Andreas Bugge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Andreas Bugge
Født24. jan. 1859[1]Rediger på Wikidata
Larvik
Død16. des. 1945[1]Rediger på Wikidata (86 år)
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Andreas Fredrik Bugge (født 24. januar 1859, død 16. desember 1945) var en norsk arkitekt og professor i bygningslære.

Etter praktisk utdannelse som murer og arkitektstudier i Berlin[2] virket Bugge 1884–95 som praktiserende arkitekt i Berlin, Larvik, Skien og Sundsvall. I sistnevnte by oppførte han en rekke hus etter ødeleggende brann. Fra 1895 var han byggeleder ved flere store byggeprosjekter i Norge, blant annet ved oppførelsen av Rønvik Asyl i Bodø, Norges Banks nybygg i Kristiania og Norges tekniske høgskole i Trondheim. Da høyskolen åpnet i 1910, ble Bugge professor i bygningslære og var det til 1929. I professorvirket drev Bugge banebrytende forskning på bygningsmaterialer, særlig med hensyn til temperaturisolerende og fuktabsorberende egenskaper. Resultater av disse arbeidene ble utgitt i bokform.

I Trondheim bidro Bugge ved ombyggingen av Rotvold Asyl i 1920-årene.[3] I likhet med mange arkitekter tegnet han sin egen bolig, og han tegnet bolig og atelier for billedhuggeren Nic Schiøll.[4] For øvrig tegnet han i perioden 1915–1932 en rekke villaer i Trondheim, særlig på Singsaker, så som Tidemands gate 11, 15, 17, 22, 24 og 25 og Nedre allé 18.[5]

Bugge arbeidet også med kirker. Fra 1903 overtok han som utførende arkitekt for Øvre Vang kirke ved Johan Meyers sykdomsforfall, og han omarbeidet i den forbindelse Meyers tegninger. (Waldemar Hansteen overtok prosjektet da Bugge flyttet til Trondheim i 1905.)[6] I 1937 arbeidet han med undersøkelse av Holtålen stavkirke.[4]

Bugge hadde en rekke tillitsverv og medlemskap i foreninger knyttet til arkitektvirket. Han var formann i Norsk Ingeniør- og Arkitektforening, Nordenfjeldske Arkitektforening og den antikvariske foreningen Det gamle og nye Trondhjem, og han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og æresmedlem i Trondhjems Arkitektforening.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Husbygningslære (Aschehoug, 1918)[7]
  • Amerikas små hjem, deres planlegging, konstruksjon og utførelse (Grøndahl, 1927)[8]
  • Forsøkshuser opført ved Norges Tekniske Høiskole, Trondhjem (F. Bruns bokhandels forlag, 1922)[9]
  • Varme og billige boliger. Resultat av forsøk med veggkonstruksjoner m.v. og materialer, utført ved Norges tekniske høiskole 1919–1931 (Grøndahl, 1932)[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID cd9f2dc7-af69-4d42-b688-8e92bc9c848a, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Trond Dancke (2000). Norske arkitekter før 1914. Norsk arkitekturmuseum. s. 14. ISBN 82-91773-06-8. 
  3. ^ Sinnssykehuseasylenes virksomhet 1929 (PDF). Oslo: Medisinaldirektøren. 1931. 
  4. ^ a b Andreas Bugge i Norsk kunstnerleksikon
  5. ^ Helge Solberg og Torgeir Suul, red. (1999). Arkitektur i 1000 år. En arkitekturguide for Trondheim. Trondheim: Trondhjems arkitektforening. s. 136, 137, 250, 252, 253. ISBN 82-995433-0-4. 
  6. ^ Oddvar Dufseth og Bjørn O. Narverud (2007). Øvre Vang kirke 1907–2007. Vang menighetsråd. s. 23, 25, 43–45. ISBN 978-82-9975630-3. 
  7. ^ Versjon på Bokhylla.no
  8. ^ Versjon på Bokhylla.no
  9. ^ Versjon på Bokhylla.no
  10. ^ Versjon på Bokhylla.no

Litteratur[rediger | rediger kilde]