Anonymarkitektur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Anonymarkitektur er en betegnelse som brukes om arkitektur som ikke er knyttet til navngitte formgivere - arkitektur uten arkitekt. Anonymarkitektur kan ha stor verdi både fordi bygningene er arkitektonisk gjennomarbeidede og bygget med høye, håndverksmessige kvaliteter. Disse bygningene kan fortelle om byggherrens og byggmesterens tekniske og estetiske forbilder, inspirasjon og påvirkning, regionalt og lokalt. Anonymarkitektur kan også betegnes som folkelig arkitektur som er utviklet gjennom år på bakgrunn av tradisjon, felles interesser og nytte.

Det er viktig å legge merke til at anonymarkitektur ikke nødvendigvis er det samme som anonym arkitektur.

I Norge starter den planmessige, skolerte arkitekturen med festningsverkene som ble oppført fra midten av 1600-tallet med offisersutdannede ingeniører som ansvarlige. En egen, sivil, norsk arkitektutdannelse kom først på plass da NTH ble opprettet i 1910. Før dette valgte mange en utdannelse som bygningsingeniør eller studerte til arkitekt ved institusjoner i utlandet. Helt frem til vår tid har det vært vanligst at det er en byggmester som står for utforming, tegning og teknisk beregning av private bygninger.

Anonymarkitektur var et begrep som kom inn i språket på 1960-tallet, da tidsånden gav rom for at man ikke bare så de store, monumentale, signerte bygningene, men også oppdaget hvordan enkeltbygninger og strøksbebyggelse kunne fortelle viktige historier om en sivilisasjon, en betydelig utvikling eller en historisk hendelse. Over tid vokste det tilsynelatende betydningsløse og uinteressante til å få kulturell og historisk verdi. I mange tilfeller vil anonymarkitektur representere og gjenspeile det folkelige og folkets tenking og utvikling langt bedre enn de monumentale byggverkene – som ofte er unntak og ikke representerer det hverdagslige og allmenne.

Melkeramper i Selbu er et godt eksempel på anonymarkitektur fra Norge[1], et annet er de norske bondestuene og ensartet boligbygging.

I Tysfjord kommune har man i flere år arbeidet med restaureringen av Rørvik gård.[2] Gården er et eksempel på et selvbergingsbruk og folkelig arkitektur.[3]

Anonymarkitektur har vært løftet frem av Riksantikvaren i forbindelse med markeringen av Kulturminneåret 2009.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]