Andrija Mohorovičić
Andrija Mohorovičić | |||
---|---|---|---|
Født | 23. jan. 1857[1][2][3][4] Volosko | ||
Død | 18. des. 1936[1][2][3][4] (79 år) Zagreb[5][6] | ||
Beskjeftigelse | Meteorolog, seismolog, universitetslærer, geolog, geofysiker | ||
Akademisk grad | Ph.d. | ||
Utdannet ved | Karlsuniversitetet i Praha | ||
Barn | Stjepan Mohorovičić | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Jugoslavia Kongeriket av serbere, kroater og slovenere Cisleithania Keiserdømmet Østerrike | ||
Gravlagt | Mirogojkirkegården[7] | ||
Medlem av | Kroatisk akademi for vitenskap og kunst | ||
Arbeidssted | Sveučilište u Zagrebu | ||
Fagfelt | Geofysikk | ||
Andrija Mohorovičić (født 23. januar 1857, død 18. desember 1936) var en kroatisk geofysiker. Han er best kjent for oppdagelsen av Mohorovičićs diskontinuitet (ofte forkortet Moho). Han regnes som en av grunnleggerne av seismologi.[8]
Bakgrunn og oppvekst
[rediger | rediger kilde]Mohorovičić ble født i 1857 i Volosko, en landsby i nærheten av Opatija i daværende Østerrikske keiserdømme. Hans far, som også het Andrija, var opprinnelig fra Rukavac og jobbet som smed, hovedsakelig lagde han ankere. Moren, Marija Poščić, var fra Opatija, og døde rett etter at sønnen Andrija ble født.[9]
Mohorovičić gikk på grunnskolen i Volosko og videregående i Rijeka. 15 år gammel kunne han engelsk, fransk og italiensk, senere lærte han også tysk, tsjekkisk, latin og gammelgresk.[9] 1875-1878 studerte han matematikk og fysikk i Praha, en av hans professorer var Ernst Mach. Etter avsluttede studier hadde han et par lærerjobber i Kroatia. I 1882 ble han forflyttet til den Kongelige sjøfartsskolen i Bakar. I 1883 giftet han seg med kapteinsdatteren Silvija Vernić. Paret fikk fire sønner. Det var i Bakar som Mohorovičić kom i kontakt med og begynte å interessere seg mer for meteorologi.[9]
I 1892 flyttet han til Zagreb der han ble leder for det Meteorologiske observatoriet.
Seismologi
[rediger | rediger kilde]8. oktober 1909 skjedde det et jordskjelv med episenteret i Pokuplje-regionen, 39 km sørøst for Zagreb. Observatoriet han jobbet ved hadde installert en rekke seismografer i tiden før jordskjelvet. Mohorovičić studerte målingene til seismografene, og gjorde nye funn. Han konkluderte med at når seismiske bølger treffer grensen mellom forskjellige typer materiale, reflekteres og refrakteres de, akkurat som lys er når de slår et prisme. Videre at når jordskjelv oppstår forplanter to forskjellige bølger seg gjennom jorden med forskjellige hastigheter. De to bølgetypene er trykkbølger (p-bølger) og skjærbølger (S-bølger). Ved å analysere data fra flere observasjonsposter, konkluderte Mohorovičić med at Jorden har flere lag over en kjerne. Han var den første som etablerte, basert på bevis fra seismiske bølger, diskontinuitet som skiller jordens skorpe fra mantelen. Dette kalles nå Mohorovičićs diskontinuitet, på grunn av kompleksiteten forkortes det til Moho. Ifølge Mohorovičić ville en lagdelt struktur forklare observasjonen av dybder der seismiske bølger endrer hastighet og forskjellen i kjemisk sammensetning mellom bergarter fra jordskorpen og dem fra mantelen. Fra dataene estimerte han tykkelsen på det øvre laget (skorpen) til å være 54 km. Vi vet i dag at jordskorpen ligger 5–9 km under havbunnen og 25–60 km under kontinentene, som føres på tektoniske plater. Etterfølgende studie av Jordens indre bekreftet eksistensen av diskontinuitet under alle kontinenter og hav.
Et krater på månen og en asteroide er oppkalt etter han. En skole i Kroatia og et kroatisk marineskip er også oppkalt etter ham.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Andrija Mohorovicic, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Andrija-Mohorovicic, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 41535[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Croatian Biographical Lexicon, Hrvatski biografski leksikon ID 11946[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Мохоровичич Андрей, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gradska groblja Zagreb, «Tražilica pokojnika», besøkt 27. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. juni 2013. Besøkt 12. august 2020.
- ^ a b c Gfz.hr - Andrija Mohorovičićs minnesrum, utställningslokal (hr)