Andrej Razumovskij
Andrej Kirillovitsj Razumovskij (russisk: Андрей Кириллович Разумовский), født 4. november (g.s.: 22. oktober) 1752 i Grukhov, død 24. september (g.s.: 11. september) 1836 i Wien) var en russisk fyrste og diplomat.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Andrej Razumovskij var sønn av marskalk Kirill Razumovskij, den siste hetman over zaporizjakosakkene, og av Katarina Narysjkina, en kusine av keiserinne Elisabeth av Russland. Han var også brorsønn av Aleksej Grigorievitsj Razumovskij, kalt «nattens keiser». Han fikk utdannelse hjemme av strassburgeren Ludwig Heinrich von Nicolay.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Razumovskij viet seg først til sjøkrigstjenesten for Russland, og tjenestegjorde på britiske skip og deltok på sjøslaget ved Chios mot tyrkerne.
Han gikk over til diplomatiet og ble sendt til Venezia og Napoli. Fra 1783 var han i København og i 1787 ble han envoyé i Stockholm. I Sverige knyttet han forbindelser med de misnøyde.
Da Gustav IIIs krigsplaner begynte å avtegne seg, leverte Razumovskij 18. juni 1788 til riksråd Johan Gabriel Oxenstierna. Kong Gustav III svarte med å bryte den diplomatiske forbindelsen med Russland. Razumovskij ble bedt om å forlate Stockholm innen åtte dager, men ble værende helt til 11. august.
I 1793 ble Razumovskij sendebud i Wien, der han ble Ludwig van Beethovens beskytter.
Han var også sterkt fiendtlig mot Frankrike og Napoleon I.
Fra 1808 til 1816 underholdt Rasumowsky den første profesjonelle strykekvartett med Ignaz Schuppanzigh som primarius.[trenger referanse] Det opptrådte til å begynne med utelukkende i private foranstaltninger, men senere også offentlig. Etter brannen i Palais Rasumofsky den 31. desember 1814 ble den oppløst.
I 1815 ble han utnevnt til fyrste.
I alderdommen antok han den romersk-katolske lære.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Johann Heinrich Schnitzler: Fürst Kyrillowitsch Rasumowsky. Ein Fragment aus der russischen Diplomatie, in: Historisches Taschenbuch, hrsg. von Friedrich von Raumer, 4. Folge, Jg. 4, Leipzig 1863
- Constant von Wurzbach: Rasumowsky, Andreas Kyrillowitsch in Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich], Band 25. Wien 1868, S. 6 ff.
- Lulu Gräfin Thürheim: Mein Leben. Erinnerungen aus Österreichs grosser Welt 1788–1852 (a. d. Frz., hrsg. v. René van Rhyn), 4 Bände, München: G. Müller 1913 f.
- Wenda Focke: Geborgtes Leben. Andrej Kirillowitsch Rasumofsky. Diplomat, Liebhaber, Mäzen, Biographischer Roman, Berlin: Oberbaum 2005
- Klaus Martin Kopitz: Die frühen Wiener Aufführungen von Beethovens Kammermusik in zeitgenössischen Dokumenten (1797–1828), in: Beethovens Kammermusik, hrsg. von Friedrich Geiger und Martina Sichardt (= Das Beethoven-Handbuch, hrsg. von Albrecht Riethmüller, Band 3), Laaber 2014, S. 165–211
- Razumovskij i Nordisk familjebok (2. utgave, 1915)
|
