Hopp til innhold

Andrew Mountbatten Windsor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Andrew Mountbatten Windsor
FødtAndrew Albert Christian Edward Mountbatten-Windsor
19. feb. 1960[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (65 år)
Buckingham Palace[5]
BeskjeftigelseHelikopterpilot, marineoffiser, sosietetsperson, marineflyver Rediger på Wikidata
Embete
  • Special Representative for International Trade and Investment (2001–2011)
  • medlem av Overhuset (1986–1999)
  • Lord High Commissioner to the General Assembly of the Church of Scotland (2007–)
  • Counsellor of State (1981–)
  • Hertug av York (1986–2025) Rediger på Wikidata
Utdannet vedBritannia Royal Naval College
Heatherdown Preparatory School
Lakefield College School (1977–1977)
Gordonstoun (1973–)
EktefelleSarah Ferguson (1986–1996; bryllupssted: Westminster Abbey, avslutningsårsak: skilsmisse, tema for: wedding of Prince Andrew and Sarah Ferguson)[6][7]
Partner(e)Koo Stark
FarPhilip, hertug av Edinburgh[6][8]
MorElizabeth II[6][8]
SøskenCharles III av Storbritannia (familierelasjon: eldre bror)[6]
Anne av Storbritannia (familierelasjon: eldre søster)[6]
Edward, jarl av Wessex (familierelasjon: yngre bror)[6]
BarnBeatrice av York[6][8]
Eugenie av York[8][6]
NasjonalitetStorbritannia[9]
Medlem av
  • Royal Society (2013–; Royal Fellow of the Royal Society)
  • Worshipful Company of Shipwrights
  • The Scout Association
Utmerkelser
9 oppføringer
Storkorsridder av Royal Victorian Order
New Zealand 1990 Commemoration Medal
Hosebåndsordenen (–2025)
Queen Elizabeth II Silver Jubilee Medal
Dronning Elisabeth IIs gulljubileumsmedalje
Queen Elizabeth II Diamond Jubilee Medal
Royal Fellow of the Royal Society (2013)[10]
Storkors av St. Olavs Orden[11]
South Atlantic Medal (1982; Rosette)[12]
FyrstehusWindsor
Signatur
Andrew Mountbatten Windsors signatur
Våpenskjold
Andrew Mountbatten Windsor på Commons
Den britiske kongefamilien

Andrew Mountbatten Windsor (født Prins Andrew Albert Christian Edward av Storbritannia og Nord-Irland; 1960) er medlem av den britiske kongefamilien. Han er det tredje barnet og den andre sønnen til dronning Elisabeth II av Storbritannia og prins Philip, hertug av Edinburgh. Han er nummer åtte i arvefølgen til den britiske tronen.[13]

Det britiske kongelige hushold kunngjorde i november 1978 at Andrew skulle bli medlem av Royal Navy året etter. I desember samme år gjennomgikk han forskjellige tester og undersøkelser ved Aircrew Selection Centre, ved London Biggin Hill lufthavn, sammen med ytterligere tester og intervjuer ved HMS Daedalus, og intervjuer ved Admiralty Interview Board. I løpet av mars og april 1979 var prinsen innskrevet ved Royal Naval College Flight, for å få opplæring som pilot. Den 1. september 1979 ble Andrew innrullert ved Britannia Royal Naval College i Dartmouth. Hertugen av York har militær utdannelse fra den britiske marinen, og deltok under Falklandskrigen i 1982 om bord på HMS «Invincible».[14]

Falklandsøyene var en britisk oversjøisk territorium, som Argentina ønsket kontroll over. De invaderte øyene den 2. april 1982, noe som førte til Falklandskrigen. HMS «Invincible» var et av de to britiske operative hangarskipene som var tilgjengelige på den tiden. Mot slutten av konflikten vendte «Invincible» og prins Andrew tilbake til Portsmouth. Mot slutten av 1983 ble han overført til RNAS Portland, og fikk blant annet opplæring til å fly Westland Lynx. Den 1. februar 1984 ble han forfremmet til rang som løytnant. Prins Andrew tjenestegjorde om bord på HMS Brazen som pilot frem til 1986. Han ble forfremmet den 19. februar 2010, på sin 50-årsdag, til kontreadmiral. Fem år senere ble han forfremmet til viseadmiral.[15]

23. juli 1986 giftet han seg med Sarah Ferguson i Westminster Abbey i London. De ble separert i 1992, og skilt i 1996.[14] Sammen fikk de to døtre: Prinsesse Beatrice (født 8. august 1988) og prinsesse Eugenie (født 23. mars 1990)

Andrew ble i 1988 tildelt storkors av St. Olavs Orden.[16]

20. november 2019 valgte han å trekke seg fra offisielle oppdrag i «overskuelig fremtid» etter flere negative reaksjon som følge av et TV-intervju for BBC Newsnight som ble sendt 16. november 2019. Intervjuet omhandlet i hovedsak beskyldninger mot ham for seksuelle overgrep og hans forbindelser til den domfelte seksualforbryteren Jeffrey Epstein.[17]

I januar 2022 kjempet han mot et søksmål fra Virginia Giuffre som hevder at Prins Andrew begikk seksuelle overgrep mot henne ved tre anledninger i 2001 da hun var 17 år gammel; dette hevder hun var tilrettelagt av Jeffrey Epstein og Ghislaine Maxwell. 13. januar 2022 ville han ikke lenger bære tittelen Hans Kongelige Høyhet. Alle hans kongelige oppdrag ble gitt til andre medlemmer av Kongefamilien. I en uttalelse fra Dronningens hjemmeside stod det: «Etter avtale og med godkjenning av dronningen, har hertugen av Yorks kongelige og militære ærestitler blitt returnert til dronningen. Hertugen vil fortsatt ikke gjøre offentlige opptredener og forsvarer seg i saken som en privat borger.»

Biografiforfatter og kongehistoriker Andrew Lownie hevdet i 2025, i en podcast[a] av avisen Daily Mail, at Andrew en gang fikk 40 prostituerte sendt til sitt femstjerners hotell i løpet av fire dager under en reise til Bangkok.[18][19][20]

I 2025 ble han fratatt prinsetittelen og sine adelige titler.[21][22][23][24] Han mister imidlertid ikke sin plass i arverekken, noe som ville krevd en lovendring.[25]

Stamtavle

[rediger | rediger kilde]
16. Christian IX av Danmark
8. Georg I av Hellas
17. PrinsesseLouise of Hesse-Kassel
4. Andreas av Hellas og Danmark
18. Konstantin Nikolajevitsj av Russland
9. Storhertuginne Olga Konstantinova av Russland
19. Alexandra av Sachsen-Altenburg
2. Philip av Hellas og Danmark
20. Alexander av Hessen-Darmstadt
10. Louis Mountbatten, 1. marki av Milford Haven
21. Grevinne Julia Hauke
5. Alice av Battenberg
22. Ludvig IV, storhertug av Hessen-Darmstadt
11. Viktoria av Hessen-Darmstadt
23. Alice av Storbritannia
1. Andrew Mountbatten Windsor
24. Edvard VII av Storbritannia
12. Georg V av Storbritannia
25. Prinsesse Alexandra av Danmark
6. Georg VI av Storbritannia
26. Frans av Teck
13. Prinsesse Mary av Teck
27. Mary Adelaide av Cambridge
3. Elisabeth II av Storbritannia
28. Claude Bowes-Lyon, 13. jarl av Strathmore og Kinghorne
14. Claude Bowes-Lyon, 14. jarl av Strathmore og Kinghorne
29. Frances Dora Smith
7. Elizabeth Bowes-Lyon
30. Charles Cavendish-Bentinck
15. Cecilia Cavendish-Bentinck
31. Caroline Louisa Burnaby

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Podcasten «Deep Dive - The fall of the house of York: Entitled», ca 16:34 fra starten av episoden

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1960[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, oppført som Andrew, Munzinger IBA 00000016964, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00000259, oppført som Prince Andrew of Great Britain and N-Ireland[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.telegraph.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f g h Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage person ID p10071.htm#i100707, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Companies House, person-ID på Companies House pQMwMmRIzRjCH2szaABxdJNXu9g, besøkt 13. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ web.archive.org, besøkt 30. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Caroline Davies, «Andrew allowed to keep Falklands medal despite losing royal and military titles», verkets språk britisk-engelsk, ISSN 0261-3077, utgitt 5. november 2025, besøkt 5. november 2025[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ «Succession». www.royal.uk. 17. mars 2016. Besøkt 5. mai 2016. 
  14. ^ a b «Prince Andrew ends navy career» (på engelsk). BBC News. 30. juli 2001. Besøkt 6. juni 2013. 
  15. ^ Low, Valentine (12. februar 2015). «Queen makes Prince Andrew a vice admiral». www.thetimes.com (på engelsk). Besøkt 6. november 2025. 
  16. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer - Det norske kongehus». Besøkt 13. oktober 2024. 
  17. ^ Quinn, Ben (20. november 2019). «Prince Andrew to step back from public duties 'for foreseeable future'». The Guardian. 
  18. ^ Emily Crane (31. oktober 2025). «Disgraced ex-Prince Andrew had 40 prostitutes brought to Thailand hotel on taxpayer-funded trip, biographer says» (på engelsk). New York Post. Besøkt 5. november 2025. 
  19. ^ Limited, Bangkok Post Public Company (1. november 2025). «Andrew ‘had 40 prostitutes brought to Bangkok hotel’». Bangkok Post (på engelsk). Besøkt 6. november 2025. 
  20. ^ The Fall Of The House Of York: Entitled | Deep Dive. 29. oktober 2025. Besøkt 6. november 2025. 
  21. ^ «King officially strips Andrew of prince title». BBC News (på engelsk). 6. november 2025. Besøkt 7. november 2025. 
  22. ^ Kvien, Elise; Torkelsen, Einar (17. oktober 2025). «Prins Andrew gir fra seg kongelige titler». VG (på norsk). Besøkt 1. november 2025. 
  23. ^ Muladal, Ane; Muri, Karin; Elgaaen, Vilde; NTB (30. oktober 2025). «Andrew mister prinsetittelen». VG (på norsk). Besøkt 1. november 2025. 
  24. ^ NTB, Foto: Toby Melville / Reuters / (31. oktober 2025). «Fallet er uten sidestykke. Derfor hadde ikke kong Charles noe valg.». www.aftenposten.no. Besøkt 1. november 2025. 
  25. ^ Bugge, Stella; Aase, Kari Aarstad (1. november 2025). «Andrew fjernes ikke fra arverekken til tronen». VG (på norsk). Besøkt 1. november 2025. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Arvefølgen til den britiske tronen
8. 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Andrew_Mountbatten_Windsor&oldid=25441508»