Annie Leibovitz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Annie Leibovitz
Annie Leibovitz-SF-1-Crop.jpg
Født 2. oktober 1949
Waterbury
Nasjonalitet USA
Utmerkelser Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora, Library of Congress Living Legend, Connecticut Women's Hall of Fame
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Annie Leibovitz (født 2. oktober 1949 i Waterbury i Connecticut) er en amerikansk fotograf.

Leibovitz er mest kjent for sine portrettfotografier av kjente mennesker, og hun er selv en av USAs mest kjente fotografer.[1] Stilen hennes kjennetegnes av en nærhet mellom fotografen og modellen. Hun «utsetter sine modeller for situasjoner hun skaper - som et iscenesatt tablå hvor f. eks. Clint Eastwood står bastet og bundet - i en støvsky i en westernfilmby. [...] og hun viser at også de suksessrike menneskene står hjelpeløse innfor de samme ting alle mennesker må slite med som følelsen av ufrihet, forlatthet og angst.»[2]

Han utdannet seg innen kunst ved San Francisco Art Institute. Fra 1970 til 1983 jobbet hun som fotograf for musikkmagasinet Rolling Stone; fra 1973 som sjefsfotograf.[1] Flere av hennes fotografier av rockestjerner har blitt stående som symboler. Et eksempel er bildet av en naken John Lennon som ligger på en seng og holder rundt en påkledd Yoko Ono. Bildet ble tatt om morgenen den dagen Lennon ble skutt ned og drept, og det ble først publisert på forsiden av Rolling Stone.[1] I 1975 var hun med som fotograf på en turne med rockegruppa Rolling Stones,[3] og siden 1983 har hun jobbet som portrettfotograf for magasinet Vanity Fair. Leibovitz har jobbet med både magasiner, mote og reklame.[4]

Leibovitz har gitt ut flere bøker med fotografier: Photographs, Photographs 1970-1990, American Olympians, Women, American Music og A Photographer's Life. Hun har også stilt ut i flere kunstmuseer.[5] Hennes livspartner fra 1988 var den seksten år eldre amerikanske forfatteren Susan Sontag frem til Sontag døde i 2004.[6] Sontag og Leibovitz samarbeideet om boken Women (1999) som er en hyllest til amerikanske kvinner, og inneholder 250 portretter av både kjente og ukjente kvinner.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c B. Brøymer. «Kjendisenes førstefotograf». Aftenposten, 29.7.2000
  2. ^ Robert Meyer. «Leibovitz fotografier». Aftenposten, 20.12.1983
  3. ^ a b Jenny Bull Tuhus. «Portrettøren». Dagens Næringsliv, 29.7.2000
  4. ^ Annie Leibovitz; Art Directors Club
  5. ^ Annie Leibovitz. A Photographer’s Life 1990–2005; utstilling i Eremitasjen 2011
  6. ^ Bente Frøytlog. «Private øyeblikk». Dagbladet, 25.11.2006

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]