Anna Sørbø Åsmul

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anna Sørbø Åsmul
FødtAnna Therese Sørbø
2. april 1918Rediger på Wikidata
HyllestadRediger på Wikidata
Død3. mars 1991Rediger på Wikidata (72 år)
HyllestadRediger på Wikidata
Beskjeftigelse ForfatterRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Anna Therese Sørbø Åsmul (født Sørbø 2. april 1918 på Sørbøvåg i Hyllestad, død 3. mars 1991 i Hyllestad) var en norsk forfatter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Anna Sørbø Åsmul debuterte i 1938 med romanen Solfrid og sølvkorset, som ble utgitt på Lunde forlag. Hun utga i alt 24 romaner, alle med en kristelig tematikk, oftest med en kvinnelig hovedperson. Hennes siste bok, Veien til Kildesletten, ble utgitt i 1990. Denne boken ble den bestselgende utgivelsen til Sambåndet forlag dette året.[1]

Bøkene Elin og Fra en annen sti er oversatt til svensk som Britt og Margot finner sin väg.

Sammen med ektemannen drev hun handel på Eide i Hyllestad etter krigen og frem til 1978.[2]

Familie[rediger | rediger kilde]

Anna Sørbø Åsmul var datter av gårdbruker og fisker Sigfred Johannesson Sørbø (1890–1973) og Marie Henriette Gabrielsdotter Smilden (1894–1973).[3] Hun ble i 1943 gift med Georg Øysteinsson Åsmul (1917–1981).[4]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1938: Solfrid og sølvkorset, Lunde, Oslo
  • 1941: En annen arv, De unges forlag, Oslo
  • 1942: Kjærlighetens seier, De unges forlag, Oslo
  • 1945: Tilbake til livet, De unges forlag, Oslo
  • 1948: Kamp og seier, De unges forlag, Oslo
  • 1950: Drøm og liv, De unges forlag, Oslo
  • 1953: Er du en kvinne, De unges forlag, Oslo
  • 1960: Elin, Nomi, Stavanger
  • 1961: Uten svik, Nomi, Stavanger
  • 1962: Det lyser fra Randemo, Nomi, Stavanger
  • 1965: Fra en annen sti, Nomi, Stavanger
  • 1966: Dypet, Nomi, Stavanger
  • 1967: De sterke båndene, Nomi, Stavanger
  • 1970: Bestefarsarven, Nomi, Stavanger
  • 1971: Tatt av skredet, Nomi, Stavanger
  • 1972: Nytt hjem på Tuvoll, Nomi, Stavanger
  • 1973: Der stien deler seg, Nomi, Stavanger
  • 1975: Bygget ved grensen, Luther, Oslo
  • 1977: Samlingsstedet, Luther, Oslo
  • 1979: Tempelbygget, Luther, Oslo
  • 1981: Gitt til livet, Luther, Oslo
  • 1985: Mot ny dag, Luther, Oslo
  • 1988: Dyrebar frihet, Sambåndet, Bergen
  • 1990: Veien til Kildesletten, Sambåndet, Bergen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Østlands-Posten 1991.01.25. Norge, Vestfold og Telemark, Larvik. 1991. s. 6. 
  2. ^ Kellmer, Inger Hellesøe (1990). Hyllestad bygdebok. Kommunen. s. 347. ISBN 8299219817. 
  3. ^ SAB, Hyllestad Sokneprestembete, Klokkerbok nr. C 4, 1914-1927, s. 12
  4. ^ Kellmer, Inger Hellesøe (1990). Hyllestad bygdebok. Kommunen. s. 347. ISBN 8299219817.