Anne-Marie Ørbeck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anne-Marie Ørbeck
Født1. apr. 1911[1][2][3]Rediger på Wikidata
Oslo
Død5. juni 1996[1][2][3]Rediger på Wikidata (85 år)
Bergen[1]
BeskjeftigelseKomponist, pianist Rediger på Wikidata
SøskenGunnar Ørbeck
NasjonalitetNorge

Anne-Marie Ørbeck (født 1. april 1911 i Kristiania, død 5. juni 1996 i Bergen) var en norsk pianist og komponist, og den første norske kvinnen som komponerte en hel symfoni.[4]

Familie[rediger | rediger kilde]

Hun var søster av fiolinisten Gunnar Ørbeck.

Studier[rediger | rediger kilde]

Hun studerte i hjembyen hos Agnes Nilsen og Gustav Fr. Lange, før hun i 1930 tok opphold i Berlin og studerte videre hos Sandra Droucker, Mark Lothar og Paul Höffel.

Kunstnerisk virke[rediger | rediger kilde]

Hun hadde sin debutkonsert med Oslo Filharmoniske Orkester i 1933, og ble deretter tatt opp i Norsk Komponistforening.[5]

Som så mange andre norske komponister og musikere var Ørbeck bosatt i Berlin i de dramatiske årene fra 1930 til 1938. De utgjorde sitt eget miljø, og i brevene hjem skrev Ørbeck lite om politikk, men omtalte Ossietzky-saken som en «fik» til nazistene. Hennes Concertino for klaver og orkester ble urfremført i Berlin i januar 1938 med Hermann Stange (1884 -1953)[6] som dirigent, og med komponisten som solist i Berlins Funkhaus (radiohus). Under andre verdenskrig skrev Ørbeck musikk til tekster av motstandstandsfolk som Arnulf Øverland og Hans Henrik Holm.[7] Hun satte også melodi til tekster av Tor Jonsson og Aslaug Vaa, og påvirkning fra norsk folkemusikk spores.[8]

I 1940 flyttet hun til Bergen med ektemannen, ingeniør Helge Smitt, og her komponerte hun meget i klassisk romantisk stil. I alt komponerte hun over tretti romanser. Flere komposisjoner er å finne på plateutgivelser med blant annet Royal Philharmonic Orchestra (symfonien på selskapet Aurora) og bergenske BIT20. På 50-tallet hadde Ørbeck flere studieopphold i Paris for å lære av Nadia Boulanger, Hans Jelinek (tolvtoneteknikk) og Darius Milhaud.

Til tross for sine studier i tolvtoneteknikk hos Jelinek, og et åpent sinn for musikalske strømninger i samtiden, var Anne-Marie Ørbecks komposisjoner alltid tonale. Sentralt i Anne Marie Ørbecks produksjon står romansen. Hennes sangsyklus Vonir i blømetid ble premiert i Norsk Komponistforenings komposisjonskonkurranse i 1942. Ørbeck har også skrevet to sanger for orkester, diverse korverk og salmemelodier. Hun har også en stor produksjon for klaver, hvorav spesielt kan nevnes en Sonatine i tre satser og 5 kadenser til klaverkonserter av Haydn og Mozart, hvor hun avslører en klar sans for den klassiske stil. Ørbeck har også komponert en del andre kammermusikalske verker.[9]

Best kjent er Ørbeck imidlertid for sine orkesterverker. Hennes Symfoni som ble komponert under krigen, ble urfremført av Musikselskabet «Harmoniens» Orkester i Bergen i 1954 med Carl von Garaguly som dirigent. Både dette verket og Pastorale og Allegro for fløyte og strykere er blant hennes mest spilte.[10]

I Bergen bodde hun på Minde, og da hun ble intervjuet av Bergens Tidende i anledning 60-årsdagen, var overskriften «Symfonikeren i Wergelandsalléen».[11]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Verkliste (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Concertino for klaver og orkester. Uroppført i Berlin 1938 med seg selv som solist.
  • Vonir i blømetid (1942). Korsang til tekster av Hans Henrik Holm. Prisbelønt av Norsk Komponistforening
  • Sonatine i tre satser.
  • Ovspel. Korsang til tekster av Hans Henrik Holm. Premiert Sällskapet Muntra Musikanter i Helsingfors (1952)
  • Symfoni i D-dur, uroppført i Bergen med Carl von Garaguly (1954)
  • So rodde dei fjordan (1963, tekst Aslaug Vaa)
  • Vill-Guri (1963, tekst Tor Jonsson).

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 2907345, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b www.fembio.org, besøkt 5. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Andersen, Rune J.: «Anne-Marie Ørbeck» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. februar 2023 fra [1]
  5. ^ «Anne-Marie Ørbeck»
  6. ^ «Hermann Stange», Deutsche Biographie
  7. ^ Kjetil Kopren Ullebø: «Hun var en pionér», Bergens Tidende 26. januar 2023
  8. ^ «Anne-Marie Ørbeck»
  9. ^ Dahm, Cecilie (28. september 2014). «Anne-Marie Ørbeck». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 6. mars 2019. 
  10. ^ «Ørbeck, Anne-Marie - MIC Norsk musikkinformasjon». www.mic.no. Besøkt 6. mars 2019. 
  11. ^ Kjetil Kopren Ullebø: «Hun var en pionér», Bergens Tidende 26. januar 2023

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]