Andrew Harclay, 1. jarl av Carlisle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Våpenskjoldet til Andrew Harclay

Andrew Harclay eller Hartley (anglifisert fra Andreas de Harcla), jarl av Carlisle (født ca. 1276, død 1323) var en viktig engelsk militærleder i grenseområdene mot Skottland i løpet av regimet til kong Edvard II av England.

Født en gang rundt 1276, som sønn av Michael de Harcla på det området som skulle komme til å bli Hartley Castle, ble en av kommandantene av de engelske styrkene for kong Edvard II i slaget ved Bannockburn i 1314 og ble derfor også forfremmet til ridder.

I 1315 var Andrew Harclay sheriff av Cumberland og fordrev Skottlands konge Robert Bruce fra en beleiring av Carlisle, for øvrig den eneste mann som noen gang greide å beseire Robert Bruce i en form for militært sammenstøt etter 1308. Mer bemerkelsesverdig var hans seier i 1322 da han beseiret de opprørske styrkene til Thomas, jarl av Lancaster i slaget ved Boroughbridge hvor han benyttet bueskyttere med langbue på en innovativ måte. Året etter ble det opprettet et jarldømme for ham, jarldømmet av Carlisle, og ble utnevnt til vokter av de nordlige områdene.

Den 13. oktober 1322 var han også tilstede i slaget ved Old Byland hvor skottene beseiret engelskmennene og jagde kong Edvard på flukt. I tiden etter slet engelskmennene med å forsvare de nordlige områdene mot skotske hærtokt og herjinger over grensen. Øyensynlig besluttet Andrew Harclay å ta saken i egne hender og fikk i stand et møte med Robert Bruce eller dennes utsending for å foreslå en våpenhvile. Han hadde sannsynligvis ærefulle hensikter, og resultatet ble heller ikke urimelig, men kong Edvard kunne ikke dømme det som noe annet enn forræderi. Andrew Harclay ble arrestert, og dømt til Hengning, trekking og kvartering, noe som ble utført den 3. mars 1323.

Også hans bror John ble henrettet, men hans sønn, også kalt for John, overlevde. Hans søster Sarah ba kongen om å få hans oppdelte kropp samlet sammen fra de ulike delene av landet som de var blitt sendt til: Carlisle Castle, Newcastle-upon-Tyne, York, Shrewsbury og hodet fra London Bridge slik at hun kunne få ham bisatt i kirkelig regi.

Hans jarldømmet ble nedlagt, men ble gjenreist for en annen familie i 1622.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]