Anna Freud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anna Freud
Anna Freud 1957.jpg
Født3. des. 1895[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wien[5][2]Rediger på Wikidata
Død9. okt. 1982[1][2][4][6]Rediger på Wikidata (86 år)
London[7][5][2]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Psykoanalytiker[8], sakprosaforfatterRediger på Wikidata
Far Sigmund Freud[9]Rediger på Wikidata
Mor Martha Bernays[9]Rediger på Wikidata
Søsken Ernst Ludwig Freud[9], Martin Freud[9], Sophie Freud[9], Oliver Freud[9], Mathilde Freud[9]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Storbritannia (19461982), Østerrike (18951946)Rediger på Wikidata
Gravlagt Golders Green CrematoriumRediger på Wikidata
Medlem av Vienna Psychoanalytic Society (1924), British Psychoanalytical Society, American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør i den britiske imperieorden (1967)[8], stort ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester, æresdoktor ved Universitetet i Wien (1950)[5], medlem av American Academy of Arts and Sciences FellowRediger på Wikidata

Anna Freud (født 3. desember 1895, død 9. oktober 1982) var en innflytelsesrik østerriksk psykoanalytiker og datteren til psykoanalysens grunnlegger, Sigmund Freud, i hvis fotspor hun fulgte. Hun videreutviklet psykoanalytisk behandling av barn og bidro til psykoanalytisk teori gjennom sitt arbeid om forsvarsmekanismer.

Freud begynte i analyse hos sin egen far i 1918 som pågikk fram til 1922. Hun begynte så å forelese og ta imot pasienter selv. Med dette påvirket hun selv en rekke senere betydningsfulle psykoanalytikere, blant annet Erik Homburger Erikson.[trenger referanse] Hun utvandret fra Wien i 1938 sammen med sin far og virket etter dette i London fram til sin død i 1981.

Hovedverker[rediger | rediger kilde]

  • Das Ich und die Abwehrmechanismen (1936, norsk oversettelse Jeg'et og forsvarsmekanismene 1974).
  • Infants without families (1941)
  • Observations on Child Development (1951)
  • Normality and Pathology in Childhood (1965)
  • Trilogien: Beyond the Best interest of the Child, Before the Best interest of the Child og In the Best interest of the Child (1973-1980).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Anna-Freud, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d KALLIOPE Austria, side(r) 204[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000015667, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 22159[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Universitetet i Wien, «Anna Freud, Dr.», verkets språk engelsk, besøkt 6. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID freuda[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118535307, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Who's Who, Who's Who UK-ID U164351[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e f g Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]