Angklung

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stativ med to bambusrør, to toner. Disse kan holdes i hånden og ristes på (i lengderetningen) eller plasseres i et stativ som vist på bildet under

Angklung er et musikkinstrument som brukes av det sundanesiske folket i Indonesia. Det er en form for bambus håndklokker eller bambus xylofon festet til et bambusstativ.[1]

Bambusrørene er skåret ut til å ha forskjellige tonehøyder når man rister (eller slår) på dem, som på en xylofon eller marimba. Antall rør kan variere fra 2 til orkester-stativer med over 40 toner og mer enn 100 rør. De enkleste variantene holdes i den ene hånden mens man rister med den andre hånden, ristingen får frem den særegne tonen. Hver utøver i et angklung-ensemble spiller vanligvis bare en eller noen få tonehøyder (som man spiller håndklokker), og det krever et bra samspill for å skape en komplette melodier. Men de kan også henge i et bambusstativ slik at spilleren kan riste på en eller to av gangen.[2][1]

Stativ med 8 toner

Angklungene og bambusstativene varierer mye ut fra hvor de kommer fra i Indonesia, tidsperiode de er laget og hvor mange rør de er konstruert for, om man rister eller slår på den. De enkle stativene er bygget for å kunne bæres med seg under seremonier andre for fremføring i orkestre.[3]

Angklung skal allerede vært et utbredt musikkinstrument i hele øygruppen allerede før hinduismen (ca. 3000 år siden). Instrumentet skal ha vært viktig i seremonier under hinduismen. Den eldste angklungen som eksisterer er Angklung Gubrag, laget på 1600-tallet i Bogor. [4]

I 1938 laget Daeng Soetigna en angklung som er basert på den diatoniske skalaen i stedet for den tradisjonelle pélog- eller sléndro-skalaen. Det førte til at populariteten til instrumentet økte og den ble brukt til underholdning og til å akkompagner vestlige instrumenter i et orkester. En av de første fremføringene med angklung i et orkester var i 1955 under Bandung-konferansen. I 1966 åpnet Saung Angklung ("House of Angklung") som er et senter for bevaring og utvikling av instrumentet.[4]

I 2010 ble den indonesiske angklung oppført på UNESCO sin liste mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.

Calung eller Gamelan Gong Kebyar

Innen oppføringen av angklungen på UNESCO sin liste finner man også det nært beslektede instrumentet calung som ligner mer på bambusxylofon og som


lager en treaktig lyd. Calung (Gamelan Gong Kebyar) blir ofte også referert til som ikke bare dette instrumentet men et helt ensemble som bruker flere bambusinstrumenter og også har med sangere og dansere.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «UNESCO - Indonesian Angklung». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 14. november 2022. 
  2. ^ «How to play of Angklung Instrument or Cara Bermain Alat Musik Angklung». Angklung | Angklung Indonesia | Tukang Angklung. Besøkt 14. november 2022. 
  3. ^ «Guide to Angklung | Sound Genetics». soundgenetics.com (engelsk). 30. september 2020. Besøkt 14. november 2022. 
  4. ^ a b «Wonderful Indonesia - Angklung : Harmony in a Bamboo Orchestra». web.archive.org. 28. september 2014. Archived from the original on 28. september 2014. Besøkt 14. november 2022.