Andrew Harclay, 1. jarl av Carlisle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Våpenskjoldet til Andrew Harclay

Andrew Harclay eller Hartley (anglifisert fra Andreas de Harcla), jarl av Carlisle (født ca. 1276, død 1323) var en viktig engelsk militærleder i grenseområdene mot Skottland under kong Edvard II av Englands regime.

Han ble født en gang rundt 1276 på området som skulle komme til å bli Hartley Castle, var sønn av Michael de Harcla og ble en av kommandantene over de engelske styrkene for kong Edvard II i slaget ved Bannockburn i 1314, og derfor slått til ridder.

I 1315 fordrev Andrew Harclay som sheriff av Cumberland Skottlands konge Robert Bruce fra en beleiring av Carlisle. Slik ble han for øvrig den eneste mann etter 1308 som noen gang greide å beseire Robert Bruce i noen form for militært sammenstøt. Mer bemerkelsesverdig var hans seier i 1322 over de opprørske styrkene til Thomas, jarl av Lancaster i slaget ved Boroughbridge, hvor han benyttet bueskyttere med langbue på en innovativ måte. Året etter ble det opprettet et jarldømme for ham, jarldømmet av Carlisle, og han ble utnevnt til vokter av de nordlige områdene.

Den 13. oktober 1322 var han også tilstede i slaget ved Old Byland hvor skottene beseiret engelskmennene og jagde kong Edvard på flukt. I tiden etter slet engelskmennene med å forsvare de nordlige områdene mot skotske hærtokt og herjinger over grensen. Øyensynlig besluttet Andrew Harclay å ta saken i egne hender, og fikk i stand et møte med Robert Bruce eller dennes utsending for å foreslå en våpenhvile. Han hadde sannsynligvis ærefulle hensikter, og resultatet ble heller ikke urimelig, men kong Edvard kunne ikke bedømme det som noe annet enn forræderi. Andrew Harclay ble arrestert, og dømt til hengning, trekking og kvartering, noe som ble utført den 3. mars 1323.

Også hans bror John ble henrettet, men hans sønn, også kalt John, overlevde. Hans søster Sarah ba kongen om å få hans oppdelte kropp samlet sammen fra de ulike delene av landet de var blitt sendt til: Carlisle Castle, Newcastle-upon-Tyne, York, Shrewsbury og hodet fra London Bridge, slik at hun kunne få ham bisatt i kirkelig regi.

Hans jarldømme ble nedlagt, men gjenreist for en annen familie i 1622.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]