Anna Haava

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anna Haava
Anna Haava på et bilde fra 1920-årene.
FødtAnna Rosalie Haavakivi
15. okt. 1864[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kodavere
Død13. mars 1957[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (92 år)
Tartu[5]
BeskjeftigelseSkribent, lyriker, oversetter
Utdannet vedTartu Linna-tütarlastekool
NasjonalitetEstland
GravlagtRaadi cemetery
SpråkEstisk[6]
UtmerkelserÆrestegnets orden
3. klasse av Ørnekorsets orden
Estlands Røde Kors' orden
Folkeskribent av estisk SSR
SjangerPoesi

Anna Haava (født 15. oktober 1864 i Kodavere, død 13. mars 1957 i Tartu) var en estisk lyriker og oversetter.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Anna Haava ble født som Anna Rosalie Haavakivi[7] i en estisk bondefamilie. Familien la stor vekt på utdanning av dattera. Anna Haava begynte sin utdanning på godset Pataste mõis. Deretter gikk hun på en tyskspråklig privatskole i Saare-Vanamõisa. Fra 1878 gikk hun på Hoffmann privatskule i Tartu. Fra 1880 til 1884 gikk hun på den høyere jenteskolen i Tartu og fikk utdanning som guvernante.

I årene fra 1892 til 1894 fortsatte hun utdanningen på ulike sykehjem i Tyskland, og senere arbeidet hun på et diakonissehus i Fürstenwalde ved Berlin. Deretter var hun frå 1894 til 1899 guvernante og sykepleier i Russland, blant annet i St. Petersburg og Novgorod. Einsomheten i utlandet og morens død i 1898 så vel som søsterens død noen år tidligere satte dype spor i henne.

Ved århundreskiftet flyttet Anna Haava inn som husholder på garden til broren i Haavakivi i Livland. Senere var hun redaktør i avisa Postimees og fra 1906 arbeidet hun som frilansforfatter og -oversetter. I 1909 flyttet hun til Tartu, der hun stort sett bodde helt til hun døde. Hun står som en av de største lyrikerne i den estiske litteraturen. Hun er begravet på kirkegården Raadi-Friedhof i Tartu.

Verk[rediger | rediger kilde]

Anna Haava debuterte som lyriker i 1886. Mellom 1888 og 1897 ble lyrikken hennes gitt ut i tre bind under tittelen Luuletused ('Dikt'). Deretter fulgte de to diktsamlingene Lained (1906) og Ristlainetes (1910). Med diktsamlinga Põhjamaa lapsed (1913) gav hun først og fremst ut kjærlighetsdikt med en autentisitet og intensitet som til da var ukjent. I 1920 kom Meie päevist, der Haava har en samfunnskritisk tone. I 1924 fulgte diktantologien Anna Haava luuletuskogu. Så kom Siiski on elu ilus (1930), Laulan oma eesti laulu (1935) og Järelpõiming (1936). Hennes dikt har også blitt tonesatt av estiske komponister.

Anna Haava gav òg ut prosa. I 1911 samla ho aforismer under overskriften Peotäis tõtt (1900, 'En håndfull sannheter'). Väikesed pildid Eestist (1911) går for seg i barndomsmiljøet hennes. Først i 2006 ble selvbiografien Mälestusi Laanekivi Manni lapsepõlvest utgitt, posthumt.

Anna Haava oversatte også mange klassikere til estisk, blant andre av William Shakespeare, Franz Grillparzer, Hugo von Hofmannsthal, Johann Wolfgang von Goethe, Friedrich Schiller, Hans Christian Andersen. I tillegg oversatte hun russisk litteratur så vel som deler av den greske mytologien.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Estonian biographical database, oppført som Anna Haavakivi, Estonian biographical database ID 532, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 12214, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Хаава Анна, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12559787b; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12559787b.
  7. ^ Hun endret offisielt navnet sitt i 1939.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ello Säärits: Anna Haava. Elu ja loomingu lugu. Tartu 2007
  • Cornelius Hasselblatt: Geschichte der estnischen Literatur, s. 304–308. Berlin, New York 2006 (ISBN 3-11-018025-1)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]