Annæus Schjødt d.y.
| Annæus Schjødt d.y. | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. feb. 1920 Aker (Akershus) | ||
| Død | 4. nov. 2014 (94 år) Oslo (Norge) | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, flyger | ||
| Ektefelle | Sylvia Rafael | ||
| Far | Annæus Schjødt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Haakon VIIs 70-årsmedalje Krigsmedaljen | ||
Annæus Schjødt (født 13. februar 1920 i Aker, død 4. november 2014 i Oslo) var en norsk høyesterettsadvokat. Under andre verdenskrig var han flyger ved 331 skvadron.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Annæus Schjødt var sønn av Hedevig (neé Petersen, 1892–1966) og Annæus Schjødt d.e. (1888–1972). Han var sønnesønn av Annæus Johannes Schjødt, regjeringsadvokat.[1] Hans søster Karen Hedevig Schjødt giftet seg med overlege Thorstein Guthe.[2]
Jurist, krigstjeneste[rediger | rediger kilde]
Han valgte en juridisk karriere i likhet med faren og med farfaren. Studiene ble avbrutt av andre verdenskrig. I 1941 kom han seg til Little Norway i Canada, der han fikk flygeropplæring. I august 1943 kom han til 331 skvadron, der han ble krigen ut.
Fra 1947 til 1965 var han gift med Sissel Anker Olsen (1927–1987), datter av Kristofer Anker Olsen og søster til Sossen Krohg. Fra 1968 til 1976 var han gift med Grethe Buck, datter av Bertel Otto Steen og Bodil Braathen. De ble skilt etter at Sylvia Rafael (1937–2005) kom inn i hans liv.[1]
Lillehammer-saken[rediger | rediger kilde]
Han var forsvarer for Mossad-agenten Sylvia Rafael etter Lillehammer-saken.[3] Rafael slapp ut av norsk fengsel i mai 1975, de to giftet seg året etter og hun fikk deretter oppholdstillatelse i Norge. På grunn av faren for hevnaksjoner fra PLO hadde ekteparet i perioder politibeskyttelse og skjulte seg i hytta på fjellet. I minst ett tilfelle var agenter fra PLO i Norge og rekognoserte mens de ble holdt under oppsikt av norsk sikkerhetspoliti. Det norske utenriksdepartementet fikk Yasir Arafat til å love at det ikke skulle skje noe attentat på norsk jord.
Styreverv[rediger | rediger kilde]
Han var også styreformann for Hjemmet, Knaben Molybdængruber og Braathens SAFE, og styremedlem i Den Norske Advokatforening, Wittusen & Jensen, Elektrokontakt, Schibstedgruppen, Bertel O. Steen, Ingeniør F. Selmer, Tostrupgaarden, Hotel Bristol, A. Johnson & Co., Avon Rubber, Rank Xerox, Forsikringsselskapet Minerva[1][4] og Forsikringsselskapet Viking.[5]
Han pensjonerte seg i 1992, og flyttet til Pretoria i Sørafrika med sin hustru.[6] Hun døde i 2005, og Schjødt flyttet tilbake til Norge i 2006.[1]
Han døde i en alder av 94 år den 4. november 2014.[7]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
For sin innsats under krigen er Schjødt dekorert med offiser av Order of the British Empire, Krigsmedaljen, Deltakermedaljen med rosett, Haakon VIIs 70-årsmedalje samt flere utenlandske dekorasjoner.[8]>[4]
Utmerkelser
|
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Saken om den røde rubin. En hvitebok. 1958
- Mange liv. 2004 ISBN 82-05-32952-4
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Dahl, Hans Fredrik. «Annæus Schjødt D.Y.». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget.
- ^ Steenstrup, Bjørn, red. (1973). «Guthe, Thorstein». Hvem er hvem? (Norwegian). Oslo: Aschehoug. s. 196–197.
- ^ NRK 2, 15. desember 2016.
- ^ a b Steenstrup, Bjørn, red. (1973). «Schjødt, Annæus». Hvem er hvem? (Norwegian). Oslo: Aschehoug. s. 489–490.
- ^ «Forsikringsselskapet Viking utdeler 8 pst.». Aftenposten (Norwegian). 5. juni 1969. s. 12.
- ^ «Superspionens utrolige liv». VG. 15. februar 2016.
- ^ Krigsveteran Annæus Schjødt er død
- ^ http://www.fofo.no/Tunge+steg+i+Normandie.b7C_xdbQ1f.ips Arkivert 14. september 2016 hos Wayback Machine.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Hvem er Hvem 1973
- Studentene fra 1938 - biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 årsjubileet 1963
- Spitfire Saga - bind IV. Wings forlag, 2013
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «(no) Annæus Schjødt d.y.». Norsk biografisk leksikon.
- Sju norske veteraner tilbake der de kjempet for vår frihet Arkivert 23. november 2015 hos Wayback Machine. (Forsvaret.no 6. juni 2014, besøkt 4. november 2014)