplomatiske tjeneste.[6] ] Han ble postert til nuntiaturene i Papua Ny-Guinea og Salomonøyene (1999–2002), i Uganda (2002–2005) og på Cuba (2002–2005). Fra 2007 virket Camilleri i Seksjonen for relasjoner til statene i Statssekretariatet for Den hellige stol og som personlig sekretær for sekretæren for forhold til stater, Dominique Mamberti.[1]

Den 22. februar 2013 utnevnte pave Benedikt XVI ham som undersekretær for Seksjonen for forhold til statene i statssekretariatet.

Fra 8. august 2013 var Camilleri også medlem av Komiteet for finansiell sikkerhet (italiensk: Comitato di Sicurezza Finanziaria – CoSiFi) i Vatican Financial Information Authority – ASIF.[7]

Titulærerkebiskop, nuntius til Etiopia og Djibouti, delegat til Somalia, spesialutsending til Den afrikanske union

[rediger | rediger kilde]

Pave Frans utnevnte ham til titulærerkebiskop pro hac vice av Skálholt og apostolisk nuntius den 3. september 2019.[8] Paven ordinerte ham personlig til biskop den 4. oktober samme år i Peterskirken. Medkonsekratorer var kardinalstatssekretær Pietro Parolin og kardinalprefekt for Dikasteriet for fremme av integral menneskelig utvikling, Peter Turkson.

Den 31. oktober 2019 utnevnte pave Frans ham til apostolisk nuntius til Etiopia og Djibouti, spesialutsending til Den afrikanske union og apostolisk delegat til Somalia.[9]

Nuntius til Cuba

[rediger | rediger kilde]

Den 20. mai 2024 utnevnte pave Frans ham til apostolisk nuntius på Cuba.[10]

Erkebiskop Camilleri taler syv språk: italiensk, engelsk, spansk, fransk, russisk, portugisisk og rumensk.[6]

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 3 4 5 «Mgr Antoine Camilleri appointed Under-Secretary for The Holy See’s relations with States» (på engelsk). Erzbistum Malts. 22. februar 2013. Besøkt 22. mai 2024.
  2. ↑ «The legal status of indigenous peoples in international law: a comparative study» (på engelsk). Universität Malta. Besøkt 22. mai 2024.
  3. ↑ «Religious freedom in international law» (på engelsk). Universität Malta. Besøkt 22. mai 2024.
  4. ↑ «Pontificia Università Lateranense – Tesi di Dottorato in Diritto 1982 – 2007 – Elenco delle Tesi di Dottorato» (PDF; 1,26 MB) (på italiensk). kerigmanet.org. 8. september 2003. s. 13. Besøkt 22. mai 2024.
  5. ↑ «Pontificia Accademia Ecclesiastica. Ex-alunni 1950 – 1999» (på italiensk). vatican.va. Besøkt 22. mai 2024.
  6. 1 2 «Nomina del Sotto-Segretario della Sezione per i Rapporti con gli Stati della Segreteria di Stato». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 22. februar 2013. Besøkt 3. september 2019.
  7. ↑ «Financial Security Committee». GCatholic.org. Besøkt 22. mai 2024. Arkivert 17. juni 2022 hos Wayback Machine.
  8. ↑ «Nomina dell’Arcivescovo titolare di Skálholt». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 3. september 2019. Besøkt 3. september 2019.
  9. ↑ «Nomina del Nunzio Apostolico in Etiopia e Gibuti, Rappresentante Speciale presso l’Unione Africana e Delegato Apostolico in Somalia». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 31. oktober 2019. Besøkt 31. oktober 2019.
  10. ↑ «Nomina del Nunzio Apostolico in Cuba». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 20. mai 2024. Besøkt 22. mai 2024.
  11. ↑ poli, lest 18. april 2025
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Antoine_Camilleri&oldid=25158106»