Andreas Vollenweider

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Andreas Vollenweider
Andreas Vollenweider.jpg
Født4. okt. 1953[1][2]Rediger på Wikidata (67 år)
ZürichRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Komponist, sanger, jazzmusikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet SveitsRediger på Wikidata
Utmerkelser Grammy Award for Best New Age Album (1987)Rediger på Wikidata

Andreas Vollenweider (født 4. oktober 1953 i Zürich) er en sveitsisk musiker og forfatter. Hans hovedinstrument er egendesignet elektro-akustisk harpe, men han spiller også flere andre instrumenter, blant annet gitarer og keyboards.

Vollenweiders far Hans Vollenweider (1918 -1993) var en komponist og en av Europas ledende organister. Andreas Vollenweider vokste opp i kunstnerisk mangfoldige omgivelser, og han ble en selvlært multiinstrumentalist. 22 år gammel begynte han å spille harpe, og han utviklet en egen spilleteknikk. Han framstilte instrumentet etter egne behov, og slik oppsto den elektro-akustiske harpen.

Deretter komponerte Vollenweider musikk for film-, teater- og fjernsynsproduksjoner. I 1970-årene spilte han sammen med René Bardet i ensemblet Poesie und Musik. De satte musikk til dikt av Heinrich Heine og François Villon.

Hans første soloalbum, Eine Art Suite in XIII Teilen, ble utgitt i Sveits i 1979. Det regnes som «Vollenweider-soundens vugge».

I 1984 hadde hans album White Winds suksess på de amerikanske hitlistene i kategoriene pop, klassisk og jazz. I 1987 ble Andreas Vollenweider den første sveitser som vant den amerikanske Grammy-prisen, for albumet Down to the Moon.

Solomusikken til Andreas Vollenweider ligger i spenningsfeltet mellom jazz og såkalt new age, men har også elementer av pop og klassisk. Musikken hans er for det meste instrumental, men han har også samarbeidet med flere kjente vokalister, blant annet Bobby McFerrin, Carly Simon, Luciano Pavarotti og Ladysmith Black Mambazo.

Etter utgivelsen av albumet Air i 2009 var det stille fra Vollenweider frem til 3. oktober 2020, da et nytt album ved navn Quiet Places ble utgitt. Albumet inneholder 10 tematiske improvisasjoner, hvor Andreas Vollenweider spiller harpe sammen med cellospilleren Isabel Gehweiler og Walter Keiser på trommer.

Den 1. februar i 2021 ga Vollenweider ut sin første roman, "Im Spiegel der Venus" (I Venus' Speil).

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Vollenweider, Bardet, Valentini (Lyrik und Musik): Heinrich Heine – ein neues Lied (1976)
  • Vollenweider, Bardet, Valentini (Poesie und Musik): François Villon (1976)
  • Vollenweider, Bardet, Valentini (Poesie und Musik): Heinrich Heine – Ich kann nicht mehr die Augen schließen (1977)
  • Eine Art Suite in XIII Teilen (1979)
  • Behind the Gardens, Behind the Wall, Under the Tree... (1981)
  • Caverna Magica (1983)
  • White Winds (1984)
  • Down to the Moon (1986)
  • Dancing with the Lion (1989)
  • Traumgarten- Garden of Dreams (1990) (først kun utgitt i Sveits)
  • Book of Roses (1991)
  • Eolian Minstrel (1993)
  • Andreas Vollenweider and Friends: Live 1982-1994 (1994)
  • Kryptos (1997)
  • Cosmopoly (1999)
  • The Essential Andreas Vollenweider (2000) (beste av)
  • Vox (2004)
  • The Essential (2005)
  • Magic Harp (2005) (best of, USA-/Canada-utgivelse)
  • The Storyteller (2005) best of, Europa-utgivelse)
  • Midnight Clear (2006) med Carly Simon
  • Andreas Vollenweider & Friends, 25 years live, 1982 – 2007, dobbel CD 2007
  • Air (2009)
  • Quiet Places (2020)

Musikkvideoer[rediger | rediger kilde]

  • The Storyteller (2005) (sammenstilning, inkludert bonus DVD med utdrag fra historiske konserter 2005
  • The Magical Journies of Andreas Vollenweider, dobbel DVD med bortimot fire time konsertmusikk, dokumentarer, intevjuer, video, og annet 2006
  • The Magical Journeys (2007) 25 år live. Nesten 4 timer med live konserter, intervjuer, dokumentarer, musikkvideoer ...

Romaner[rediger | rediger kilde]

  • Im Spiegel der Venus (2021)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018417, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id vollenweider-andreas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]