Anna Freud
| Anna Freud | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. des. 1895[1][2][3][4] Wien[5][2] | ||
| Død | 9. okt. 1982[1][6][2][4] (86 år) London[7][5][2] | ||
| Beskjeftigelse | Psykoanalytiker, sakprosaforfatter | ||
| Far | Sigmund Freud[8] | ||
| Mor | Martha Bernays[8] | ||
| Søsken | Ernst Ludwig Freud[8] Martin Freud[8] Sophie Freud[8] Oliver Freud[8] Mathilde Freud[8] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia (1946–1982) Østerrike (1895–1946) | ||
| Gravlagt | Golders Green Crematorium | ||
| Medlem av | Vienna Psychoanalytic Society (1924) British Psychoanalytical Society American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Order of the British Empire (1967)[9] Stort ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester Æresdoktor ved Universitetet i Wien (1950)[5] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow | ||
Anna Freud (født 3. desember 1895, død 9. oktober 1982) var en innflytelsesrik britisk-østerriksk psykoanalytiker, og datteren til psykoanalysens grunnlegger, Sigmund Freud. Hun videreutviklet psykoanalytisk behandling av barn, og bidro til psykoanalytisk teori gjennom sitt arbeid om forsvarsmekanismer.
Freud begynte i analyse hos sin egen far i 1918 som pågikk fram til 1922. Hun begynte så å forelese og ta imot pasienter selv. Med dette påvirket hun selv en rekke senere betydningsfulle psykoanalytikere, blant annet Erik Homburger Erikson.[trenger referanse] Hun utvandret fra Wien i 1938 sammen med sin far og virket etter dette i London fram til sin død i 1982.
Hovedverker[rediger | rediger kilde]
- Das Ich und die Abwehrmechanismen (1936, norsk oversettelse Jeg'et og forsvarsmekanismene 1974).
- Infants without families (1941)
- Observations on Child Development (1951)
- Normality and Pathology in Childhood (1965)
- Trilogien: Beyond the Best interest of the Child, Before the Best interest of the Child og In the Best interest of the Child (1973-1980).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Anna-Freud, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d KALLIOPE Austria, side(r) 204[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000015667, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 22159[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Universitetet i Wien, «Anna Freud, Dr.», verkets språk engelsk, besøkt 6. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118535307, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ Who's Who, Who's Who UK-ID U164351[Hentet fra Wikidata]