Anna Branzell

Anna Branzell
Født		30. mars 1895 Mandal
Død		19. juli 1983 (88 år) Göteborg
Beskjeftigelse		Arkitekt
Utdannet ved		Kungliga Tekniska högskolan
Ektefelle		Sten Branzell
Søsken		Otto Lous Mohr Hugo Lous Mohr Bjarne Lous Mohr Marie Lous Mohr
Barn		Arne Branzell
Nasjonalitet		Sverige
Gravlagt		Kvibergs kyrkogård

Anna Mohr Branzell (1895–1983) var en norskfødt svensk arkitekt. Hun var født i Mandal i Norge som Anna Lous Mohr, og navnet skrives av og til som Anna Mohr Branzell. Hun ble i 1919 den første kvinnen som tok eksamen ved Kungliga Tekniske Högskolan (KTH), og samtidig den første kvinnen som tok arkitekteksamen i Sverige.

Biografi

Anna Branzell ble født i Mandal, som datter av sogneprest Olaf Eugen Mohr (1856–1933) og Jeanette Mohr (1860–1942). Hun hadde fem eldre og to yngre søsken. Flere av søsknene fikk viktige stillinger i samfunnet: Otto Lous Mohr var rektor ved Universitetet i Oslo og formann i NRKs styre, Hugo Lous Mohr ble billedkunstner og malte blant annet himlingen i Oslo domkirke, Bjarne Lous Mohr ble arkitekt og professor i by- og regionplanlegging ved NTH – og pedagogen og fredsarbeideren Marie Lous Mohr var sentral i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet.

Anna Branzell ønsket som barn å studere medisin, men en alvorlig skarlagensfeber med påfølgende hørselskade satte en stopper for disse planene.

Da hun begynte sine studier ved KTH, fastsatte høyskolens vedtekter fortsatt at utdannelsen kun var åpen for «unge menn». Dette innebar at kvinner bare kunne taes opp til studiet etter innvilget dispensasjon. Agnes Magnell, som også var arkitektstudent, var den første som fikk innvilget en slik dispensasjon, i år 1897, men hun tok aldri eksamen. Anna Branzell var den første kvinne som fullførte arkitekteksamen, der, i 1919. Etter fullførte studier ved KTH tok hun en mastergrad ved MIT. Senere foretok hun studiereiser, blant annet til Italia.

I løpet av studietiden, 1917–1918, deltok hun i arbeidet med boken Svensk trädgårdskonst, som ble utgitt 1930. Hun hadde sin praksis hos Gunnar Asplund, Sigurd Lewerentz og Hakon Ahlberg. Mens hun var student arbeidet hun også med oppmålinger av bygninger, blant annet slottene Østenå, Steninge og Venngarn.

Hun var en tid ansatt hos den norske arkitekten Arnstein Arneberg både i Oslo og New York.

Anna Branzell giftet seg i 1923 med Sten Branzell, som også var arkitekt. Han var byplanarkitekt og byarkitekt i Gøteborg 1926–1957. Ekteparet utførte enkelte oppdrag sammen, blant annet et konkurranseforslag til begravelseskapell og kirkegård i Kviberg, Göteborg. De fikk andreprisen for sitt forslag «Liffsens trad». Blant deres øvrige arkitektoppdrag er Carl Olssons trädgård i Göteborg og privatvillaer, blant annet i Oslo.

Årene 1943–1960 arbeidet hun på Gøteborgs byplankontor. Hun var interessert i arkitektens bidrag til å sikre barns rettigheter og bedre det sosiale livet i samfunnet, og var opptatt av kollektivhus, parker og lekeplasser, og bidro i samfunnsdebatten om disse emnene. Hun var en tid ansvarlig for blant annet om- och tilbygg av stiftelsen Barnavärns landshövdingehus i Göteborg.

Anna Branzell var bidragsyter når det gjaldt tekniske spørsmål, da Ebba Atterbom oversatte Andrea Palladios kjente avhandling I Quattro Libri dell'Architettura til svensk.

Enkelte kilder legger vekt på at hun og mannen var venner av den finske arkitekten Alvar Aalto.

Hun er begravet på Kvibergs kyrkogård i Gøteborg, kirkegården hun og ektemannen hadde deltatt i konkurranse om.

Anna Branzells gate i Kviberg, Göteborg er en hyllest til en kvinne som var pionér innen et mannsdominert yrke.

Flere arkitekttegninger av Anna Branzell finnes bevart i Regionarkivet i Gøteborg samt på ArkDes i Stockholm.

Anna og Stigs sønn Arne Branzell var også arkitekt i Gøteborg.