Antikke astronauter

Dogū-figur fra Japan, 1000–400 f.kr. Antikk astronaut

Antikke astronauter (eller antikke romvesener) refererer til et pseudovitenskaplig sett med oppfatninger som hevder at intelligente utenomjordiske vesener (fremmede astronauter) besøkte jorden og tok kontakt med mennesker i forhistorisk tid og i antikken.

Tilhengere av teorien antyder at denne kontakten påvirket utviklingen av moderne kulturer, teknologier, religioner og menneskelig biologi. En vanlig holdning er at guddommer fra de fleste, om ikke alle, religioner er utenomjordiske i opprinnelse, og at avanserte teknologi brakt til jorden av antikkens astronauter ble tolket som bevis på guddommelig status av tidlige mennesker. De stiller blant annet spørsmål ved at konstruksjoner, som pyramider, ble bygget av flere forskjellige folkeslag som ikke hadde noen kontakt med hverandre, at noen figurer er så store at de må ses fra luftfartøyer og at antikkens folkeslag hadde kunnskaper om stjerner, planeter og solen.

Ideen om at antikke astronauter eksisterte og besøkte jorden blir ikke tatt på alvor av lærde og arkeologer, som identifiserer slike påstander som uvitenskapelige. Det har ikke fått noen troverdig oppmerksomhet i fagfellevurderte studier. Når tilhengere av ideen presenterer bevis til fordel for deres tro, blir det ofte forvrengt, omtalt som bløff eller fnyst av. Noen forfattere og forskere hevder også at antikke astronautteorier har rasistiske undertoner eller effekt, noe som påvirker urfolkskulturer negativt.

Kjente talsmenn for denne teorien som har skrevet en rekke bøker eller dukket opp regelmessig i massemedier inkluderer Robert Charroux, Jacques Bergier, Jean Sendy, Erich von Däniken, Alexander Kazantsev, Zecharia Sitchin, Robert K. G. Temple, Giorgio A. Tsoukalos, David Hatcher Childress, Peter Kolosimo og Mauro Biglino.

Oversikt

"Astronautene", ca. 1.000 f.Kr. hulekunst fra Val Camonica i Italia

Ulike navn brukes for å referere til påstander om antikke astronauter, for eksempel romvesener, ufonauter, antikke piloter, intelligente utenomjordiske vesener, astronaut eller fremmede guder, eller bibelsk-SETI (Search for extraterrestrial intelligence).

De som tror på slike astronauthistorier hevder ofte at alle eller noen mennesker enten er etterkommere eller kreasjoner av utenomjordisk intelligens som landet på jorden på et tidspunkt i antikken. En tanke eller ide er at menneskelig kunnskap, religion og kultur kom fra utenomjordiske besøkende i antikken, ved at eldgamle astronauter fungerte som en «moderkultur». I tillegg hevder talsmenn ofte at reisende fra verdensrommet bygde mange av strukturene på jorden, som egyptiske pyramider og Moai-steinhodene på Påskeøya, eller hjalp mennesker med å bygge dem. Tilhengere hevder at bevisene for antikke astronauter kommer fra dokumentariske hull eller sprang i historiske og arkeologiske registreringer, mens de siterer arkeologiske gjenstander som de mener, i motsetning til de vanlige forklaringene, er anakronistiske og angivelig utenfor de tekniske evnene til menneskene som laget dem. Disse blir noen ganger referert til som «Out-of-place artifact», og inkluderer kunstverk og legender som troende omtolker for å passe historier om utenomjordisk kontakt eller teknologier.

Påstander, teorier eller tolkninger om kjente historiske byggverk og hendelser får oppmerksomhet i tabloide medier, som presenteres det som arkeologisk vitenskap, slik som History Channel-serien Ancient Aliens. Slike programmer bruker en strategi kjent som «Gish gallop» for å blande fakta med fiksjon for å spre teorier om en alternativ fortid med et overherredømme, imperialistisk, nybyggerkolonial og kristen identitetstro som er relevant for fortiden. Kjendistilhengerne av eldgamle romvesener bekjenner seg til å være en del av en undertrykt minoritet av akademikere som «konvensjonelle vitenskapelige arkeologi» konspirerer mot og ønsker å frata dem muligheten til å vise at de er seriøse.

Noen fokuserer først og fremst på monumentale arkeologiske strukturer som de hevder at bare kunne ha blitt konstruert med utenomjordisk kunnskap. De er sikre på at urbefolkningen i regionene der disse monumentene er reist, ikke kunne ha bygget dem på egen hånd.

Dogon-maske, Mali

Et vanlig trekk i historiene fremstiller romvesenene som lyshudede eller ariske i hudfarge, slik den fremtredende antikke astronaut forkjemperen Erich von Däniken hevder i sitt grunnleggende arbeid Chariots of the Gods? på Norsk Erindringer om fremtiden: om fortidens uløste gåter, fra 1969. Noen antikk astronaut-tilhengere er dermed assosiert med et hvitt overherredømme, selv om deres teorier noen ganger også brukes på europeiske kulturer.

Disse påstandene er så merkelige at inntil nylig har mainstream arkeologer i hovedsak ignorert dem som absurde. De få engasjerte populærvitenskapelige skeptikerne som har uttrykt meninger om ideene har kritisert eller uttalt seg negativt. For eksempel skrev Carl Sagan, «I den lange og kjedelig listen om 'antikke astronaut' av populær-arkeologi, har man beviste feilsiteringer, unnvikelser, bedrag, bløff eller forvrengninger».

Historie om antikk romvesentro og deres talsmenn

Teorien om at intelligente utenomjordiske vesener besøkte Jorden i det fjerne fortiden og påvirket menneskelig kultur, teknologi eller religion dukket først opp i den tidlige science fictionen på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, inkludert 1898-romanen Edison's Conquest of Mars og i verkene til H.P. Lovecraft. Ideen ble for alvor foreslått av journalisten Harold T. Wilkins i 1954. Den vokste i popularitet på 1960-tallet, hovedsakelig på grunn av romkappløpet og suksessen til Erich von Dänikens verk, selv om det fikk begrenset interesse som en seriøs hypotese. Kritikere dukket opp gjennom 1970-tallet hvor man diskrediterte Von Dänikens påstander. Ufologer forsøkte også å skille disse ideen fra sine egne ideer og på begynnelsen av 1980-tallet kunne man finne lite gjenværende støtte.

Carl Sagan

Hovedartikkel: Carl Sagan

Carl Sagan var medforfatter av en populær bok Intelligent Life in the Universe, utgitt i 1966, sammen med den sovjetiske astrofysikeren Iosif Shklovsky. I sin bok Broca's Brain fra 1979 antydet Sagan at han og Shklovsky kunne ha inspirert til bølgen av 1970-tallets antikke astronautbøker, og uttrykte forakt for von Däniken og andre ukritiske forfattere, som tilsynelatende ikke fremførte disse ideene som forsiktige spekulasjoner, men som «gyldig bevis på utenomjordisk kontakt». Sagan påpekte at mens mange myter, gjenstander og påståtte malplasserte gjenstander ble sitert til støtte for antikke astronauthypoteser, var det «veldig få som krever mer enn forbigående omtale» og kan lett forklares med mer konvensjonelle hypoteser. Sagan gjentok også sin tidligere konklusjon om at utenomjordiske besøk på jorden var mulige, men ikke utført og usannsynlige.

Erich von Däniken

Hovedartikkel: Erich von Däniken

Sarkofaglokket til K'inich Janaab' Pakal I som etter von Däniken mening forestiller en astronaut i et romskip

Erich von Däniken var en ledende talsmann for denne hypotesen på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet, og fikk et stort publikum gjennom 1968-utgivelsen av hans bestselgende bok Chariots of the Gods? og dens oppfølgere. Ifølge von Däniken krever flere strukturer en mer sofistikert teknologisk evne i konstruksjonen enn den som var tilgjengelig for de gamle kulturene som skal ha konstruert dem. Von Däniken hevder at disse gjenstandene ble konstruert enten direkte av utenomjordiske besøkende eller av mennesker som lærte den nødvendige kunnskapen fra nevnte besøkende. Disse inkluderer Stonehenge, Pumapunku, Moai på Påskeøya, de store pyramidene i Giza og de gamle elektriske batteriene i Bagdad.

Von Däniken skriver at antikk kunst og ikonografi over hele verden illustrerer luft- og romfartøyer, ikke-menneskelige, men intelligente skapninger, antikke astronauter og disse gjenstandene ser ut til å være mye mer teknologisk avanserte enn man forventer basert på den tidsalderen de stammer fra. Von Däniken hevder også at geografisk adskilte historiske kulturer deler kunstneriske temaer, som han hevder innebærer et felles opphav. Hans tolkning av sarkofaglokket fra graven til den klassiske Maya-herskeren i Palenque, K'inich Janaab' Pakal, har en utforming som etter von Däniken mening forestiller en sittende astronaut. Ikonografien og den tilhørende Maya-teksten identifiserer den imidlertid som et portrett av herskeren selv med Mayamytologiens mesoamerikanske verdenstre.

Opprinnelsen til mange religioner tolkes av von Däniken som reaksjoner på møter med en fremmed rase. Ifølge hans syn betraktet mennesker teknologien til romvesenene som overnaturlig og romvesenene selv for å være guder. Von Däniken uttaler at de muntlige og skriftlige tradisjonene til de fleste religioner inneholder referanser til fremmede besøkende i form av beskrivelser av stjerner og kjøretøy-objekter som reiser gjennom luft og rom. En slik er Ezekiels åpenbaring, som Däniken tolker som en detaljert beskrivelse av et landende romfartøy. Von Dänikens hypoteser ble popularisert i USA etter NBC-TV-dokumentaren In Search of Ancient Astronauts produsert av Rod Serling, og filmen Chariots of the Gods.

Kritikere hevder at von Däniken ga en feilaktig fremstilling av data, at mange av påstandene hans var ubegrunnede, og at ingen av hans kjernepåstander har blitt grundig undersøkt. Spesielt de kristne kreasjonistene er sterkt kritiske til det meste av von Dänikens arbeid. Young Earth kreasjonist-forfatteren Clifford A. Wilson publiserte Crash Go the Chariots i 1972 der han forsøkte å diskreditere alle påstandene som ble fremsatt i Chariots of the Gods.

I Chariots of the Gods?, angående Nazcalinjene, uttaler von Däniken at «sett fra luften gjorde den 60 km lange sletten i Nazca et tydelige inntrykket på meg, jeg fikk inntrykk av en flyplass». Med tanke på at han var i ferd med å søke bevis på eldgamle romvesener, mener man at von Däniken går i en bekreftelsesfelle. Dette etiske geoglyfen som han presenterer kunne lett aksepteres av en leser som er kjent med flyreiser, og lite kunnskap om geoglyfenes natur. Siden flertallet av leserne av Chariots of the Gods? ikke er utdannet i å se på gjenstander fra den antikke sivilisasjoner blir deres tolkninger i sterkt grad preget av von Dänikens meninger om gjenstandene. Kenneth L. Feder hevder at en leser som ser Nazca-linjene for første gang i en bok om romvesener vil bli påvirket til å assosiere disse funksjonene med utenomjordisk opprinnelse, snarere enn fra en sivilisasjon som eksisterte på jorden.

I 1970 innrømmet von Däniken at Nazca-markeringene «kunne ha blitt laget i deres gigantiske skala ved å jobbe fra en modell ved bruk av et system av koordinater», men hvorfor lages dem så store at de ikke kan oppfattes på bakkenivå.

Zecharia Sitchin

Hovedartikkel: Zecharia Sitchin

Sumerisk relieff

Zecharia Sitchins sin serie The Earth Chronicles, som begynner med The 12th Planet, dreier seg om Sitchins unike tolkning av gamle sumeriske og Midtøsten-tekster, megalittiske steder og gjenstander fra hele verden. Han antar at gudene i det gamle Mesopotamia var astronauter fra planeten «Nibiru», som Sitchin mener at sumererne trodde var en avsidesliggende 12. planet, når man regner solen, månen og Pluto som planeter, assosiert med guden Marduk. I følge Sitchin fortsetter Nibiru å gå i bane rundt solen i en 3600 år lang bane. Moderne astronomi har ikke funnet noen bevis som støtter Sitchins ideer.

Sitchin hevder at det er sumeriske tekster som forteller historien om at 50 Anunnaki, innbyggere på en planet ved navn Nibiru, kom til jorden for omtrent 400 000 år siden med den hensikt å utvinne råvarer, spesielt gull, for transport tilbake til Nibiru. Med sitt lille antall ble de snart lei av oppgaven og satte i gang for å genmanipulere arbeidere for å arbeide i gruvene. Etter mye prøving og feiling skapte de til slutt Homo sapiens sapiens: «Adapa» (modellmannen) eller Adam fra senere mytologi. Sitchin hevdet at Anunnaki var aktive i menneskelige anliggender inntil kulturen deres ble ødelagt av globale katastrofer forårsaket av den brå slutten av siste istid for rundt 12 000 år siden. Etter å ha sett at mennesker overlevde og alt de hadde bygget ble ødelagt, forlot Anunnaki Jorden etter å ha gitt mennesker muligheten og midler til å styre seg selv. Sitchins arbeid har ikke mottatt vanlig vitenskapelig støtte og har blitt grundig kritisert av fagfolk som har gjennomgått hypotesene hans. Semittiske språkforsker Michael S. Heiser sier at mange av Sitchins oversettelser av sumeriske og mesopotamiske ord ikke stemmer overens med mesopotamiske tospråklige kileskriftsordbøker, produsert av gamle akkadiske skriftlærde.

Alan F. Alford, forfatter av Gods of the New Millennium fra 1996, var en tilhenger av den gamle astronauthypotesen. Mye av arbeidet hans bygger på Sitchins hypoteser. Imidlertid finner han nå feil i Sitchins hypotese etter dypere analyse, og uttalte at: «Jeg er nå av den klare oppfatning at disse gudene personifiserte den fallende himmelen; med andre ord, gudenes nedstigning var en poetisk gjengivelse av katastrofemyten som sto i senter for gamle mer østlige religioner».

Robert Temple

Hovedartikkel: Robert K. G. Temple

Robert K. G. Temples sin bok fra 1976, The Sirius Mystery, hevder at Dogon-folket i nordvestlige Mali bevarte en beretning om utenomjordisk besøk for rundt 5000 år siden. Han beskriver ulike bevislinjer, inkludert avansert astronomisk kunnskap arvet av stammen, beskrivelser og komparative trossystemer med gamle sivilisasjoner som det oldtidens Egypt og sumer. Hans arbeid bygger i stor grad på studiene til kulturantropologene Marcel Griaule og Germaine Dieterlen.

Konklusjonene hans har blitt kritisert av forskere, som påpeker uoverensstemmelser i Temples beretning, og antydet at Dogon kan ha mottatt noe av deres astronomiske informasjon nylig, sannsynligvis fra europeiske kilder, og kan ha gitt en feilaktig fremstilling av Dogon etnografi.

UFO-religioner

Ulike nyreligiøse bevegelser inkludert noen grener av teosofi, scientologi, raëlism, Aetherius Society og Heaven's Gate tror på antikke og nåværende kontakt med utenomjordisk intelligens. Mange av disse trosretningene ser både eldgamle skrifter og nyere åpenbaringer forbundet med UFOer og handlinger til romvesener fra andre planetsystemer.

Argumenter framsatt av tilhengere

Se også: Forhistorisk religion

Blant forskere er det enighet om at den antikke astronauthypotesen ikke er umulig, men at den er usannsynlig. «Mysteriene» som er sitert som bevis for hypotesen kan forklares uten å måtte påkalle gamle astronauter, talsmennene leter etter mysterier der de ikke eksisterer. Siden eldgamle astronauter er unødvendige, bør Ockhams barberkniv brukes og hypotesen forkastes i henhold til de vitenskapelige konsensus.

Gamle religiøse tekster

Tilhengere siterer eldgamle mytologier for å støtte deres synspunkter basert på ideen om at eldgamle skapelsesmyter om guder som stiger ned fra himmelen til jorden for å skape eller instruere menneskeheten er representasjoner av fremmede besøkende, hvis overlegne teknologi står for deres oppfatning som guder. Talsmenn trekker en analogi til hendelser i moderne tid når isolerte kulturer blir utsatt for avansert teknologi, for eksempel da det tidlig på 1900-tallet ble oppdaget «cargokulter» i Sør-Stillehavet, kulturer som trodde at vestlige skip og deres last var sendt fra gudene som oppfyllelse av profetier om deres retur.

Den gamle sumeriske myten om Enuma Elish, innskrevet på kileskrifttavler og en del av Ashurbanipals bibliotek, sier at menneskeheten ble skapt for å tjene guder kalt «Annunaki». Hypotese-tilhengere mener at Annunaki var romvesener som kom til jorden for å utvinne gull til eget bruk. Ifølge tilhengerne av denne hypotesen oppdaget Annunaki at utvinningen av gull var belastende for deres egen rase. For å lette denne belastningen, skapte de menneskeheten for å bruke dem som slaver i gullgruvene.

Ramayana

I hinduistisk mytologi, reiser gudene og deres avatarer fra sted til sted i flygende kjøretøy kalt Vimāna. Det er mange omtaler av disse flygende objektene i Ramayana, som ble brukt av den lankesiske kongen Ravana fra Sri Lanka, som dateres til det 5. eller 4. århundre før vår tid.

Erich von Däniken omtaler Ramayana og vimana i kapittel 6 av Chariots of the Gods? Han antydet at de var «romfartøyer». For å støtte sin hypotese fremlegger han et sitat som han sier er fra en oversettelse fra 1889 av Mahabharata av C. Roy: «Bhima fløy med sin Vimana på en enorm stråle som var like strålende som solen og laget en lyd som tordenen fra en storm».

Bibelen

Første Mosebok og Enoks bok

Første Mosebok, kapittel 6 vers 1–2 og 4, sier:

Da nå menneskene begynte å bli mange på jorden, og de fikk døtre, så Guds sønner at menneskedøtrene var vakre, og de tok til ekte dem de helst ville. I de dager var det kjemper (kjemper er i tidligere versjoner av bibelen beskrevet som Nefilimer) på jorden, og senere også, da Guds sønner gikk inn til menneskedøtrene og de fødte dem barn; dette er de veldige i gammel tid, de navngjetne.

Mange kristne anser disse gruppene for å være de forskjellige familiene til Adam og Evas barn. En annen tolkning er at Nefilim er barn av «Guds sønner» og «menneskedøtre», selv om de lærde er usikre.

King James Version av bibelen oversetter «Nefilim» som «giganter» (eller Gibborim). Forkjempere for antikke astronauter hevder at Adam og Eva spiste av den forbudte frukten for å «bli gudelignende», og dette var det første trinnet i menneskets evolusjon.

Den første delen av den apokryfe Enoks bok utvider og tolker 1. Mosebok 6:1: at «Guds sønner» var en gruppe på 200 «engler» kalt «voktere» (Watchers), som steg ned til jorden for å avle med mennesker. Deres avkom er Nefilim, «kjemper» som «brukt opp menneskenes ressurser». Da mennesker ikke lenger ville høre på Nefilim, vendte de seg mot menneskeheten. Vokterne instruerte også mennesker i metallurgi og metallbearbeiding, kosmetikk, trolldom, astrologi, astronomi og meteorologi. Gud beordret deretter vokterne til å bli fengslet i jorden (eller alternativ tolkning «lagt til hvile i jorden»), og skapte den store flommen (eller syndfloden) for å befri jorden fra Nefilimene og menneskene som ble gitt kunnskap fra vokterne. For å sikre menneskehetens overlevelse, ble Noah varslet om den kommende ødeleggelsen. Fordi de var ulydige mot Gud, beskriver vokterne som "falne engler".

Noen antikke astronaut-tilhengere hevder at denne fortellingen er en historisk beretning om utenomjordiske som besøker jorden, kalt voktere fordi deres oppdrag var å observere menneskeheten. Noen av utenomjordingene adlød ikke ordre, de tok kontakt med mennesker, forplantet seg med menneskekvinner og delte kunnskap med dem. Nefilim var således halvt menneske-halvt utenomjordiske hybrider.

Chuck Missler og Mark Eastman hevder at moderne UFOer frakter falne engler, eller avkom av falne engler, og at «Noahs slektshistorie ikke var påvirket av falne engler. Det ser ut til at denne endringen av menneskelige gener var et stort problem på planeten jorden».

Von Däniken antyder også at de to englene som besøkte Lot i 1. Mosebok 19 var antikke astronauter, som brukte atomvåpen for å ødelegge byen Sodoma.

Den franske forfatteren, kjent for sine bøker om historiske og religiøse temaer, Marc Dem (1926-1997) omtolker Første Mosebok ved å skrive at menneskeheten startet på en annen planet og at Bibelens Gud er en utenomjordisk.

Esekiels bok

Esekiels visjon

Kapittel 1 i Esekiels bok forteller om et syn der Esekiel ser «en enorm sky» som inneholder ild og sender ut lyn og «strålende lys». Inne i skyen beskrives passasjen som kjeruber og ophanim:

Mens jeg sto der, fikk jeg se en stormvind som kom fra nord, og det var en enorm sky og flammende ild omgitt av klart lys, og midt i ilden var det noe som så ut som elektrum. Inni ilden var det noe som så ut som fire levende skapninger, og hver av dem lignet et menneske. Hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger. Føttene deres gikk rett ned, og fotsålene var som på en kalv, og de skinte som blankpolert kobber. De hadde menneskehender under vingene på alle fire sider, og alle fire hadde ansikter og vinger. Vingene deres rørte ved hverandre. De snudde seg ikke når de gikk, de gikk alle rett fram. Ansiktene deres så slik ut: Hver av de fire hadde et menneskeansikt, til høyre hadde de et løveansikt, til venstre hadde de et okseansikt, og alle fire hadde et ørneansikt. Slik var ansiktene deres. Vingene var bredt ut og vendt oppover. Hver av dem hadde to vinger som rørte ved hverandre, og to vinger som dekket kroppen. De gikk alle rett fram, hvor som helst ånden ville at de skulle gå. De snudde seg ikke når de gikk. Og de levende skapningene så ut som glødende kull. Noe som lignet brennende fakler, beveget seg fram og tilbake mellom de levende skapningene, og det gikk lyn ut fra ilden. Når de levende skapningene gikk ut og kom tilbake, så det ut som lynglimt. Mens jeg betraktet de levende skapningene, så jeg at det var et hjul på jorden ved siden av hver av de levende skapningene med fire ansikter. Hjulene så ut som om de var laget av skinnende krysolitt, og alle fire var like. De så ut til å være konstruert slik at et hjul var inni et annet hjul. Når hjulene beveget seg, kunne de gå i en hvilken som helst av de fire retningene uten å snu seg. Hjulringene var imponerende høye, og hjulringene på alle de fire hjulene var fulle av øyne hele veien rundt.  Når de levende skapningene beveget seg, fulgte hjulene med dem, og når de levende skapningene løftet seg fra jorden, løftet hjulene seg også.

— Esekiel 1:5–19 Esekiels syner fra Gud – Esekiel 1:1

Jehovas vitner beskriver det Esekiel så som Jehovas himmelvogn.

Hypotesen om at det Esekiel hadde sett var et eller flere romskip ble fremsatt av Morris Jessup i 1956 og av Arthur W. Orton i 1961. I kapittel 4, med tittelen Var Gud en astronaut? fra von Däniken sin bok Chariots of the Gods? 1969, gjentar han denne hypotesen. En detaljert versjon av denne hypotesen ble beskrevet av Josef F. Blumrich i sin bok The Spaceships of Ezekiel i 1974.

Andre steder i Bibelen

Karakteristikker i Paktens Ark og Urim og Tummim har blitt sagt å forestille høyteknologi, kanskje med fremmed opprinnelse.

Robert Dione og Paul Misraki publiserte bøker på 1960-tallet som beskrev hendelsene i Bibelen som har oppstått med fremmed teknologi. Barry Downing, en presbyteriansk prest, skrev en bok i 1968 og argumenterte for at Jesus var utenomjordisk, og siterte Johannes 8:23 og andre bibelske vers som bevis.

Noen antikke astronaut-tilhengere som Von Däniken og Barry Downing mener at konseptet helvete i Bibelen kan være en reell beskrivelse av planeten Venus brakt til jorden av utenomjordiske som beskriver bilder av den varme overflaten på Venus til mennesker. Tilhengere av hypotesen sier at Gud og Satan var romvesener som var uenige om hvorvidt mennesker skulle tillates å få informasjonen fra kunnskapens tre.

David Childress, en ledende talsmann for antikkens astronaut skapingshypotese, sammenligner denne historien med den greske historien om Prometheus, som ga menneskeheten kunnskapen om ild. Forkjempere for astronauter mener det bibelske konseptet om Satan er basert på et besøk av utenomjordiske. Erich von Däniken hevdet at etterkommere av utenomjordiske hadde barn med hominider, og dette ble referert til i Bibelen som arvesynden. Von Däniken mener at den bibelske store flommen var straff etter at en utenomjordisk 'Gud' oppdaget at jordbundne, falne engler paret seg med apelignende tidlige mennesker.

Boken om invasjoner

David Childress og andre har skrevet at passasjen i boken om invasjoner, Lebor Gabála Érenn, beskriver ankomsten til Tuatha Dé Danann i Irland, det står at «ankomsten av romvesener i romfartøy med evnen til å gjøre seg usynlige» ved Sliabh an Iarainn. Teksten sier at «slik at de var Tuatha De Danand som kom til Irland. På denne måten kom de, i mørke skyer. De landet på fjellene til Conmaicne Rein i Connacht og de brakte et mørke over solen i tre dager og tre netter».

Gamle kunstverk

Verdensomspennende hulemaleribevis

Antikke astronaut-tilhengere mener Hopi-huletegninger av Kachinas (åndsvesener) funnet i ørkenen forbinder opprinnelsen til Hopi- og Zuñi-stammene med «stjernemennesker». De peker på lignende utsmykninger andre steder som bevis på at utenomjordiske mennesker besøkte mange forskjellige eldgamle sivilisasjoner. Annen kunstnerisk støtte for denne astronauthypotesen har blitt funnet i paleolittiske hulemalerier i Wondjina i Australia og i bergtegningene i Val Camonica i Italia, disse sies å ha en likhet med dagens astronauter. Tilhengere av den antikke astronauthypotesen hevder noen ganger at likheter som kuppelformede hoder, tolket som vesener med romhjelmer, beviser at det tidlige mennesket ble besøkt av en utenomjordisk rase.

Middelalder- og renessansekunst

Mer støtte for denne hypotesen bygger på det som sies å være representasjoner av flygende tallerkener og andre uidentifiserte flygende objekter i middelalder- og renessanse kunst.

Noen eksempler på disse nevnte gjenstandene er en eggformet gjenstand på himmelen til maleriet Madonna con Bambino e San Giovannino (Madonna og barn med spedbarnet Saint John), et uidentifisert flygende objekt i Annunciazione (Bebudelsen) (1486) av Carlo Crivelli, et «sfærisk objekt med antenner» som ligner på Sputnik i Bonaventura Salimbenis Santissima Trinita (Den hellige treenighet) (1595), og mange slike uidentifiserte flygende objekter i Masolino Da Panicales Miracolo della neve (Snøens mirakel) (1428). Ifølge den italienske kunsteksperten Diego Cuoghi inneholder disse gjenstandene religiøs symbolikk, som de fleste maleriene på den tiden. I slike kunstverk sier han at engler og «strålende skyer» ofte dukker opp på himmelen. Han sier at objektet i Madonna og barnet er en av disse strålende skyene, objektet i Annunciazione er en virvel av engler, det Sputnik-lignende objektet til Santissima Trinita er en globus som representerer skaperverket med to septre holdt av Gud og Kristus, og Miracolo della neve inneholder mange linseformede skyer.

Nazca-linjer

Nazca figur og linjer

De gamle Nazcalinjene er hundrevis av enorme bakketegninger (geoglyf) laget ved at tynne laget av småstein ble fjernet slik at den lyse sanden under kom til syne i den høytliggende ørkenen i Sør-Peru. Noen er stiliserte dyr og menskelignende figurer, mens andre bare er rette linjer hundrevis av meter lange. Siden figurene ikke kan ses fra bakkenivå, men ble laget for å bli sett fra stor høyde, har de blitt knyttet til den astronauthypotesen. På 1970-tallet populariserte von Däniken en oppfatning om at Nazca-linjene og -figurene kunne ha blitt laget «etter instruksjoner fra flyvende farkoster» og at de lengre og bredere linjene kan være rullebaner for disse farkostene. Ifølge arkeolog Kenneth Feder er det ikke noe bevis for Von Dänikens utenomjordiske tolkning. Feder skrev at «linjene er tolket av arkeologer som seremonielle veier for det gamle Nazca-folket i ganske nære fortiden». Joe Nickell fra University of Kentucky mener at figurene ble laget i deres gigantiske skala ved å jobbe fra en modell ved bruk av et system av koordinater og med trestaver og snorer. Men ingen har forklart hvorfor de lagde dem så store at de ikke kan oppfattes på bakkenivå.

Antikke gjenstander

Antikke flygende maskiner

Pájaros de Otún, gull- og bronsefigurer som er typiske for Quimbaya-kulturen, gamle colombianske fly

Tilhengere av den antikke astronaut ideen sier at noen gjenstander funnet i Egypt (Saqqara-fuglen) og Colombia-Ecuador (Quimbaya-gjenstander) ligner på moderne fly. Disse gjenstandene har imidlertid blitt tolket av vanlige arkeologer som stiliserte representasjoner av fugler og insekter.

Gamle strukturer og megalittiske steder

Bevis som er foreslåtte for at de antikke astronautene har eksistert inkluderer gamle monumenter og megalittiske ruiner som Giza-pyramidene i Egypt, Machu Picchu i Peru eller Baalbek i Libanon, Moai på Påskeøya og Stonehenge i England. Tilhengere sier at disse steinkonstruksjonene ikke kunne ha blitt bygget med de tekniske ekspertisene og verktøyene til datidens folk, og hevder videre at mange ikke kunne utføres selv i dag. De antyder at den store størrelsen på byggesteinene, presisjonen de ble lagt med, og avstandene mange ble transportert, fører til et åpent spørsmål om hvem som har konstruert dette.

Disse ideene er kategorisk avvist av mainstream arkeologi. Noen av arkeologene har deltatt i eksperimenter for å flytte store megalitter, disse eksperimentene har lykkes med å flytte megalitter opp til minst 40 tonn, og noen har spekulert i at med en større arbeidsstyrke kunne større megalitter slepes ved bruk av kjent gammel teknologi.

Pyramider

Pyramide i Egypt

Pyramide i ruinbyen Teotihuacán

Det er ikke bare i Egypt man finner pyramider, og at pyramider finnes i mange kulturer spredt over hele verden mener noen at er et bevis på påvirkning fra antikke astronauter.

Von Däniken hevder at oldtidens Egypt, med sine store strukturer av Giza-pyramidekomplekset som den store pyramiden i Giza og den store sfinksen i Giza, plutselig og uten noen forløpere og tidligere utvikling ble en "fiks, ferdig sivilisasjon". Antikke astronaut-tilhengere antyder at steder som pyramidene i Giza isteden ble konstruert av utenomjordiske. Imidlertid viser arkeologiske bevis ikke bare den lange kulturelle banen til det oldtidens Egypt, men også utviklingsprosessene de gamle egypterne gjennomgikk. Egyptiske graver begynte med at viktige ledere av landsbyer ble gravlagt i berggrunnen og dekket med jordhauger.

Etter hvert hadde de første faraoene graver dekket med en-etasjes, leire-murstein, firkantede strukturer kalt mastabas. Trappepyramiden utviklet seg av flere mastabaer som ble stablet på hver og en i en struktur. Dette førte til byggingen av farao Djosers trinnpyramide i Saqqara, som er kjent fra opptegnelser for å ha blitt bygget av den gamle egyptiske arkitekten og rådgiveren Imhotep. Det var farao Sneferu som fikk sin pyramide laget som en ekte pyramide som de velkjente pyramidene i Giza. Et papyrusdokument som en loggbok holdt av en tjenestemann kalt inspektør Merer har også blitt oppdaget med registreringer av konstruksjonen av den store pyramiden.

I Mexico ligger Teotihuacán med sine imponerende pyramider, som Solpyramiden og Månepyramiden, i Chichen Itza ligger Kukulkánpyramiden og det er pyramider i Palenque. Også andre steder i mellom som i Guatemala er Tikal og i Honduras er Copán. I Sør-Amerika finner vi pyramider knyttet til gamle kulturer som moche-kulturen, med Solpyramiden og Månepyramiden, Caral-Supe-kulturen med pyramider som dateres tilbake til 2600 f.Kr. og Nazca som er kjent for sine mystiske linjer, men også stedet for mindre kjente pyramidale strukturer.

I Sudan finner man pyramider som tjente som gravsteder for kongene og dronningene av Kushriket. Disse ligger i områder som Meroë, Nuri og El-Kurru og går under navnet Nubiske pyramidene. Sukuh i Indonesia er det en pyramide som sies å være et hindu-tempel. Verdens største religiøse monument, Angkor Vat, har flere byggverk som har pyramideformede strukturer.

Også i Europa er det pyramider for eksempel pyramidene i Güímar på Tenerife hvor Thor Heyerdahl drev sitt arkeologiske arbeid, er det 6 trappepyramider. I Roma finner man Cestiuspyramiden, en liten pyramide fra rundt 18–12 f.Kr. bygget som en grav for Gaius Cestius. I Hellas er det rester etter en pyramide som noen hevder er eldre enn pyramidene i Egypt.

Moai

Moai-statuer på Påskeøya

Moai-statuene av Påskeøya ble flyttet milevis fra Rano Raraku-bruddet til deres nåværende plasseringer, og arkeologer har lurt på hvordan mange store statuer som disse kunne ha blitt transportert. Folkloren til det innfødte Rapa Nui-folket sier at høvdinger og prester brukte mana for å få statuene av øya til å gå. I 1982 brukte den tsjekkiske ingeniøren Pavel Pavel, Thor Heyerdahl og en gruppe på seksten personer en betong-kopi av moai for å teste en metode som kunne ha fraktet statuene. De bandt tau til den og i to grupper trakk og vridd den frem og tilbake, slik at den beveget seg fremover i en gående bevegelse. De kalte det "kjøleskapsmetoden" og demonstrerte at de massive statuene lett kunne flyttes av en liten gruppe mennesker.

Andre interessante steder og gjenstander

Mur i Sacsayhuamán

Baalbek templet

Konisk tårn i Store Zimbabwe

Dendra lyset

Nan Madol er en ruinby som ligger utenfor kysten av Pohnpei i Mikronesiaføderasjonen. Byen har en mystisk opprinnelse og består av en rekke kunstige øyer som er forbundet med et nettverk av kanaler. Byggverkene er laget av stenblokker, de fleste har en langstrakt fasong og noen er over 7 meter lange og kan veie flere tonn.

Saksaywaman i Peru er et massivt festningsverk med steiner som veier opptil 200 tonn, perfekt tilpasset uten mørtel. Steinblokkene er skåret til med en presisjon og en polert overflate som man ikke forstår hvordan man fikk til med den tidens verktøy.

Baalbek tempelet i Libanon har de største bearbeidede monolittiske steinene som noen gang er brukt i konstruksjon. Den største er cirka 21 m lang, 4 m høy og 5 m bred med en antatt vekt på cirka 1.500 tonn.

Gobekli Tepe er et kjente tempelsted i Tyrkia. Det er reist sirkler med enorme T-formete steinblokker eller søyler, noe som utfordrer forståelsen av tidlige jeger-sanker-samfunn.

Mohendjo-Daro er en oldtidsby i Pakistan anlagt med rette gater i et presist rutenett, noe som vitner om avansert kunnskap om urbant design. Husene var bygget av standardiserte, brente murstein, og mange hadde flere etasjer. En imponerende by for sin tid som viser tegn på avansert urban planlegging og stiller spørsmål ved påvirkninger.

Store Zimbabwe er ruinene av en gammel by med imponerende steinarkitektur med ukjent opprinnelse. Man har funnet over 300 bygninger i dette store borg-området. Ingen vet hvorfor byen ble forlatt.

Derinkuyu er en underjordiske byen i Tyrkia. Et komplekst nettverk av tunneler og rom, minst åtte etasjer er avdekket, og ifølge enkelte eksperter kan det være opptil 27 etasjer.

Yonaguni-formationen er en undervannsformasjoner i Japan som noen mener er menneskeskapte, kanskje rester av en forsvunnet sivilisasjon.

Misraħ Għar il-Kbir er «vognspor» på Malta. Det er komplekse nettverk av parvise parallelle kanaler som er skåret ned i overflaten på fjellet, og strekker seg over betydelige distanser, ofte i nøyaktig rette linjer. Deres alder og hensikt er fortsatt et mysterium.

Templet til Seti I ved Abydos i Egypt har en rekke steinrelieffer og hieroglyfer. Her finnes kjente veggrelieffer som det som viser 76 faraoer, men også den mest omdiskuterte hieroglyfen «Helikopterhieroglyfene». Ved første øyekast ser ut til å avbilde moderne helikoptre. Dette har gitt grobunn for spekulasjoner om at de gamle egypterne enten hadde avansert teknologi eller kontakt med utenomjordiske besøkende.

I Dendera tempelkomplekset i Hathor-templet i Egypt finner man flere relieffer som er omtalt som «Dendra lyset». Det viser en oval beholder kalt hn som inneholder en slange eller elektrisk ål. Dette tolker flere som en form for en glødelampe.

Bagdadbatteriene er navnet gitt på en av fire keramiske krukker som ble funnet i Irak. Gjenstander som ligner primitive batterier får noen til å anta at gammel teknologi kan ha vært mer avansert enn antatt.

Jernpilaren i Delhi i India er over 1600 år gamle søylen på over 3 tonn består av jern og er kjent for sin motstandsdyktighet mot korrosjon. Noen har spekulert i om oldtidens metallurger hadde tilgang til avansert kunnskap om legeringer.

Blant Terrakottahæren i Kina har arkeologer funnet sverd og andre våpen som er bemerkelsesverdige for sine spesielle legeringer og avanserte metallurgiske teknikker. Sverdene har legering som forbedrer styrke, elastisitet og motstand mot korrosjon. De har et tynt belegg av kromdioksid (CrO₂), ofte bare noen få mikrometer tykt, har vist seg å beskytte metallet mot rust, noe som forklarer hvorfor sverdene har overlevd i så god stand. Hardheten er imponerende selv etter moderne standarder. Det er også funnet armbrøst med en utløsermekanisme som ligner moderne skytevåpen, noe som indikerer høy mekanisk presisjon.

Religiøs og kulturell praksis

En manipulert Paracas-hodeskalle, Peru

En rekke eldgamle kulturer, som de gamle egypterne og noen indianere, forlenget kunstig hodeskallene til barna sine. Noen antikke astronaut-tilhengere foreslår at dette ble gjort for å etterligne utenomjordiske besøkende, som de så som guder.

Akenaten

Blant de gamle herskerne som er avbildet med langstrakte hodeskaller, er farao Akhenaten og Nefertiti. Skildringen av Akhenaten og hans familie med trekk som langstrakte hodeskaller, lemmer, underutviklede torsoer og gynekomasti i Amarnakunsten antas å være effekten av en familiær sykdom. Ekteskap mellom familiemedlemmer, spesielt søsken, var vanlig i gamle egyptiske kongefamilier, noe som økte risikoen for slike lidelser. Studier på restene av den regjerende familien i det 18. egyptiske dynasti har funnet bevis på misdannelser og sykdommer. Foreslåtte syndromer av Akhenaten inkluderer Loeys-Dietz syndrom, Marfans syndrom, Frohlich syndrom og Antley-Bixler syndrom. Akhenaton tilbad solskiveguden Aton og det antydes at slik tilbedelse kan peke på en sykdom som lindres av sollys.

I populær kulturen

Antikke astronauter har ofte blitt benyttet i science fiction og horror fiction (grøssere) i mange forskjellige medier. I en artikkel fra 2004 i magasinet Skeptic skriver Jason Colavito at von Däniken lånte mange av bokens konsepter fra Le Matin des Magiciens (Tryllekunstnernes morgen), at denne boken i sin tur var sterkt påvirket av Cthulhu Mythos, og at kjernen i den eldgamle astronauthypotesen har sitt opphav i H. P. Lovecrafts verk The Call of Cthulhu og At the Mountains of Madness. Colavito utvidet senere denne ideen i sin bok The Cult of Alien Gods: H. P. Lovecraft and Extraterrestrial Pop Culture.

Ideen om at romvesener besøkte jorden i fortiden er ofte sett i fiksjonsverk. For eksempel anser tegneserien Thor at all den norrøne mytologien er basert på faktiske vesener som lever i andre dimensjoner, som ble tilbedt som guder av vikingene og som dukker opp igjen på jorden i moderne tid. Dänikens arbeid inspirerte imidlertid flere verk og franchiser over tid, som Eternals, Stargate, Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull, Prometheus og X-Files. Alle disse verkene tar ikke ideen på alvor, men bruker den bare som et historiefortellende virkemiddel. En annen vinkling kan være å utelate romvesenene fra historien, og i stedet fokusere på hva de etterlot seg, som i romanene Scarlet Dream, Galactic Derelict, World of Ptavvs, Toolmaker Koan og A Fire Upon the Deep. Romvesener kan også fremstå som en «eldre rase» som skapte eller ledet mennesker i sin tidlige tid og kan være eller ikke være til stede i verkets nåtid.

Ancient Aliens er en TV-serie som omhandler teoriene til tilhengere av de antikke astronauthypotesene, som Giorgio A. Tsoukalos, David Childress, Erich von Däniken, Steven M. Greer og Nick Pope.