Anna Freud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anna Freud
Anna Freud 1957.jpg
Født3. desember 1895[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wien[5]Rediger på Wikidata
Død9. oktober 1982[1][3]Rediger på Wikidata (86 år)
London[6][5]Rediger på Wikidata
Far Sigmund FreudRediger på Wikidata
Mor Martha BernaysRediger på Wikidata
Søsken Ernst Ludwig Freud, Martin Freud, Sophie Freud, Oliver Freud, Mathilde FreudRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Psykoanalytiker, faglitterær forfatterRediger på Wikidata
Nasjonalitet Storbritannia (19461982), Østerrike (18951946)Rediger på Wikidata
Medlem av Vienna Psychoanalytic Society (1924), British Psychoanalytical Society, American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør i den britiske imperieorden (1967), stort ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester, æresdoktor (1950)[5], Fellow of the American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata

Anna Freud (født 3. desember 1895, død 9. oktober 1982) var en innflytelsesrik østerriksk psykoanalytiker og datteren til psykoanalysens grunnlegger, Sigmund Freud, i hvis fotspor hun fulgte. Hun videreutviklet psykoanalytisk behandling av barn og bidro til psykoanalytisk teori gjennom sitt arbeid om forsvarsmekanismer.

Freud begynte i analyse hos sin egen far i 1918 som pågikk fram til 1922. Hun begynte så å forelese og ta imot pasienter selv. Med dette påvirket hun selv en rekke senere betydningsfulle psykoanalytikere, blant annet Erik Homburger Erikson.[trenger referanse] Hun utvandret fra Wien i 1938 sammen med sin far og virket etter dette i London fram til sin død i 1981.

Hovedverker[rediger | rediger kilde]

  • Das Ich und die Abwehrmechanismen (1936, norsk oversettelse Jeg'et og forsvarsmekanismene 1974).
  • Infants without families (1941)
  • Observations on Child Development (1951)
  • Normality and Pathology in Childhood (1965)
  • Trilogien: Beyond the Best interest of the Child, Before the Best interest of the Child og In the Best interest of the Child (1973-1980).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Anna Freud, biography/Anna-Freud
  2. ^ Autorités BnF, Anna Freud, 119035824
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Anna Freud, freud-anna
  4. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Anna Freud, 00000015667
  5. ^ a b c 6. mai 2020, Universitetet i Wien, engelsk, Anna Freud, Dr., https://geschichte.univie.ac.at/en/persons/anna-freud-dr
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 13. aug. 2015, 118535307