Hopp til innhold

Hundekjeks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Anthriscus sylvestris»)
Hundekjeks
Nomenklatur
Anthriscus sylvestris
Synonymi
Cerefolium silvestre
(L.) Besser
Anthriscus torquata Coste
Cerefolium sylvestre
(L.) Besser
Anthriscus sylvestris
(L.) Hoffm. s. str.
Chaerophyllum sylvestre L.
Anthriscus silvestris
(L.) Hoffm.
Chaerophyllum silvestre L.
Populærnavn
hundekjeks[1]
Klassifikasjon
RikePlanter
RekkeDekkfrøete blomsterplanter
KlasseTofrøbladete blomsterplanter
OrdenSkjermplanteordenen
FamilieSkjermplantefamilien
SlektHundekjeksslekta
Miljøvern
Norsk rødliste:
Fastlands-Norge med havområder:[2]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Fremmedartslista:
For Svalbard:[3]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2023

Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Europa, Nordvest-Afrika og vest i Asia

Hundekjeks (Anthriscus sylvestris) er en vanlig skjermplante i Norge, og blant de første som viser seg om våren. Den begynner å vise seg i april–mai og blomstrer i mai–juni.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Hundekjeksen er en flerårig urt som vokser over hele landet. Den finnes i åpen skog, høystaudesamfunn, bekkedaler, veggrøfter, vegkanter og på kulturmark. Den kan bli over 1½ m høy.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Planten er i slekt med gulrot og var ifølge Jens Holmboe en av de viktigste kildene til spiselige røtter i gammel tid.[4] Autoriteter innen nyttevekster regner fortsatt roten som spiselig,[5][6][7] til tross for at andre advarer om at planten er svakt giftig for mennesker.[8] En eventuell giftvirkning har vært satt i forbindelse med et alkoloid som har navnet chaerophyllin, og som muligens utvikles i eksemplarer angrepet av sopp.[9] Det er veldig viktig å unngå forveksling med giftige slektninger (hundepersille, selsnepe, bjørnekjeks og giftkjeks) siden disse forvekslingsartene er svært giftige. Særlig selsnepe har vært årsak til dødelige forgiftninger av mennesker.[10]

Medisinsk bruk[rediger | rediger kilde]

Planten inneholder deoxypodophyllotoksin, et stoff som tilhører gruppen av lignaner og som har vakt interesse fordi det er beslektet med stoffet podophyllotoksin. Det sistnevnte ble tidligere benyttet i kreftmedisin inntil negative bivirkninger førte til at bruken ble stoppet.[11][12]

Navneforveksling[rediger | rediger kilde]

På nederlandsk kalles Anthriscus sylvestris for «fluitenkruid»,[13][14] som kan oversettes til norsk med «fløyteurt» eller «pipeurt».[15] Det nederlandske navnet kommer av at plantens hule stengel ble brukt til å lage fløyter av.[14] Det er viktig å være klar over at den veksten som på norsk kalles pipekjeks, er en helt annen plante med det latinske navnet Pleurospermum austriacum.[16] Likeså må planten Anthriscus sylvestris holdes adskilt fra alle planter i pipeurtslekten (Aristolochia).[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 5. oktober 2023. Besøkt 5. oktober 2023. 
  2. ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter: Vurdering av hundekjeks Anthriscus sylvestris' for fastlands-Norge»Åpent tilgjengelig. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 5. oktober 2023. 
  3. ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for hundekjeks Anthriscus sylvestris som LO for Svalbard med kystsone»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 5. oktober 2023. 
  4. ^ Jens Holmboe (1929). Gamle norske matplanter. Oslo: I kommisjon hos J. Dybwad. s. 16, 20. 
  5. ^ Mehus, Harald (1978). Viltvoksende, grønne matplanter i Nord-Norge. Tromsø: Universitetet i Tromsø. s. 25. 
  6. ^ Torkelsen, Anna-Elise (1992). I den grønne gryte-. [Oslo]: Landbruksforl. s. 24. ISBN 8252914810. 
  7. ^ Fält, Lars (1990). Overleve vinterstid på naturens vilkår. Oslo: Teknologisk forlag. s. 121. ISBN 8251203430. 
  8. ^ «hundekjeks». Store norske leksikon. Besøkt 29. mai 2021. 
  9. ^ Lindemark, Otto (1975). Giftige blomsterplanter. Oslo: Grøndahl. s. 57. ISBN 8250400151. 
  10. ^ Andrew, Erik. «selsnepe». i Store medisinske leksikon på snl.no. Besøkt 29. mai 2021. 
  11. ^ Noguchi, T.; M. Kawanami (1940). «Studies on the constitutent of Anthricus sylvestris. Hoffm.». Yakugaku Zasshi (japansk) (60): 2809–14. 
  12. ^ Graham, Patrick L. (2013). An Introduction to Medicinal Chemistry (engelsk). UK Oxford University Press. 
  13. ^ «Fluitenkruid - Anthriscus sylvestris». Flora van Nederland www.floravannederland.nl. Besøkt 26. mai 2022. 
  14. ^ a b «Fluitenkruid - Anthriscus sylvestris». wilde-planten.nl. Besøkt 26. mai 2022. «Fluitenkruid dankt zijn naam aan het feit dat van de stengel fluitjes gemaakt kunnen worden. Om een fluit te maken moet bij een holle fluitenkruidpijp, met onderaan een dichte knoop, ongeveer halverwege een snee overlangs gemaakt worden. Anthriscus komt uit het Grieks. Bij de Oude Grieken was Anthriskon de naam voor een ons onbekende schermbloem. De naam is op dit geslacht overgegaan en zou samenhangen met antherix (halm). Sylvestris betekent in het bos groeiend.» 
  15. ^ «What does kruid mean in Dutch?». WordHippo (engelsk). Besøkt 26. mai 2022. 
  16. ^ «Pipekjeks Pleurospermum austriacum (L.) Hoffm.». artsdatabanken.no. Artsdatabanken. Besøkt 26. mai 2022. 
  17. ^ «Pipeurtslekta Aristolochia L.». artsdatabanken.no. Artsdatabanken. Besøkt 26. mai 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]