Anito
.jpg)
.jpg)
Anito, eller anitu, som kan være forfedreånder, naturånder og guddommer, s, and deities[klargjør] (diwata) er knyttet til de animistiske religioner som var fremtredende på de filippinske øyer før kolonitiden. Det kan også dreie seg om dehumanoide figurer, egentlig taotao, laget av tre, stein eller elfenbein, som representerer disse åndene.[1][2]
Pag-anito er en seanse, ofte i forbindelse med andre ritualer eller fester, der en sjaman (cebuano: babaylan, tagalog: katalonan) blir et medium for direkte kontakt med åndene. Når en naturånd eller guddom er direkte involvert, kalles ritualet en pagdiwata. Også selve tilbedelseshandlingen eller offerfrembærelsen for ånden kalles av og til rett og slett for en anito.[1][3][4]
Troen på anitoer kalles ofte anitisme i faglitteraturen (engelsk: anitism, spansk anitismo eller anitería).[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b William Henry Scott (1994). Barangay: Sixteenth Century Philippine Culture and Society. Quezon City: Ateneo de Manila University Press. ISBN 9715501354.
- ^ a b Stephen K. Hislop (1971). «Anitism: a survey of religious beliefs native to the Philippines» (PDF). Asian Studies. 9 (2): 144–156. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 16. september 2018.
- ^ Demetrio, Francisco R.; Cordero-Fernando, Gilda; Nakpil-Zialcita, Roberto B.; Feleo, Fernando (1991). The Soul Book: Introduction to Philippine Pagan Religion. GCF Books, Quezon City. ASIN B007FR4S8G.
- ^ Antonio Sánchez de la Rosa (1895). Diccionario Hispano-Bisaya para las provincias de Samar y Leyte, Volumes 1-2. Tipo-Litografia de Chofre y Comp. s. 414.