Anna Lindh-mordet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anna Lindh-mordet
Anna Lindh-mordet
Anna Lindh i 2002.
Sted:Sverige NK, Stockholm, Sverige
Mål:Anna Lindh
Dato:10. september 2003
16:13
Tidssone:GMT+1
Angrepsmetode:Knivangrep
Gjerningsperson(er):Mijailo Mijailović

Mordet på Anna Lindh skjedde den 10. september 2003 på varehuset NK i Stockholm. Anna Lindh var ved mordtidspunktet en av socialdemokraternas ledende politikere, hadde vært med i Sveriges regjering siden 1994, og Sveriges utenriksminister siden 1998. Mordet ble utført i sluttstriden av valgkampanjen i forkant av folkeavstemningen om innføring av euro i Sverige som skulle holdes den 14. september 2003, og der Anna Lindh var en av de ledende forkjemperne på ja-siden. To uker etter mordet ble gjerningsmannen Mijailo Mijailović pågrepet av politiet og senere dømt til livstids fengsel for mord. Denne dommen ble underbygget av blant annet DNA-bevis.

Hendelseforløpet[rediger | rediger kilde]

Klokken 15.45 på onsdag den 10. september 2003 forlot Lindh og hennes venninne Eva Franchell utenriksdepartementets lokaler. De hadde på dette tidspunktet ingen livvakt, ettersom SÄPO ikke forutså noen reelle trusler. De gikk inn i kjøpesenteret Gallerians søndre entré, gjennom senteret og stoppet ved butikken Jackpot hvor Lindh kjøpte en genser. De fortsatte videre ut gjennom Gallerians hovedinngang mot Hamngatan, over krysset Hamngatan – Regeringsgatan og gikk inn i varehuset NK hvor de tok første rulletrappen opp til andre etasje, like etter klokken 16.

Overfallet[rediger | rediger kilde]

Lindh og Franchell ruslet rundt i dameavdelingen i andre etasje, på utkikk etter noe Lindh kunne ha på seg til TV4s utspørring samme kveld. Inne i motebutikken Filippa K stod Lindh og så på en dress da en mann, Mijailo Mijailović, stormet inn i butikken og kastet seg over henne. Med en kniv kuttet han Lindh i magen og på armene. Franchell skrek høylytt og slo ham på hans venstre underarm. Mijailović slapp da grepet om Lindh, som falt sammen på gulvet. Han kikket raskt over på Franchell før han forsvant ut av butikken. Overfallet fant sted mellom kl. 16.13 og 16.14.

En mann som bevitnet hendelsen ba ekspeditøren om å ringe ambulanse og begynte med et desperat forsøk på å stoppe blødningen. Lindh var ved dette tidspunktet ved full bevissthet, og ba Franchell om å ringe ektemannen Bo Holmberg.

Med raske steg gikk Mijailović til rulletrappen som ledet ned til gatenivå og løp ned. I rulletrappen slapp eller mistet han kniven. Et vitne tok vare på kniven og med hjelp fra en ekspeditør ble den pakket inn i silkepapir. Mijailović forlot NK via utgangen mot Regeringsgatan og fortsatte oppover gaten. Han kastet sliren til kniven i en søppelbøtte og gikk inn i Salénhuset. Der kastet han den marineblå skyggeluen i en søppelbøtte før han gikk til en frisørsalong, hvor han ba om en hårklipp. Frisøren forklarte at det ikke var noen ledige timer, og Mijailović forlot salongen.

På NK gav kunder og personale Anna Lindh førstehjelp. Hun blødde mye, men var ved bevissthet. Franchell ringte statsminister Göran Perssons statssekretær Lars Danielsson. Statsministeren befant seg ombord på regjeringsflyet som akkurat hadde landet på Bromma lufthavn.

Da ambulansepersonalet ankom NK, målte de blodtrykket som viste seg å være lavt, Lindh var på vei inn i sjokktilstand og begynte å miste bevisstheten. De gav henne oksygen og drypp, hvorpå Lindh kviknet til igjen. Franchell fikk bli med i ambulansen som forlot Hamngatan kl. 16.33 og kjørte via Sveavägen mot Karolinska Universitetssjukhuset.

Operasjon og død[rediger | rediger kilde]

Ved ankomsten til Karolinska Universitetssjukhuset klokken 16.39 var utenriksministeren ved bevissthet, men viste tegn på indre blødninger. Det ble derfor besluttet at man skulle foreta en operasjon. Lindh hadde fått alvorlige knivstikk i brystet, magen og på armene. Blodtrykket sank raskt som følge av at hun hadde tapt mye blod. Operasjonen startet omtrent kl. 17.00. Ved operasjonsbordet kunne legene konstatere at Lindh hadde en kraftig blødning fra leveren og fra flere store blodkar i magen. Omfattende blodtransfusjon var nødvendig under hele operasjonen.

Operasjonen pågikk i flere timer, mens blødningen hadde blitt vesentlig redusert. Under den lange operasjonstiden ble det lagt inn noen opphold for å bedømme effekten av den innsatte behandlingen og samtidig utføre avansert angiografi. Om natten hadde Lindhs kritiske tilstand blitt forbedret noe, med stabilisert sirkulasjon. Klokken 03.00 beskrev to av legene hennes tilstand som kritisk, men stabil foran et hav av journalister. Blødningen ble ansett for å være under kontroll og Lindh hadde nå fått store mengder blod, totalt 80 liter.

Klokken 04.30 opplevde man rask forverring på grunn av blødningssjokk. På tross av at all nødvendig medisinsk ekspertise og teknisk utstyr hele tiden var i bruk, var det ikke nok til å redde Lindhs liv. Hun døde klokken 05.29. Det var en rystet statsminister Göran Persson som senere på morgenen holdt en pressekonferanse, hvor han fortalte at Anna Lindh hadde gått bort.

Umiddelbart etter mordet[rediger | rediger kilde]

Klokken 16.41 gikk nyhetsbyrået TT ut med nyheten om at utenriksministeren hadde blitt knivstukket.

Göran Persson innkalte til pressekonferanse i Rosenbad kl. 18.00 der han meddelte at utenriksministeren hadde blitt knivstukket og lå på operasjonsbordet. Han sa også at han innstilte alle aktiviteter knyttet til folkeavstemningskampanjen inntil videre, muligens med unntak av fredagens sluttdebatt i SVT. Statsministeren deltok i ytterligere en pressekonferanse kl. 22.00 der han meddelte at han skulle treffe riksdagens partiledere dagen etter for å diskutere hvordan kampanjen skulle fortsette.

Like etter halv syv på morgenen den 11. september fikk to tjenestemenn fra Regeringskansliet, som var på sykehuset hele natten, beskjed fra legene om at Lindh hadde mistet livet. Disse tok kontakt med statssekretær Lars Danielsson og gav ham samme beskjed. Danielsson ringte til statsministeren som innkalte til pressekonferanse for å meddele folket om Lindhs bortgang. Klokken 09.13 gikk TT ut med nyheten: «Utenriksminister Anna Lindh har dødd av de skader hun pådro seg ved gårsdagens knivoverfall i Stockholm».

På formiddagen møtte statsminister Persson de øvrige partilederne for å diskutere valgkampanjen, og det var enighet om at alle aktiviteter skulle innstilles, men at folkeavstemningen skulle holdes som planlagt.

Politiets etterforskning[rediger | rediger kilde]

Mindre enn én time etter mordet ble kriminalkommissær Christer Nilsson ved länskriminalens voldsavdeling til forundersøkelsesleder. Politiets ledelsessentral kunne nesten omgående ta imot tips fra allmennheten. Politiet besluttet å ikke sperre av tunnelbanen, ettersom det ville ha skapt kaos å stenge busstrafikk og tunnelbane midt i rushtiden. Vitneforhørene ble innledet samme kveld, blant annet med flere av vitnene på NK. Politiets kriminaltekniker undersøkte butikklokalet for spor etter morderen.

MijailovićNKs overvåkingskamera

Senere på kvelden ble overanklager Agneta Blidberg utnevnt til sjef for forundersøkelsen, mens Länskriminalens sjef Leif Jennekvist skulle lede den. Påfølgende dag, den 11. september, tok politiet hånd om flere tusen timer med innspillinger fra overvåkingskameraer i det sentrale Stockholm. Inne på varehuset NK hadde overvåkingskameraene fanget opp en mann som passet til vitnenes beskrivelse av gjerningsmannen: en yngre, slank mann med skyggelue, grå munkejakke og grønne bukser, som med bestemte steg vandret rundt i butikkene uten å se på varer i butikkene. Frisøren i Salénhuset, som Mijailović hadde forsøkt å klippe seg hos, lot seg forhøre av politiet og fikk lagt igjen en god beskrivelse av mannen.

Bildene av den suspekte mannen ble lagt inn i politiets interne register Akutinfo på formiddagen den 12. september, i et håp om at noen politimenn rundt om i landet skulle kjenne ham igjen slik at han kunne bli identifisert. Om morgenen den 13. september publiserte både Aftonbladet og Expressen politiets bilder av mannen.

Politiets gruppe for å skape gjerningsmannsprofiler ble raskt koblet til saken, og de antok at mordet ikke var utført av en leiemorder, ettersom slike neppe ville ha myrdet noen med kniv inne på et varehus fullt med vitner. Gruppen uttalte også at det ikke kunne være et ransmord av en rusmisbruker eller psykisk ustabil person, ettersom en slik person i kjøpesenterets dameavdeling ville ha blitt raskt håndtert av sikkerhetsvaktene. Det virket heller ikke trolig at en slik person ville velge et sted som NK for å utføre et ran. Det faktum at gjerningsmannen passerte massevis av mennesker før han anfalt Lindh, tydet på at han hadde valgt henne ut i forkant. Gruppen bedømte at mordet ble begått av en person som brukte gjerningen som et middel for å kommunisere med omverdenen, en person som vanligvis kan kontrollere seg og er ryddig, men som i visse situasjoner kan miste kontrollen helt.[1]

En kriminalteknisk undersøkelse av den marineblå skyggeluen viste 150 små skinnfibrer fra skinnjakken som Anna Lindh hadde brukt. Skyggeluen kom altså fra åstedet.

Den 14. september fikk politiet inn et tips om at mannen på NK var i 25-årsalderen, het Mikael, kom fra Jugoslavia og hadde tidligere bodd i Gröndalsvägen i Hovsjö utenfor Södertälje. Samme dag fikk politiet inn et annet tips om at mannen lignet på en psykisk ustabil 25-åring i Tullinge fra Jugoslavia, som het Mikael. Ifølge tipseren hadde denne Mikael både klippet håret og brent sine klær samme dag som Anna Lindh ble drept. Det første tipset førte til at politiet begynte å lete i sine registre etter en Mikael som hadde bodd ved den oppgitte adressen i Hovsjö. Det viste seg at Mijailović hadde bodd der og at han nå bodde i Tullinge. Med tanke på hans tidligere lovbrudd, hans stadige kontakt med psykiatrisk avdeling, og at hans passbilde var likt mannen på politiets bilder, besluttet ledelsen for spaningsgruppen seg for at politiet skulle begynne å spane ham.

35-åringen[rediger | rediger kilde]

Den 14. september fikk politiet også inn tips om at mannen på bildene var en kjent 35-åring som hadde blitt dømt for totalt 40 ulike lovbrudd. Tipsene hadde kommet inn fra flere troverdige personer som hadde møtt 35-åringen i sine yrkesroller. Politiet forhørte mannens mor, som trodde at det var hennes sønn på kamerabildene fra NK. Mannen hadde ikke noe fast hjem, og nationella insatsstyrkan ble brukt ved et tilslag mot mannens far sitt hus i det sørlige Sverige, da politiet trodde at han oppholdt seg der.[2]

Sent på kvelden, mandag den 15. september, ble han «anholdt i sitt fravær» som mulig mistenkt for mordet på Anna Lindh. Klokken 21.07 på kvelden den 16. september ble mannen pågrepet på restauranten East End Company i nærheten av Råsundastadion i Solna. Han var der for å se på fotballkampen på storskjerm mellom Djurgården og Hammarby, som ble spilt på nevnte fotballstadion. Han ble ført til Kronobergshäktet, hvor det ble tatt DNA-prøver. Gunnar Falk ble utnevnt til forsvarsadvokat. Fredag den 19. september ble 35-åringen arrestert av Stockholms tingsrätt, som mulig mistenkt for mordet på Anna Lindh.

Den videre utviklingen, blant annet analysen av kniven og skyggeluen, gjorde at mannen ble sluppet løs den 24. september.

Mijailo Mijailović[rediger | rediger kilde]

Etter å ha forlatt Salénhuset, stoppet Mijailović en drosje utenfor Dramaten og ba om å bli kjørt til Tullinge. Da drosjen var fremme utenfor Mijailovićs mor sin leilighet i Tullinge, spurte Mijailović om hvor mye det ville koste ham å kjøre videre til Södertälje. Drosjesjåføren svarte at det ville koste 300–400 kroner, og Mijailović svarte da at han skulle gå opp og hente pengene. For å ikke gå glipp av betalingen for den første delen av turen, fulgte sjåføren etter ham opp til leiligheten og ventet ved inngangsdøren. I leiligheten fortalte Mijailović hva han hadde gjort til sin mor, samlet sammen noen klær i en blå veske og tok med seg 3 000 kroner.

Ferden fortsatte deretter til Hovsjö utenfor Södertälje. I et skogområde byttet Mijailović klær, la de gamle i vesken sin og forsøkte å tenne på den. Påtenningsforsøket var ikke vellykket, og i stedet gjemte han vesken under et grantre. I Hovsjö hadde Mijailović en bekjent hvor han ble værende resten av kvelden for å følge med på TV-nyhetene.

De kommende dagene bodde Mijailović hos en kamerat, som bodde med sin samboer i en leilighet i Solna. Samboeren syntes at Mijailović oppførte seg stadig mer merkelig, og da han den 16. september nektet å forlate leiligheten, ringte Mijailović sin kamerat til politiet. Politiet kjørte Mijailović til Sankt Görans sjukhus.

Den 17. september kontaktet kameraten politiet og fortalte at han trodde Mijailović var interessant for politiet i sitt arbeid med å oppklare mordet. Den 19. september ble kameraten forhørt av politiet, og han fortalte da hva Mijailović hadde drevet med den siste tiden. Ifølge kameraten var Mijailović meget lik mannen på bildene fra NK. Politiet tok også vare på hår fra kameratens leilighet, for å kunne sammenligne disse med hårstråene i skyggeluen fra åstedet.

For å få tak i Mijailovićs DNA, valgte ledelsen i spaningsgruppen å hente ut Mijailovićs PKU-test fra Huddinge sjukhus. PKU-registret inneholder blodprøver av nesten alle som er født i Sverige etter 1975. Av blodprøven kunne man få frem et DNA-bevis. Mordvåpenet ble sendt til Forensic Science Service i Birmingham i Storbritannia, og laboratoriet kunne den 24. september meddele at det var DNA-spor fra to personer på mordvåpenet: fra Anna Lindh og Mijailović.

Rettsprosessen[rediger | rediger kilde]

Den 24. september ble Mijailović pågrepet i hjemmet i Tullinge av nationella insatsstyrkan. På Kronobergshäktet fikk han vite at han var mistenkt som den sannsynlige morderen. På egen oppfordring ble han tildelt advokat Peter Althin som forsvarsadvokat. Den 26. september ble han arrestert som sannsynlig mistenkt for mord. Tingretten besluttet også at Mijailović skulle gjennomgå en såkalt paragraf 7-utredning for å fastslå om han led av en alvorlig psykisk forstyrrelse.

Etter pågripelsen ble moren hans forhørt, og hun fortalte at hun hadde reist tilbake til skogområdet i Hovsjö med sin sønn, der han hadde gjemt vesken med klærne. Der hadde de helt en flaske Slivovits over den grå Nike-genseren han hadde hatt på under mordet.

Den 9. oktober ble han arrestert på ny, på samme grunnlag som forrige gang. Han bedyret sin uskyld helt frem til 6. januar 2004, da han innrømmet gjerningen for sin advokat. Mijailović fortalte at han den 10. september hadde følt seg dårlig og at han ikke hadde sovet skikkelig på flere døgn. Han hadde reist inn til Stockholm sentrum, da han hadde hørt noen stemmer som snakket til ham. Da han plutselig hadde sett Anna Lindh, hadde han gått til angrep.

Under rettergangen i perioden 14.–19. januar fastslo Stockholms tingsrätt at Mijailović var ansvarlig for mordet, og besluttet at han skulle gjennomgå en større rettspsykiatrisk undersøkelse. Den 9. mars var undersøkelsen ferdig, og det det ble erklært at Mijailovic var frisk nok til å kunne motta fengselsstraff. Rettssaken startet opp igjen den 16. mars. Den 23. mars ble Mijailović dømt til livstids fengsel av en enstemmig tingrett.

Tingrettens dom ble anket til Svea hovrätt, som den 8. juli 2004 dømte Mijailović til rettspsykiatrisk behandling med «särskild utskrivningsprövning», en ordning der påtalemyndigheten kan kreve vedtak om utskrivning fra institusjon prøvd for en forvaltningsdomstol. Videre anke ble behandlet av svensk høyesterett (Högsta domstolen) fra 10. november samme år, og Mijailović ble den 2. desember dømt til fengsel på livstid.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Unsgaard (2005)
  2. ^ Jennekvist (2005)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]