António Costa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
António Luís Santos da Costa
António Costa img 6536.jpg
Født17. juli 1961[1][2] (58 år)
Lisboa
Far Orlando da Costa
Mor Maria Antónia Palla
Søsken Ricardo Costa
Utdannet ved Universitetet i Lisboa, Universidade Católica Portuguesa
Beskjeftigelse Politiker, advokat
Parti Partido Socialista
Nasjonalitet Portugal
Utmerkelser
12 oppføringer
Kommandørkors med stjerne av Ordenen Polonia Restituta, storkorset av Infante Dom Henriks orden[3], storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden, 3. klasse av Terra Mariana-korsets orden, Knight Grand Cross of the Order for Merits to Lithuania, storkors av Sankt Gregor den stores ordens, Rio Branco-ordenen, Order of the Sacred Treasure, 1st Class, Ordenen pro merito melitensi, storkorset av Karl IIIs orden (2016)[4], Chiles fortjenstorden, storkors av Æresordenen
Statsminister i Portugal
26. november 2015
ForgjengerPedro Passos Coelho
Signatur
António Costas signatur

António Luís Santos da Costa (født 17. juli 1961 i Lisboa) er en portugisisk politiker (Partido Socialista) og jurist. Han ble i november 2015 utnevnt som sitt lands 119. statsminister.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hans bestefar ble født i Goa og hans far bodde der store deler av livet.[5] Faren var en ivrig sosialist. Costa er jurist av utdanning.[6]

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Costa var fra 2007 til 2015 ordfører i Lisboa, og ble i 2013 gjenvalgt til en ny periode. Tidligere har han vært minister i flere portugisiske regjeringer, sist gang i regjeringen til José Sócrates.[7][8] Han var innenriksminister fra 2005 til 2007.[6] Han ble valgt til sosialistpartiets leder i november 2014.[9] I april 2015 gikk han av som ordfører for arbeide med det forestående valget og ambisjonen om å bli statsminister.[10]

Som ordfører i Lisboa tok han i 2010 til orde for en egen avgift for turister: alle tilreisende skulle ifølge planen betale 1 euro ved ankomst og 1,60 euro for hver natt i byen.[11] Etter valget i 2010 flyttet han ordførerkontoret fra det storslåtte rådhuset til den fattige, innvandrerdominerte bydelen Mouraria.[12]

Costa ble statsminister i 2015 etter at hans allianse med miljøpartiet og venstrepartier felte Pedro Passos Coelhos konservative regjering 11 dager etter parlamentsvalget. Costa allianse ville ha slutt på de stramme budsjettene og privatiseringen av offentlig virksomhet etter statsgjeldskrisen fra 2010.[13][14] Costa kritiserte den avgåtte regjeringen for å vanskjøtte offentlige tjenester og for å tvinge portugisere til å søke arbeid utenlands.[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, António Luís Santos da Costa, costa-antonio-luis-santos-da
  2. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Antonio Santos da Costa, 00000030558
  3. ^ http://www.ordens.presidencia.pt/?idc=153
  4. ^ https://www.boe.es/boe/dias/2016/11/26/pdfs/BOE-A-2016-11174.pdf, 9. okt. 2017
  5. ^ «Indian-origin politician Antonio Costa in race to become Portugal Prime Minister». The Economic Times. 30. september 2014. Besøkt 27. januar 2019. 
  6. ^ a b Kowsmann, Patricia; Moffett, Matt (24. november 2015). «Socialist Leader António Costa Is Named as Portugal’s Prime Minister». Wall Street Journal (engelsk). ISSN 0099-9660. Besøkt 27. januar 2019. 
  7. ^ Portugal, Grand Union. «António Costa». www.portugal.gov.pt. Besøkt 25. februar 2016. 
  8. ^ «António COSTA». www.europarl.europa.eu. Besøkt 25. februar 2016. 
  9. ^ «Portuguese ex-PM to remain in jail» (engelsk). 25. november 2014. Besøkt 27. januar 2019. 
  10. ^ «Lisbon Socialist mayor steps down to campaign for Portugal PM». Reuters (engelsk). 1. april 2015. Besøkt 27. januar 2019. «LISBON (Reuters) - The popular Socialist mayor of Lisbon stepped down on Wednesday to focus on his quest for the premiership in an autumn general election likely to be a vote of confidence on the center-right government’s austerity policies.» 
  11. ^ Govan, Fiona (30. september 2010). «Tourists to be taxed for trip to Lisbon». The Telegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 27. januar 2019. «The mayor of the Portuguese capital has proposed that all foreign visitors to the city pay a one euro (86 pence) tax when arriving by plane, boat or train. In addition hotel guests will be told to pay an extra €1.90 euros (£1.65) for every night they spend in the capital while those choosing to stay in cheaper hostel accommodation would be charged a lesser rate of 20 cents (17p) a night.» 
  12. ^ Onwurah, Chi (5. august 2013). «Lessons from Portugal: Social enterprises and economic regeneration». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 27. januar 2019. «After the mayoral elections in 2010 Costa moved the mayoral office from its former, palatial, City Hall to a site in Mouraria, a run-down and neglected neighbourhood plagued by unemployment and drug dealing.» 
  13. ^ «Portugal gets Antonio Costa as new PM after election winner only lasted 11 days». The Guardian (engelsk). 25. november 2015. ISSN 0261-3077. Besøkt 27. januar 2019. «His appointment comes after Costa’s alliance with Communist, Green and Left Bloc parties toppled an 11-day-old conservative minority government in a dramatic parliamentary vote – the shortest administration in Portuguese history. Portugal’s political saga is being closely watched in Brussels as the country recovers from a €78bn bailout in 2011, with Costa seeking to allay fears over his vow to “turn the page on austerity”.» 
  14. ^ Tariq, Syma (11. november 2015). «Portugal senses a chance for change after pro-austerity government is ousted». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 27. januar 2019. «The feeling of resignation following the president’s rebuttal, however, has now turned to hope. The new Socialist-led alliance, the first of its kind since Portugal transitioned to democracy in 1974, promises an end to sweeping cuts and privatisation in a country that has one of the highest levels of income inequality in the EU, and where one in five people live below the poverty line. Proposals such as keeping water a state asset, stopping public transport sell-offs and increasing the minimum wage – currently the lowest in western Europe – have been greeted with jubilation by many.» 
  15. ^ Minder, Raphael (26. november 2015). «Portugal’s New Premier Takes Office, Facing Financial Balancing Act». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 27. januar 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Pedro Passos Coelho 
Portugals statsminister
(2015–)
Etterfølger: