Andrej Razumovskij
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Andrej Razumovskij | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. november 1752[1][2] St. Petersburg, Hlukhiv[3]  | ||
| Død | 23. september 1836[1][4] (83 år) Wien[5][4][6] | ||
| Ektefelle | Maria Elisabeth von Thun und Hohenstein (1787–1806) |
||
| Far | Kirill Razumovskij |
||
| Mor | Katerina Ivanovna Razumovskaja |
||
| Søsken | 7 oppføringer
Alexey Kirillovich Razumovskiy, Grigory Razumovsky, Pietr Razoumovski, Lev Kirillovich Razumovsky, Ivan Razumovskij, Natalia Zagryazhskaya, Anna Kirillovna Razumovskaya
|
||
| Utdannet ved | Universität Straßburg, Université de Strasbourg |
||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, offiser |
||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet |
||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Sankt Aleksander Nevskij-ordenen (1793), 1. klasse av Sankta Annas orden (1799), 2. klasse av Sankt Vladimirs orden (1776), 1. klasse av Sankt Vladimirs orden (1795), Andreasordenen med briljanter (1799), Sankt Stefans orden (1815)
|
||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Andrej Kirillovitsj Razumovskij (russisk: Андрей Кириллович Разумовский), født 2. november (g.s.: 22. oktober) 1752 i Grukhov, død 23. september (g.s.: 11. september) 1836 i Wien) var en russisk fyrste og diplomat.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Andrej Razumovskij var sønn av marskalk Kirill Razumovskij, den siste hetman over zaporizjakosakkene, og av Katarina Narysjkina, en kusine av keiserinne Elisabeth av Russland. Han var også brorsønn av Aleksej Grigorievitsj Razumovskij, kalt «nattens keiser». Han fikk utdannelse hjemme av strassburgeren Ludwig Heinrich von Nicolay.
Razumovskij viet seg først til sjøkrigstjenesten for Russland, og tjenestegjorde på britiske skip og deltok på sjøslaget ved Khíos mot tyrkerne.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Johann Heinrich Schnitzler: Fürst Kyrillowitsch Rasumowsky. Ein Fragment aus der russischen Diplomatie, in: Historisches Taschenbuch, hrsg. von Friedrich von Raumer, 4. Folge, Jg. 4, Leipzig 1863
- Constant von Wurzbach: Rasumowsky, Andreas Kyrillowitsch in Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich], Band 25. Wien 1868, s. 6 ff.
- Lulu Gräfin Thürheim: Mein Leben. Erinnerungen aus Österreichs grosser Welt 1788–1852 (a. d. Frz., hrsg. v. René van Rhyn), 4 Bände, München: G. Müller 1913 f.
- Wenda Focke: Geborgtes Leben. Andrej Kirillowitsch Rasumofsky. Diplomat, Liebhaber, Mäzen, Biographischer Roman, Berlin: Oberbaum 2005
- Klaus Martin Kopitz: Die frühen Wiener Aufführungen von Beethovens Kammermusik in zeitgenössischen Dokumenten (1797–1828), in: Beethovens Kammermusik, hrsg. von Friedrich Geiger und Martina Sichardt (= Das Beethoven-Handbuch, hrsg. von Albrecht Riethmüller, Band 3), Laaber 2014, s. 165–211
- Razumovskij i Nordisk familjebok (2. utgave, 1915)
|