Antagonistisk vitne
Et antagonistisk vitne (engelsk: hostile witness eller adverse witness) er et vitne i en rettssak som under eksaminasjon enten er direkte fiendtlig innstilt eller avgir en forklaring som synes å være i strid med den rettslige posisjonen til parten som har innkalt vitnet.
Prosess[rediger | rediger kilde]
Under eksaminasjon, hvis den eksaminerende advokaten som innkalte vitnet finner at vitneforklaringen er antagonistisk eller i strid med deres klients rettslige posisjon, kan advokaten anmode dommeren om å erklære vitnet for «antagonistisk». Hvis anmodningen innvilges, kan advokaten gå videre med å stille ledende spørsmål. Ledende spørsmål vil enten foreslå svaret («Du så min klient signere kontrakten, er det riktig?») eller utfordre troverdigheten ved vitnets forklaring. Hovedregelen er at ledende spørsmål kun tillates ved krysseksaminasjon, men et antagonistisk vitne er et unntak fra denne hovedregelen.
Ved krysseksaminasjon utført av motpartens advokat, forutsettes vitnet å være antagonistisk og den eksaminerende advokat behøver ikke rettens tillatelse til å stille ledende spørsmål. Advokater kan påvirke et antagonistisk vitnes svar ved å benytte gestaltpsykologi til å forme vitnets oppfattelse av situasjonen, og nyttefunksjoner til å forstå hvordan vitnet kan forventes å respondere.[1] Advokaten vil integrere et antagonistisk vitnes forventede respons inn i den større saksstrategien gjennom planlegging før hovedforhandling og gjennom nødvendige tilpasninger gjennom rettssakens ulike faser.[2]
Australia[rediger | rediger kilde]
I den australske delstaten New South Wales er begrepet antagonistisk vitne (unfavourable witness) definert i § 38 i Evidence Act,[3] som åpner for at aktoratet kan krysseksaminere sitt eget vitne. For eksempel, hvis aktoratet innkaller alle substansielle vitner som er relevante for en sak til å avgi rettslig forklaring, og noe av forklaringen som avgis ikke er fordelaktig for, eller støtter, aktoratets sak,[4] eller et vitne tidligere har gitt en motstridende forklaring, så kan aktoratet be om rettens tillatelse, via § 192, til å utfordre vitnet opp mot forklaringen.[5]
New Zealand[rediger | rediger kilde]
I New Zealand åpner § 94 i Evidence Act 2006 for at en part kan krysseksaminere deres eget vitne hvis dommeren finner at vitnet er antagonistisk og gir tillatelse.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dreier, A.S.; Strategy, Planning & Litigating to Win; Conatus, Boston, MA, 2012, pp. 78-85; ISBN 0615676952
- ^ Dreier, pp. 46-73
- ^ Evidence Act (NSW) s 38.
- ^ R v Souleyman [1996] NSWSC 167, (1996) 40 NSWLR 712.
- ^ Evidence Act (NSW) s 192.
- ^ «Section 94 -- Evidence Act 2006». New Zealand Legislation Online. Besøkt 25. juli 2018.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Federal Rules of Evidence - Rule 611: Mode and Order of Interrogation and Presentation