Anna Freud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anna Freud
Anna Freud 1957.jpg
Født3. desember 1895[1]
Wien
Død9. oktober 1982[1] (86 år)
London[2]
Far Sigmund Freud
Mor Martha Bernays
Søsken Ernst Ludwig Freud, Martin Freud
Beskjeftigelse Psykoanalytiker, faglitterær forfatter
Nasjonalitet Storbritannia (19461982), Østerrike (18951946)
Medlem av Vienna Psychoanalytic Society (1924), British Psychoanalytical Society, American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser Kommandør i den britiske imperieorden (1967), Großes Goldenes Ehrenzeichen für Verdienste um die Republik Österreich, æresdoktor (1950), Fellow of the American Academy of Arts and Sciences

Anna Freud (født 3. desember 1895, død 9. oktober 1982) var en innflytelsesrik østerriksk psykoanalytiker og datteren til psykoanalysens grunnlegger, Sigmund Freud, i hvis fotspor hun fulgte. Hun videreutviklet psykoanalytisk behandling av barn og bidro til psykoanalytisk teori gjennom sitt arbeid om forsvarsmekanismer.

Freud begynte i analyse hos sin egen far i 1918 som pågikk fram til 1922. Hun begynte så å forelese og ta imot pasienter selv. Med dette påvirket hun selv en rekke senere betydningsfulle psykoanalytikere, blant annet Erik Homburger Erikson.[trenger referanse] Hun utvandret fra Wien i 1938 sammen med sin far og virket etter dette i London fram til sin død i 1981.

Hovedverker[rediger | rediger kilde]

  • Das Ich und die Abwehrmechanismen (1936, norsk oversettelse Jeg'et og forsvarsmekanismene 1974).
  • Infants without families (1941)
  • Observations on Child Development (1951)
  • Normality and Pathology in Childhood (1965)
  • Trilogien: Beyond the Best interest of the Child, Before the Best interest of the Child og In the Best interest of the Child (1973-1980).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Anna Freud, biography/Anna-Freud
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 13. aug. 2015, 118535307