Andrzej Stańczyk
| Andrzej Stańczyk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. november 1902 Lubień | ||
| Død | 30. november 1973 Lubień | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Nasjonalitet | Polen | ||
| Gravlagt | Lubień | ||
| Utmerkelser | Gullkors av Ordenen Virtuti Militari Krigskorset Military Cross Legion of Merit | ||
| Troskap | Polen | ||
| Våpenart | Infanteriet | ||
| Tjenestetid | 1919-1946 | ||
| Militær grad | Kaptein, major, oberstløytnant, oberst | ||
| Enhet | 2. legions regiment 5. podhale regiment Den selvstendige Podhalebrigaden 2. polske korps 16 Lwowski Batalion Strzelców | ||
Andrzej Stańczyk (født 28. november 1902 i Lubień, død 30. november 1973 samme sted) var en polsk offiser og oberst i den polske hæren. Han mottok gullkors av Ordenen Virtuti Militari og fikk etter innsats i slaget om Narvik det norske Krigskorset.
I 1919 ble han frivillig i den polske hæren og deltok i den polsk-sovjetiske krig. For heltemot på slagmarken ble han to ganger tildelt Tapperhetskorset (Krzyżem Walecznych). Etter krigen forble han i aktiv tjeneste. Fra 1923 til 1925 deltok han på befalskurs. Den 15. juli 1925 ble han utnevnt til fenrik med ansiennitet av 15. juli 1925 og ble beordret til andre infanteriregiment i Sandomierz.
To år senere ble han forfremmet til løytnant med ansiennitet av 15. juli 1927. I 1928 tjenestegjorde han i grensevakten. Fra 1932 tjenestegjorde han i femte Podhale rifleregiment. Den 27. juni 1935 ble han forfremmet til kaptein med ansiennitet fra 1. januar 1935.
Under invasjonen av Polen i september 1939 var han adjutant for femte Podhale rifleregiment. Etter slaget ved Jaślan led hans enhet store tap og noen dager senere ble den oppløst. Sammen med en liten gruppe soldater flyktet Andrzej Stańczyk først til Ungarn og senere til Frankrike, hvor han sluttet seg til den polske brigaden i Camp Coëtquidan i Bretagne. Han ble beordret til Den selvstendige Podhalebrigaden som kompanisjef.
I april 1940 ble han med sin enhet overført til Norge. I mai og juni 1940 deltok han i slaget om Narvik. I slagene ved halvøya Ankenes utmerket han seg ved ekstraordinær tapperhet, ble forfremmet til major, tildelt det norske Krigskorset og det polske Tapperhetskorset. Innstillingen til det norske Krigskorset omtaler hans innsats slik: «Under angrepet den 28. mai 1940 i Norge gav han sin avdeling et eksempel på koldblodighet og mot. Hans soldater krøp frem og nådde temmelig hurtig fjorden ved Nyborg. Ved en heldig manøver innringet han tyskerne og gjennemførte seirig bataljonens angrep.»[1]
Etter Frankrikes fall reiste han til Storbritannia, og derfra som frivillig til general Władysław Anders polske armé i Sovjetunionen. I perioden fra juli 1943 til oktober 15, var han sjef for 16 riflebataljon Lviv, en enhet i 6. Lvov infanteribrigade. Sammen med 2. polske korps deltok han i slaget om Monte Cassino og slaget ved Ancona. Etter slaget ble han forfremmet til oberstløytnant. I 1944 ble han utnevnt til oberst og kommandant for Pommern infanteribrigade, en funksjon han hadde til 1946.
Stańczyk mottok også legionærgraden av USAs Legion of Merit og Storbritannias Military Cross.
Etter krigen vendte Andrzej Stańczyk tilbake til hjembyen Lubień, hvor han døde 30. november 1973 og ble gravlagt på den lokale kirkegården.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ole Gjems-Onstad: Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 48.