Anne-Marie Ørbeck
| Anne-Marie Ørbeck | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. apr. 1911[1][2][3] Oslo | ||
| Død | 5. juni 1996[1][2][3] (85 år) Bergen[1] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, pianist |
||
| Søsken | Gunnar Ørbeck |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
Anne-Marie Ørbeck (født 1. april 1911 i Kristiania, død 5. juni 1996 i Bergen) var en norsk pianist og komponist.[4]
Familie[rediger | rediger kilde]
Hun var søster av fiolinisten Gunnar Ørbeck.
Studier[rediger | rediger kilde]
Hun studerte i hjembyen hos Agnes Nilsen og Gustav Fr. Lange, før hun i 1930 tok opphold i Berlin og studerte videre hos Sandra Droucker, Mark Lothar og Paul Höffel.
Kunstnerisk virke[rediger | rediger kilde]
Hun hadde sin debutkonsert med Oslo Filharmoniske Orkester i 1933.
Etter å ha flyttet til Bergen med ektemannen Helge Smitt, komponerte hun meget i klassisk romantisk stil. I alt komponerte hun over tretti romanser. Flere komposisjoner er å finne på plateutgivelser med blant annet Royal Philharmonic Orchestra (symfonien på selskapet Aurora) og bergenske BIT20. På 50-tallet hadde Ørbeck flere studieopphold i Paris for å lære av Nadia Boulanger, Hans Jelinek (tolvtoneteknikk) og Darius Milhaud.
Til tross for sine studier i tolvtoneteknikk hos Jelinek, og et åpent sinn for musikalske strømninger i samtiden, var Anne-Marie Ørbecks komposisjoner alltid tonale. Sentralt i Anne Marie Ørbecks produksjon står romansen. Hennes sangsyklus Vonir i blømetid ble premiert i Norsk Komponistforenings komposisjonskonkurranse i 1942. Ørbeck har også skrevet to sanger for orkester, diverse korverk og salmemelodier. Hun har også en stor produksjon for klaver, hvorav spesielt kan nevnes en Sonatine i tre satser og 5 kadenser til klaverkonserter av Haydn og Mozart, hvor hun avslører en klar sans for den klassiske stil. Ørbeck har også komponert en del andre kammermusikalske verker.[5]
Best kjent er Ørbeck imidlertid for sine orkesterverker. Hennes Concertino for klaver og orkester ble urfremført i Berlin i 1938 med Herman Stange som dirigent og med komponisten som solist. Hennes Symfoni som ble komponert under krigen ble urfremført av Musikselskabet «Harmoniens» Orkester i Bergen i 1954 med Carl von Garaguly som dirigent. Både dette verket og Pastorale og Allegro for fløyte og strykere er blant hennes mest spilte.[6]
Produksjon[rediger | rediger kilde]
Verkliste (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- Concertino for klaver og orkester. Uroppført i Berlin 1938 med seg selv som solist.
- Vonir i blømetid (1942). Korsang til tekster av Hans Henrik Holm. Prisbelønt av Norsk Komponistforening
- Sonatine i tre satser.
- Ovspel. Korsang til tekster av Hans Henrik Holm. Premiert Sällskapet Muntra Musikanter i Helsingfors (1952)
- Symfoni i D-dur, uroppført i Bergen med Carl von Garaguly (1954)
- So rodde dei fjordan (1963, tekst Aslaug Vaa)
- Vill-Guri (1963, tekst Tor Jonsson).
Diskografi[rediger | rediger kilde]
- BIT20 Ensemble: Miniatures (1995)
- Royal Philharmonic Orchestra, Geir Henning Braaten, Marianne Hirsti: Anne-Marie Ørbeck - Symphony • Songs (1990)
- Geir Henning Braaten: Norwegian Panorama (1984)
- Per Øien, Det Norske Kammerorkester: The Norwegian Flute (1978)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 2907345, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.fembio.org, besøkt 5. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ bilde og omtale Arkivert 5. mars 2012 hos Wayback Machine. fra Norsk Musikkinformasjon, og artikkel[død lenke] i Store norske leksikon
- ^ Dahm, Cecilie (28. september 2014). «Anne-Marie Ørbeck». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 6. mars 2019.
- ^ «Ørbeck, Anne-Marie - MIC Norsk musikkinformasjon». www.mic.no. Besøkt 6. mars 2019.