Andre verdenskrig i Romania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Fram til 1938 var Romania et kongerike. Det fantes også mange politiske partier som innbyrdes var voldelige og kjempet mot parlamentets vedtatte demokrati. Særlig kommunister og legionærer var med i denne opposisjonen. Det førte til at Romania skiftet 25 regjeringer mellom 1928 og 1938.

Grunnloven fra 1923 ga kongen mulighet til å legge ned parlamentet og organisere nyvalg.

I 1938 ble en ny grunnlov vedtatt,[1] som ga all makten til Kong Carol II, parlamentet eksisterte bare på papiret og bare ett parti ble tillatt, det såkalte Frontul Renașterii Naționale (Nasjonal gjenoppbyggingsfront).[2]

De diktatoriske metodene som Carol II tok i bruk slo feil, og kunne ikke forhindre at grensene ble forandret.[3] På denne måten mistet Romania 43 492 km² med en befolkning på sirka 2 667 000 mennesker til Ungarn,[4] og førte til at kongen abdiserte høsten 1940,[5] etter først å ha utnevnt Ion Antonescu til statsminister.[6] Ion Antonescu dannet regjering av folk som støttet ham og av legionærene som på den tiden var ledet av Horia Sima.[7] Det var fordi de to viktigste gamle partiene, Det Nasjonale Bondepartiet og Det Nasjonale Liberalpartiet, nektet å samarbeide.[8] Gjennom en lov undertegnet av den neste kongen, Mikael I, ble Romania erklært som «Legionær Nasjonalstat».[9]

I 1941 begynte enheter fra den tyske og den rumenske hær kampen i øst mot Sovjetunionen, for å ta tilbake Bessarabia og Bukovina fra denne. Det klarte de, og etterpå ba Hitler Antonescu om å fortsette over elven Dnestr, som var én av grensene mot Sovjetunionen før krigen. Antonescu ba hæren om å gå videre over Dnestr fordi Hitler hadde lovet ham å hjelpe Romania med å få tilbake den delen av Transilvania som Romania hadde mistet som krigsbytte til Ungarn, en av Tysklands allierte.[10]

I løpet av Antonescus styre bidro Romania til Tysklands krigsøkonomi: olje, matvarer og industrielle produkter. Selv om Romania og Ungarn nå var allierte, var ikke Antonescus styre vennlig innstilt mot Ungarn på grunn av at Ungaria beholdt en del av Transilvania.

Carol II begynte og Antonescu fortsatte jødeforfølgelsen i Romania.[11]

I 1942 ble overbevist av de sovjetiske troppers kamper rundt Stalingrad om at Tyskland kom til å tape krigen, og i begynnelsen av 1944 hadde Romanias økonomi falt i grus på grunn av krigsgjelden til Tyskland.

23. august 1944 lovet kong Mikael at han skulle tvinge Antonescu til å gi opp makten hvis Antonescu skulle nekte å undertegne våpenstillstanden med De allierte. Han nektet, og derfor avsatte kong Mikael Antonescu og fikk ham arrestert.[12] Samme kveld hevdet kong Mikael at Romania var igjen blitt et demokratisk land og at landet skulle begynne fra dette øyebliket å kjempe mot Tyskland.

Romania fikk den delen av Transilvania som ble gitt Ungarn tilbake etter mange kamper men den måtte gi opp Bukovina og Bessarabia, som var en del av Sovietunionen i mange år under navnet Republikken Moldova.

Siden kong Mikael I var imot at kommunismen skulle få fotfeste i Romania, ble han tvunget å abdisere og reise i eksil til Sveits den 30. desember 1947.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «CONSTITUTIA din 27 februarie 1938». www.monitoruljuridic.ro. Besøkt 20. mai 2016. 
  2. ^ «8.6 Decret-lege pentru înfiinţarea Frontului Renaşterii Naţionale». ebooks.unibuc.ro. Besøkt 20. mai 2016. 
  3. ^ Cornelius, Deborah S. (1. januar 2011). Hungary in World War II: Caught in the Cauldron (engelsk). Fordham Univ Press. ISBN 9780823233434. 
  4. ^ Dhondt, Pieter (28. oktober 2014). University Jubilees and University History Writing: A Challenging Relationship (engelsk). BRILL. ISBN 9789004265073. 
  5. ^ Publications, Europa (2. september 2003). A Political Chronology of Europe (engelsk). Routledge. ISBN 9781135356873. 
  6. ^ Tragedy of Karoly - a Story from Hungary (engelsk). Lulu.com. 1. januar 2012. ISBN 9781447796183. 
  7. ^ Fischel, Jack R. (17. juli 2010). Historical Dictionary of the Holocaust (engelsk). Scarecrow Press. ISBN 9780810874855. 
  8. ^ Scurtu, Ioan. Istoria Romanilor de la Carol I la Nicolae Ceausescu (rumensk). Editura Mica Valahie. ISBN 9786068304052. 
  9. ^ «LEGE nr. 550 din 14 septembrie 1940 prin care Statul Roman devine Stat National Legionar». www.monitoruljuridic.ro. Besøkt 20. mai 2016. 
  10. ^ «BBCRomanian.com | Ştiri | Serialul "Ion Antonescu şi asumarea istoriei"». www.bbc.co.uk. Besøkt 20. mai 2016. 
  11. ^ Levy, Richard S. (1. januar 2005). Antisemitism: A Historical Encyclopedia of Prejudice and Persecution (engelsk). ABC-CLIO. ISBN 9781851094394. 
  12. ^ Roper, Stephen D. (2. august 2004). Romania: The Unfinished Revolution (engelsk). Routledge. ISBN 9781135287573. 
  13. ^ «How Communists forced King Michael of Romania out: From the archive, 5 March 1948». the Guardian. 5. mars 2013. Besøkt 20. mai 2016. 

Videre lesning[rediger | rediger kilde]

  • Cristian Craciunoiu; Mark W. A. Axworthy; Cornel Scafes. Third Axis Fourth Ally: Romanian Armed Forces in the European War, 1941—1945. — London: Arms & Armour. — ISBN 1-85409-267-7.
  • David M. Glantz. Red Storm over the Balkans: The Failed Soviet Invasion of Romania, Spring 1944 (Modern War Studies). — Lawrence: University Press of Kansas. — ISBN 0-7006-1465-6.
  • Christopher R. Browning, Les Origines de la Solution Finale, Les Belles Lettres, coll.Histoire, Paris, 2007, ISBN 978-2-251-38086-5
  • (en) Winston Churchill, The second world war, Bantam Books, New-York 1977 ;
  • (en) Documents on German foreign policy 1938-1945, Her Majesty’s stationary office, Londres 1956 ;
  • Catherine Durandin, Histoire des Roumains, Fayard, 1995 ;
  • Grigore Gafenco, Préliminaires de la guerre à l'Est, Paris, Egloff, 1944 ;
  • Nicolette Frank, La Roumanie dans l’engrenage, Elsevier-Sequoia, Paris 1977 ;
  • Ștefan Lache & Gheorghe Țuțui, La Roumanie à la Conférence de la Paix, 1946. Dacia, Cluj 1978 ;
  • (en) Paul Quinlan, Clash over Romania : British and American policies toward Romania 1938-1947, American-Romanian Academy of Arts and Sciences, Oakland 1977.
  • Matatias Carp, Cartea Neagra : le livre noir de la destruction des Juifs de Roumanie, 1940-1944, traduit du roumain par Alexandra Laignel-Lavastine, Denoël, 2009