Hopp til innhold

Iran-konflikten 2026

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Angrepet på Iran 2026»)
Iran-konflikten 2026
Konflikt: Midtøsten-konflikten

USS «Spruance» (DDG-111) avfyrer et missil
StedTeheran
Stridende parter
USA
Israel		Iran
Enheter involvert
USAs forsvar
Israels forsvar		Irans forsvar

Iran-konflikten 2026 er en pågående konflikt som ble innledet den 28. februar 2026 med et koordinert militært angrep på Iran av Israel og USA.[1] Israels kodenavn på operasjonen var «Roaring Lion»,[2] mens det amerikanske var «Operation Epic Fury».[3] Irans leder Ali Khamenei ble drept under et angrep i Teheran første dag.[4]

CIA hadde i flere måneder overvåket Khamenei før angrepet, og etterretningen ble delt med Israel som brukte informasjonen til å gjennomføre et luftangrep. CIA hadde opplysninger om at Irans toppledelse skulle være samlet til møte lørdag formiddag i et regjeringsbygg i sentrum av Teheran; tidspunkt for angrepet ble endret for å utnytte situasjon ifølge The New York Times. Målene i Teheran ble truffet klokken 10:10 iransk standardtid (klokken 7:40 sentraleuropeisk tid) omkring 2 timer og 30 minutter etter at flyene tok av fra baser i Israel.[5][6] Khamenei brukte en underjordisk bunker under regjeringsbygget. President Masoud Pezeshkians kontor ble også truffet. Angrepet kom i dagslys på formiddagen og ikke midt på natten som kunne ventes.[7] Khameini oppholdt seg på kontoret om morgenen 28. februar, da han ble drept i angrepet.[8] Angrepene mot Iran fortsatte 1. mars på dagtid og kveldstid.[9][10][11]

Irans svar

[rediger | rediger kilde]

Iranske myndigheter uttalte at de ville hevne Khameneis død.[12] Iran svarte med missilangrep mot flere mål i Midtøsten blant annet mot USAs flåtebase i Bahrain[13] og mot Israel der flere har blitt drept.[11][9] President Pezeshkian fremførte 7. mars 2026 en beklagelse til nabolandene som var truffet av iranske angrep og uttalte at angrepene skjedde ved en feil.[14]

Iran har det største arsenalet av missiler i Midtøsten. Det er uklart hvor mye av Irans missiler, droner og andre luftbårne våpen som ble ødelagt under angrepet i juni 2025. Irans ballistiske missiler har en rekkevidde på omkring 2000 km og kan nå Israel og USAs baser i Midtøsten.[15] Etter angrepet i juni 2025 ble en god del av Irans forsvarsverker trolig ødelagt.[16] Iran har ingen forsvarsallianser, men støttes av blant annet Libanon og hadde tidligere samarbeid med Syria.[17] Relasjonen mellom Iran og Russland ble styrket under borgerkrigen i Syria.[18] Iran har støttet Russland blant annet med droner av shahed-typen til krigen i Ukraina. Russland har trolig støttet Iran med etterretning og missiler. Russland har ikke gitt spesiell støtte til Iran etter angrepet som begynte 28. februar.[19] Det er lite som tyder på Iran kunne utvikle langtrekkende missiler som kunne ramme USA.[20]

Angrep utført av USA og Israel

[rediger | rediger kilde]

Ifølge The Guardian er det per 1. mars meldt om luftangrep mot mål i Urmia, Tabriz, Qom, Teheran, Isfahan, Bandar Abbas, Minab, Ilam, Shiraz, Bushehr, Konarak (marinebase), Chabahar, Karaj, Khorramabad og Khermanshah.[10] Israelske militære myndigheter uttalte at omkring 200 kampfly har deltatt i aksjonen.[21] De første angrepene 28. februar ble utført med langdistansemissiler avfyrt fra krigsskip langt unna eller fra stealth-fly. The Economist beskrev 4. mars luftkrigen som militær suksess. Irans luftvernsystemet var sterkt svekket USA og Israel har i stor grad kunnet nå målene med egne fly og bruke relativt billige bomber.[22]

Israel har angrepet det vestlige og sentral Iran, inkludert Teheran, mens USA har angrepet mål i det sørlige Iran og Irans marine. USA har støttet Israels flyvåpen med tanking i luften og Israel har angrepet opp mot 1000 mål daglig. USA har tatt i bruk Low-cost Uncrewed Combat Attack System en type selvødeleggende angrepsdrone laget etter forbilde av den iranske shahed-136-dronen.[22] Ifølge Le Monde er dette den største operasjonen utført av Israels flyvåpen.[23] USAs militære ledelse hevdet 4. mars å ha nær full kontroll over Irans luftrom.[24][25] USA og Israel oppnådde i de første timene av angrepet kontroll over deler av luftrommet slik at deres fly kunne operere fritt over Irans territorium.[26]

Khamenei ble drept i sammen mange familiemedlemmer, toppledere i sikkerhetstjenesten og 40 andre ledende personer. Det avgjørende angrepet utførte av israelske styrker varte i 1 minutt.[27]

Marineoperasjoner

[rediger | rediger kilde]
Torpedering av «IRIS Dena».
Foto: United States Department of War

En amerikansk undervannsbåt senket 4. mars 2026 den iranske fregatten «IRIS Dena» sør for Sri Lanka. Dette var første gang siden andre verdenskrig at en undervannsbåt fra United States Navy senket et krigsskip med torpedo. Sri Lankas marine reddet 32 personer fra fregatten.[28][29]

Konsekvenser

[rediger | rediger kilde]

Iran har angrepet amerikanske militærbaser i Kuwait, De forente arabiske emirater, Qatar og Bahrain med flere titalls missiler 28. februar.[30] Qatars luftvern har avverget et missil.[31] Frankrikes president Emmanuel Macron har innkalt FNs sikkerhetsråd til et hastemøte, mens Irans utenriksminister fordømte angrepet som han kalte ulovlig.[32][33] Araghchi uttalte dessuten at «Iran vil slå hardt tilbake».[33] Amerikanske myndigheter ba 2. mars sine borgere om å forlate alle land i Midtøsten.[34]

Iran var trolig forberedt på et slikt angrep og hadde planlagt hvem som skulle tre inn i tilfelle Khamenei eller andre toppledere ble drept.[7]

Skipstrafikken

[rediger | rediger kilde]

Iran erklærte at Hormuz-stredet var stengt og revolusjonsgarden truet med å sette fyr på skip som forsøkte å passere. Iranske myndigheter sendte 1. mars radiomelding til skip i området om at ingen fikk passere. Skipstrafikken gjennom stredet stanset opp 2. mars etter at fartøy ble truffet av. Store rederier stanset sine skip blant annet av frykt for å bli angrepet og høye forsikringspremier. Omkring 30 % av verdens oljetransport på skip går gjennom stredet og 20 % av LNG.[35][36][37][38] Iranske militære uttalte 6. mars at stredet ikke er stengt, men at skip fra USA og Israel ikke fikk passere.[39]

Flytrafikk

[rediger | rediger kilde]

Flere lufthavner, som er mye brukte forbindelsespunkter for internasjonale langdistansefly, ble stengt. Dubai lufthavn er en av verdens mest trafikkerte for internasjonale forbindelser. Abu Dhabi internasjonale lufthavn kansellerte over 1000 flyvninger. Hamad internasjonale lufthavn i Qatar kansellerte 2000 avganger den første uken av krigen. Imam Khomeini internasjonale lufthavn i Teheran ble stengt.[34] Flyplassene i Dubai og Kuwait ble stengt de første dagene av krigen.[10] Kuwaits luftrom forble stengt etter droneangrep.[34]

Politiske konsekvenser

[rediger | rediger kilde]

FNs generalsekretær António Guterres kalte angrepene en «alvorlig trussel mot internasjonal fred og sikkerhet». Utenriksminister Espen Barth Eide uttalte at han var dypt bekymret og at: «Angrepet beskrives av Israel som et forebyggende angrep, men er ikke i tråd med folkeretten.» [40][41] I USA, der en lov for å begrense presidentens mulighet til å til krig mot Iran alt var foreslått, hevdet flere jurister at kun kongressen kan erklære krig, at angrepet på Iran var en krigserklæring og at angrepet er gunnlovsstridig. [42][43]

USAs rolle

[rediger | rediger kilde]
Donald Trump erklærer at angrepet er i gang, 28. februar 2026

USAs president Donald Trump delte en video på Truth Social, hvor han sa «Vårt mål er å forsvare det amerikanske folket ved å eliminere overhengende trusler fra det iranske regimet.»[44] USA kaller angrepet for Operation Epic Fury.[45] Trump har gjentatte ganger truet med å angripe Iran hvis de ikke inngår en ny atomavtale med USA.[46] Trump kaller Iran for «Verdens største statlige sponsor av terror.»[47]

USA har militærbaser i Jordan, Saudi-Arabia, Kuwait, Irak, Bahrain, Qatar, De forente arabiske emirater og Oman.[48]

USAs europeiske allierte var lite informert om det kommende angrepet. Italias forsvarsminister Guido Crosetto var på ferie i Dubai sammen med familien da angrepet begynte. Crosetto ble kjørt til Muskat med eskorte fra Emiratene og evakuert med fly.[49][50] Friedrich Merz skal ha blitt informert.[51] Storbritannia var trolig informert om at angrep ville komme, men ikke om de operative detaljene. Den britiske ambassaden i Teheran ble evakuert fredag 28. februar.[52]

Økonomiske konsekvenser

[rediger | rediger kilde]

Krigføringen de første dagene kostet USA anslagsvis opp mot 1 milliard dollar daglig.[53] Forbes anslo kostnaden de første tre dagene på til sammen 1 milliard dollar[54] mens Centre for American Progress anslo samlet kostnad de første 3 dagene til 5 milliarder dollar.[55] Professor Kent Smetters ved Wharton Business School (University of Pennsylvania) anslår at krigen kan innebære 65 milliarder dollar i økte utgifter for føderale myndigheter, avhengig av hvor lenge krigen varer. Smetters anslår at ringvirkningene for USAs økonomi samlet sett vil være negative i størrelsesorden 50 til 210 milliarder dollar.[56][57]

Forberedelser og planer

[rediger | rediger kilde]

Angrepet har trolig vært planlagt og forberedt i mange måneder.[9] Drøftinger mellom USA og Israel begynte ifølge The Economist etter angrepene sommeren 2025 og mer detaljerte felles angrepsplaner ble utarbeidet i forbindelse med at Israels forsvarssjef Eyal Zamir besøkte Pentagon i januar 2026.[22] Før angrepet hadde USA sendt hangarskipet USS «Abraham Lincoln» og tre jagere til havet sør for Iran, hvor det på forhånd var tre andre jagere.[58] Det forventes også at det er atomdrevne ubåter i samme hav, som kan beskyte Irans revolusjonsgarde.[58]

Det vurderes at USA ikke har fått lov til å benytte sine militære kapasiteter som de har i de nærliggende arabiske landene.[58] Saudi-Arabia, Qatar og De forente arabiske emirater hadde på forhånd lovt den iranske presidenten, at de ikke ville la USA bruke deres luftrom til å angripe Iran.[58]

Mohammed bin Salman hadde flere telefonsamtaler med Donald Trump den siste måneden, der han argumenterte for et angrep på Iran.[59] I forbindelse med protestene i Iran 2025–2026 oppfordret Trump iranerne til å ta kontroll over landets institusjoner og å fortsette kampen. Cecilie Hellestveit antydet i januar 2026 at Trump forberedte regimeskifte.[16] Trump hadde flere uker før angrepet antydet at han var klar til å bruke militærmakt mot Iran, både på bakgrunn av voldelig reaksjon på protestene og Irans atomprogram.[60]

I ukene før angrepet ble det meldt om at USA drev overføring av marine og flyvåpen til Europa og Midtøsten; dette ble satt i forbindelse med resultatløse forhandlinger mellom USA og Iran om en atomavtale. Blant annet ble hangarskipet USS «Gerald R. Ford» observert i Middelhavet 20. februar på vei østover mens USS «Abraham Lincoln» var på plass utenfor Oman. Disse to hangarskipene følges av antall jagere med missiler. Kampfly ble stasjonert på en flybase i Jordan. Ifølge BBC ble et antall F-35, F-22, KC-135, KC-46 (tankfly), E-3, C-17, P-8 og C-5 overført til flyplasser i Europa og Midtøsten. Styrkeoppbyggingen ble anslått tilstrekkelig til å gjennomføre 800 flytokt daglig og langt på vei uten at Iran ville være i stand til å svare.[61][62] I januar 2026 var det omkring 20 amerikanske marinefartøy i området, mot 5 i oktober.[63]

Ifølge The Guardian var det særlig langvarig israelsk etterretning som gjorde det mulig å ramme Khamenei direkte, mens CIA og andre amerikanske ressurer ble satt inn de siste 6 månedene før angrepet. Israelske agenter skal over mange år ha bygget opp detaljert oversikt over Khameneis rutiner og livvaktens rutiner. Mossad har i flere tiår vært til stede i Iran med agenter, informanter og teknisk utstyr.[27] Ifølge Financial Times hadde Israel hacket trafikkameraer i Teheran og kunne følge bevegelser til sentrale personer og deres livvakter.[64]

Motiver og mål

[rediger | rediger kilde]

Amerikanske myndigheter har gitt varierende begrunnelser for angrepet på Iran.[20] Trump la 28. februar ut en tale på sosiale media der stans i Irans atomprogram var vesentlig[20] samtidig som det fremgår at regimeendring er et mål.[65] Krigsminister Pete Hegseth uttalte 2. mars at målet med krigen er ødelegge Irans missiler og marine, og hindre at Iran utvikler atomvåpen. Hegseth fremholdt at krigen ikke handler om regimeskifte eller demokratibygging.[66] Utenriksminister Marco Rubio nevnte at USA måtte angrepe fordi Israel ville angripe noe som uansett ville slå tilbake på USA; Rubio gikk senere tilbake på denne begrunnelsen. Trump nevnte at han hadde på følelsen at Iran planla å angripe først.[20]

Reaksjoner

[rediger | rediger kilde]

Utenriksminister Espen Barth Eide uttalte at angrepet er i strid med folkeretten og ikke oppfyller kravet til forkjøpsangrep (mot et umiddelbart forestående angrep).[67] Spanias utenriksminister José Manuel Albares uttalte at angrepet på Iran er i strid med folkeretten og FN-pakten, og fordømte samtidig Irans svar som uberettiget.[68] Jurister spurt av The Guardian var jevnt enige om at angrepet er i strid med folkeretten, mens Iran har rett til å forsvare seg mot angrepet; angrep på land som ikke er del av konflikten og på sivile mål er ikke tillatt.[69] Australias utenriksminister, Penny Wong, uttalte støtte til å hindre Iran å få atombombe og true internasjonal fred og sikkerhet.[70] Forbundskansler Friedrich Merz fordømte regimet i Iran og advarte om risikoen ved luftangrepene;[71] og sa at Tyskland og USA er på samme side når det gjelder å bli kvitt regimet i Iran.[72] Spanias regjering krevde respekt for folkeretten og advarte om at angrepet på Iran ville skape en mer fiendtlig og usikker internasjonal situasjon. Spania tillot ikke USA å bruke de felles basene i forbindelse med angrep på Iran.[73][74]

Jurister TIME snakket med uttalte at presidenten ikke hadde myndighet til å sette i gang angrepet og at angrep av denne typen bare kan gjøres i nødssituasjoner; bare Kongressen har myndighet til å sette i gang krig.[75] Et spørsmål er om aksjonen er omfattende nok til å bli regnet som krig.[76] Statsminister Keir Starmer uttalte 2. mars at USA hadde tillatelse til å bruke britiske baser, blant annet på Kypros, for defensive angrep på iranske missilbaser, men Storbritannia ville ikke delta i angrep.[77] Storbritannia tillot i utgangspunktet ikke bruk av Diego Garcia i forbindelse med angrepene mot Iran på grunn av tvil om angrepene var lovlige. Senere fikk USA bruk basen til defensive operasjoner på grunn av Irans motangrep.[78] Cecilie Hellestveit uttalte at Iran er den sterkeste motstanderen USA har utfordret siden 1950-tallet.[65]

FNs Antonio Guterres fordømte angrepet på Iran. Russlands regjering kalte angrepet en uansvarlig handling som undergraver stabilitet og fred.[51]

The Economist mener angrepet var lite gjennomtenkt og bør stanses før det leder til kaos.[79]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Oxenbøll, Emma Amalie (28. februar 2026). «USA og Israel indleder angreb på Iran». DR (på dansk). Besøkt 28. februar 2026. 
  2. ^ «Israel names operation against Iran “Roaring Lion”». CNN. 28. februar 2026. 
  3. ^ «U.S. Forces Launch Operation Epic Fury». U.S. Central Command (på engelsk). Besøkt 1. mars 2026. 
  4. ^ Svendsen, Christine (1. mars 2026). «Prinsipprytter og «hardliner»: Slik var Irans overhode Ali Khamenei». NRK. Besøkt 1. mars 2026. 
  5. ^ Schmitt, Julian E. BarnesRonen BergmanEric; Pager, Tyler (1. mars 2026). «The C.I.A. Helped Pinpoint a Gathering of Iranian Leaders. Then Israel Struck.». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 1. mars 2026. 
  6. ^ Hansen, Natalie Remøe (1. mars 2026). «Slik ble Irans leder drept». VG (på norsk). Besøkt 1. mars 2026. 
  7. ^ a b «The months of planning behind US-Israeli mission to target Iran's supreme leader». www.bbc.com (på engelsk). 1. mars 2026. Besøkt 1. mars 2026. 
  8. ^ Svendsen, Christine (1. mars 2026). «Prinsipprytter og «hardliner»: Slik var Irans overhode Ali Khamenei». NRK. Besøkt 1. mars 2026. 
  9. ^ a b c Egelandsdal, Pontus; Odiin, Amalie Nordbø (1. mars 2026). «Dette kan skje etter Iran-angrepet». VG (på norsk). Besøkt 1. mars 2026. 
  10. ^ a b c Burke, Jason (1. mars 2026). «US and Israel launch new wave of attacks on Iran amid threat of escalation». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 1. mars 2026. 
  11. ^ a b Alnes, Espen (1. mars 2026). «Nye eksplosjoner i fire Midtøsten-byer». NRK. Besøkt 1. mars 2026. 
  12. ^ Fassihi, Farnaz; Bergman, Ronen; Kanno-Youngs, Zolan; Boxerman, Aaron (1. mars 2026). «Iran Vows to Avenge Supreme Leader's Death as U.S.-Israeli Strikes Continue: Live Updates». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 1. mars 2026. 
  13. ^ «Iran launches retaliatory strikes at targets across Middle East». www.bbc.com (på engelsk). 28. februar 2026. Besøkt 28. februar 2026. 
  14. ^ Einarsdóttir, Silja Björklund (7. mars 2026). «Presidenten beklagar til nabolanda – seier Iran ikkje vil gå til åtak mot dei igjen». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 7. mars 2026. 
  15. ^ Boxerman, Aaron; Pager, Tyler; Fassihi, Farnaz; Bergman, Ronen (28. februar 2026). «Live Updates: U.S. and Israel Attack Iran as Trump Calls for Change in Government». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 28. februar 2026. 
  16. ^ a b Hellestveit, Cecilie (16. januar 2026). «(+) Iran er i spel». Dag og Tid (på norsk nynorsk). Besøkt 1. mars 2026. 
  17. ^ «Iran and America are calling on allies amid escalating tensions. Who's in Tehran's corner?». ABC News (på engelsk). 9. januar 2020. Besøkt 5. mars 2026. 
  18. ^ «Russia sees chance it may benefit from Middle East war». The Washington Post (på engelsk). 5. mars 2026. ISSN 0190-8286. Besøkt 5. mars 2026. 
  19. ^ «Iran war: Why is Russia not coming to Tehran's aid?». dw.com (på engelsk). Besøkt 5. mars 2026. 
  20. ^ a b c d Mikkelsen, Sigurd Falkenberg (5. mars 2026). «Går USA virkelig til krig på presidentens magefølelse?». NRK. Besøkt 7. mars 2026. 
  21. ^ «Why has the US attacked Iran? What we know about the attack and Tehran response». www.bbc.com (på engelsk). 1. mars 2026. Besøkt 1. mars 2026. 
  22. ^ a b c «The Iran war has been a stunning aerial success». The Economist. 4. mars 2026. ISSN 0013-0613. Besøkt 5. mars 2026. 
  23. ^ «How Israel and the US are waging their most intense air war in decades on Iran» (på engelsk). 5. mars 2026. Besøkt 7. mars 2026. 
  24. ^ «US says it is nearing 'complete control' of Iran's airspace» (på engelsk). 4. mars 2026. Besøkt 7. mars 2026. 
  25. ^ https://thehill.com/policy/defense/5771138-petraeus-us-military-air-supremacy-iran/
  26. ^ Epstein, Jake. «How the US and Israel weakened and blinded Iran to take control of its skies in the opening hours». Business Insider (på engelsk). Besøkt 7. mars 2026. 
  27. ^ a b Burke, Jason (1. mars 2026). «‘Sixty seconds, that’s all it took’: the clinical Israeli-US operation to kill Ali Khamenei». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 4. mars 2026. 
  28. ^ Andersrød, Benjamin Vorland (4. mars 2026). «Reuters: Tre amerikanske embetsfolk sier USA sto bak angrepet mot iransk krigsskip utenfor Sri Lanka». NRK. Besøkt 4. mars 2026. 
  29. ^ Beckhaug, Anette (5. mars 2026). «Norsk ekspert: - Direkte feil». Dagbladet. Besøkt 5. mars 2026. «Han lister opp flere tilfeller av krigsskip som har blitt torpedert av ubåter siden krigen tok slutt i 1945: Det indiske skipet INS Khukri ble torpedert av den pakistanske ubåten PNS Hangor i 1971 i forbindelse med den tredje indisk-pakistanske krigen. Den argentinske krysseren ARA General Belgrano ble torpedert av den britiske ubåten MS Conqueror under Falklandskrigen i 1982. Den sørkorenaske korvetten ROKS Cheonan ble torpedert av en nordkoreansk ubåt i 2010.» 
  30. ^ «Will Gulf states enter the Iran conflict?». dw.com (på engelsk). Besøkt 1. mars 2026. 
  31. ^ «Se kortet: Meldinger om angreb og eksplosioner i flere lande efter Iran-angreb». Politiken - Den levende avis (på dansk). 28. februar 2026. Besøkt 28. februar 2026. 
  32. ^ Jensen, Emil Vincent Sarrouw (28. februar 2026). «Khamenei vil holde tale inden længe, meddeler iransk stats-tv». nyheder.tv2.dk (på dansk). Besøkt 28. februar 2026. 
  33. ^ a b Jensen, Emil Vincent Sarrouw (28. februar 2026). «Angreb er ulovlige, siger Irans udenrigsminister». nyheder.tv2.dk (på dansk). Besøkt 28. februar 2026. 
  34. ^ a b c Greene, Connor (6. mars 2026). «How Locked Down Is Travel in the Middle East?». TIME (på engelsk). Besøkt 7. mars 2026. 
  35. ^ https://www.reuters.com/business/energy/iran-conflict-disrupts-global-shipping-tankers-are-stranded-damaged-2026-03-02/
  36. ^ «Strait of Hormuz ship traffic slows to a crawl. Here's what to know about the key oil waterway. - CBS News». www.cbsnews.com (på engelsk). 2. mars 2026. Besøkt 2. mars 2026. 
  37. ^ Ogre, Mathias; Vågen, Mikkel Rildå; Høgseth, Martin Hagh (2. mars 2026). «Oljeprisen stiger brått etter Iran-trussel: – De er presset opp i et hjørne». E24. Besøkt 2. mars 2026. 
  38. ^ Bø, Emma; Hansen, Lasse (6. mars 2026). «Hormuzstredet: Kun to passeringer siste døgn». E24. Besøkt 7. mars 2026. 
  39. ^ Brustad, Line (6. mars 2026). «Snur etter trussel om Hormuzstredet». Dagbladet. Besøkt 7. mars 2026. 
  40. ^ Utenriksdepartementet (28. februar 2026). «Uttalelse fra utenriksminister Espen Barth Eide om angrepene i Iran». Regjeringen.no. Besøkt 2. mars 2026. 
  41. ^ Langset, Mona (28. februar 2026). «Eksperter: – Dette angrepet er ulovlig». VG (på norsk). Besøkt 2. mars 2026. 
  42. ^ Garrett, Luke (2. mars 2026). «Congress gears up for vote on Trump's war powers in Iran — after the battle began». NPR (på engelsk). Besøkt 2. mars 2026. 
  43. ^ Cole, Dan Berman, Devan (28. februar 2026). «Are Trump’s strikes against Iran legal? Experts are skeptical | CNN Politics». CNN (på engelsk). Besøkt 2. mars 2026. 
  44. ^ Tronstad, Live; Solberg-Power, Elise D. (28. februar 2026). «Trump: – Vårt mål er å forsvare det amerikanske folk». E24. Besøkt 1. mars 2026. «Vårt mål er å forsvare det amerikanske folket ved å eliminere overhengende trusler fra det iranske regimet» 
  45. ^ «Trump om Iran-angrepet: Amerikanske liv kan gå tapt». www.aftenposten.no. 28. februar 2026. Besøkt 1. mars 2026. 
  46. ^ NTB (22. februar 2026). «Trump ruster opp i Midtøsten: – Vurderer angrep». www.forsvaretsforum.no. Besøkt 1. mars 2026. 
  47. ^ Jakobsen, Karl Martin; Jakobsen, Karl Martin (13. oktober 2017). «Trumps knallharde dom over Iran: - Verdens største statlige sponsor av terror». Dagbladet. Besøkt 1. mars 2026. 
  48. ^ «In maps: Second day of strikes across Iran and the Middle East». www.bbc.com (på engelsk). 1. mars 2026. Besøkt 2. mars 2026. 
  49. ^ Ekern, Simen (3. mars 2026). «Den italienske forsvarsministerens ferie viser hvor langt utenfor Europa var da krigen startet (+)». DN.no. Besøkt 7. mars 2026. 
  50. ^ Sauer, Pjotr; Tondo, Lorenzo; Connolly, Kate (2. mars 2026). «Private jet prices soar as wealthy scramble to leave Dubai». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 7. mars 2026. 
  51. ^ a b «How the world has reacted to US and Israeli strikes on Iran». www.bbc.com (på engelsk). 1. mars 2026. Besøkt 7. mars 2026. 
  52. ^ Mason, Rowena; Crerar, Pippa; Topping, Alexandra (5. mars 2026). «US did not share details with the UK before attacking Iran, sources say». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 7. mars 2026. 
  53. ^ Lally, Matthew (5. mars 2026). House Appropriations committee member says Pentagon has been ‘unresponsive’ over cost of Iranian operation | CNN (på engelsk). Besøkt 5. mars 2026. 
  54. ^ https://www.forbes.com/sites/alisondurkee/2026/03/03/how-trumps-war-with-iran-could-have-already-cost-over-1-billion/
  55. ^ «The Trump Administration’s Reckless War in Iran Has Already Cost More Than $5 Billion». Center for American Progress (på engelsk). 3. mars 2026. Besøkt 5. mars 2026. 
  56. ^ «Staggering amount Trump’s Iran war is estimated to cost American economy». The Independent (på engelsk). 4. mars 2026. Besøkt 6. mars 2026. 
  57. ^ Bove, Tristan (4. mars 2026). «Despite a $200 billion price tag, Trump admits the Iran war could just swap one bad leader for another». Fortune (på engelsk). Besøkt 7. mars 2026. «Kent Smetters, director of the Penn Wharton Budget Model, recently told Fortune the total economic toll on the U.S. could reach as high as $210 billion. This figure accounts for direct military expenditures—estimated at up to $95 billion—alongside massive disruptions to trade, energy markets, and financial conditions around the globe.» 
  58. ^ a b c d «»Det næste angreb vil blive langt værre«, advarer Trump. Afslører han også USA's begrænsninger?»Betalt abonnement kreves. Politiken - Den levende avis (på dansk). 2. februar 2026. Besøkt 28. februar 2026. 
  59. ^ Melanie Swan. Kieran Kelly. «Mohammed bin Salman ‘secretly lobbied Trump to attack Iran’». Besøkt 1. mars 2026. «Mohammed bin Salman, the Saudi crown prince, argued in favour of an attack during multiple phone calls with Donald Trump in the past month, sources told the Washington Post.» 
  60. ^ https://time.com/7358425/trump-iran-massive-armada-nuclear-deal/
  61. ^ «Over 150 U.S. aircraft sweep into Europe, Middle East as Trump mulls strikes». The Washington Post (på engelsk). 24. februar 2026. ISSN 0190-8286. Besøkt 1. mars 2026. 
  62. ^ «US build-up of warships and fighter jets tracked near Iran». www.bbc.com (på engelsk). 20. februar 2026. Besøkt 1. mars 2026. 
  63. ^ Borger, Julian (28. februar 2026). «Trump’s unprovoked attack on Iran has no mandate – or legal basis». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. mars 2026. 
  64. ^ Gimse, Lars Martin; Halvorsen, Tharald (4. mars 2026). «Avslørt av kameraer». Dagbladet. Besøkt 5. mars 2026. 
  65. ^ a b Kværnes, Martin (28. februar 2026). «Hellestveit om Iran-angrepet: – Nå er det et fullstendig annet «ball game» (+)». DN.no. Besøkt 4. mars 2026. 
  66. ^ Mjaaland, Ola (2. mars 2026). «Hegseth: – Dette er ikke en krig for regimeskifte». NRK. Besøkt 2. mars 2026. 
  67. ^ NRK (28. februar 2026). «Eide: – Ikke i tråd med folkeretten». NRK. Besøkt 2. mars 2026. 
  68. ^ «'Unilateral' attack on Iran not backed by international law - Spain FM». euronews (på engelsk). 2. mars 2026. Besøkt 2. mars 2026. 
  69. ^ Siddique, Haroon; correspondent, Haroon Siddique Legal affairs (2. mars 2026). «What is the legality of the US and Israeli attacks on Iran?». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. mars 2026. 
  70. ^ McIlroy, Tom; editor, Tom McIlroy Political (1. mars 2026). «Supporting ‘illegal aggression’ against Iran ‘the worst thing’ Australia could do, international law experts say». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. mars 2026. 
  71. ^ «Iran war: Germany's chancellor strikes a cautious tone». dw.com (på engelsk). Besøkt 2. mars 2026. 
  72. ^ NRK (3. mars 2026). «Trump om Iran: - Om noe, var det kanskje jeg som tvang Israel til å handle». NRK. Besøkt 4. mars 2026. 
  73. ^ Jones, Sam (2. mars 2026). «Spain denies US permission to use jointly operated bases to attack Iran». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 7. mars 2026. 
  74. ^ https://www.euronews.com/my-europe/2026/02/28/europe-reacts-to-us-and-israeli-attack-on-iran-as-military-operation-spills-into-wider-reg
  75. ^ Schneid, Rebecca (21. februar 2026). «Did Trump Have the Legal Authority to Strike Iran?». TIME (på engelsk). Besøkt 2. mars 2026. 
  76. ^ Cole, Dan Berman, Devan (28. februar 2026). «Are Trump’s strikes against Iran legal? Experts are skeptical | CNN Politics». CNN (på engelsk). Besøkt 2. mars 2026. 
  77. ^ «UK will allow US to use bases to strike Iranian missile sites, says Starmer». www.bbc.com (på engelsk). 2. mars 2026. Besøkt 2. mars 2026. 
  78. ^ Walker, Peter; correspondent, Peter Walker Senior political (2. mars 2026). «UK ‘took far too long’ to let US use its airbases to attack Iran, Trump says». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 4. mars 2026. 
  79. ^ «Donald Trump must stop soon». The Economist. 5. mars 2026. ISSN 0013-0613. Besøkt 7. mars 2026. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Iran-konflikten_2026&oldid=25681229»