Antipatros av Kyrene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Antipatros av Kyrene (gresk: Ἀντίπατρος, latin: Antipater) var en gresk filosof i antikken (300-tallet f.Kr.), en av kyreneikere i Kyrene på den skole som var blitt opprettet av Aristippos. Kyrereisk filosofi var en tankeretning avledet fra aspekter av Sokrates' filosofi og som fant sin konsekvens i en hedonistisk livsholdning: livets mål var å søke glede og behag ved å tilpasse omstendighetene til seg selv og opprettholde avpasset kontroll over både motgang og framgang. Antipatros var en av Aristippos' elever,[1] og blant hans egne elever kjennes Epitimedes.[1]

Om Antipatros' liv og lære kjennes nesten ingenting, bortsett fra at han nevnes av Diogenes Laertios. I henhold til Cicero var han blind, men fant trøst i at mørket ikke var uten velbehag: da en del kvinner jamret som over hans mangel på syn, svarte han: «Hva mener dere? Tror dere ikke natten kan bidra med gleder?»[2] En tredje omtale finnes i Gnomologium Vatikanet Epicureum.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Diogenes Laertios, ii. 86
  2. ^ Cicero: Tusculanae Disputationes 5, 112.
  3. ^ Gnomologium Vaticanum Epicureum 743, nummer 353; jf. Marcovich, Miroslav (1985): Epicurus Vaticanus (PDF), Illinois Classical Studies 10 (2) 1985

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Giannantoni, Gabriele red. (1990): Socratis et Socraticorum Reliquiae, bind 2, Bibliopolis, Napoli, avsnitt IV-C

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]